Musikklærernes dag med flerkulturelt tema

– I år har vi valgt den flerkulturelle skolen som tema. Det er bakgrunnen for at vi har invitert Ole Hamre, musiker, komponist og kunstnerisk leder for musikk- og dansekompaniet Fargespill, sier daglig leder for «Musikk i skolen» Ulrika Bergroth-Plur.

Hun er selv utdannet musikklærer, pianopedagog og dirigent.

Ole Hamres flerkulturelle inkluderingsprosjekt har imponert mange. «Musikk i skolen» ønsker å finne ut av om hans virkemidler for inkludering også kan tas inn i skolen og klasserommet.

I et innlegg i Bergens Tidende skriver Hamre: «Når man skal skape noe sammen med andre mennesker finnes det en suksessformel som er like enkel som den er effektiv: Spør hva de har, i stedet for hva de mangler De 100 barna og ungdommene fra 30 land som fremfører Fargespill-forestillingene står ikke på scenen fordi de skal hjelpes. De står der fordi de trengs. Fordi ingen andre kan gjøre det de gjør. Denne endringen fra problemfokus til ressursfokus gir oppsiktsvekkende resultater. Når folk blir behandlet og betraktet som ressurser, så blir de ressurser.»

Fargespill holder en rekke konserter landet rundt og de åpnet blant annet Utdanningsforbundets landsmøte i Lillestrøm i fjor.

– Vi håper musikklærerne kan lar seg inspirere av Fargespills metode, sier Bergroth-Plur.

Kurset skal holdes på Voksenåsen i Oslo og 80 musikklærere har allerede meldt seg på. Musikk i skolen samarbeider med Utdanningsforbundet og Musikernes fellesorganisasjon om fagdagen.

Arrangeres for andre gang

«Musikklærernes dag» blir i år arrangert for andre gang. «Musikk i skolen» innførte dagen i 2015 som en kilde til inspirasjon, glede og faglig påfyll for alle lærere som underviser i musikk i grunnskolen.

Hovedtyngden av kursdagen ligger på det praktiske, på å fylle verktøykassen med motiverende og relevante opplegg.

Musikklærere fra hele landet skal få anledning til å møtes og ha fullt fokus på eget fag, skape nye nettverk og utveksle erfaringer.

Etterlyser handling fra regjeringen

Regjeringen har, blant annet i forbindelse med Ludviksenutvalgets utredning, understreket viktigheten av å styrke de estetiske fagene i skolen. Men Bergroth-Plur er ennå ikke beroliget.

– Vi har hørt mye om hvor viktig de estetiske fagene er, men fagre ord er ikke nok. Nå må myndighetene følge opp med handling. Det må innføres kompetansekrav for lærere i estetiske fag og det må settes av flere timer til elevene. På våre fagområder er det allerede krise. Spørsmålet er bare om krisen skal bli enda større før myndighetene forstår alvoret og blir nødt til å iverksette tiltak for å snu utviklingen, sier hun.

– Situasjonen er helt prekær. Det samme var den i mitt hjemland, Finland. Der maktet de å snu utviklingen. Vi vet at norske kommuner prioriterer å sende lærerne på etterutdanning i matematikk, naturfag og engelsk fordi myndighetene har prioritert disse fagene.

– Når lærerne ikke etterutdannes, vil færre elever velge valgfag som «sal og scene». Vi vet også at når de estetiske fagene nedprioriteres, så går det ut over elevenes kreativitet og innovativitet. En rekke forskningsrapporter har pekt på at sang, musikk, drama og andre kreative fag har positiv effekt både på språkopplæring, matematikkopplæring og andre teoretiske fag. Men politikerne tør visst likevel ikke å tro på dette helt ennå, sier Bergroth-Plur.

– I "Musikk i skolen" er vi ikke motstandere av at elever lærer seg lesing skriving og regning, men vi kan ikke se at det er noen motsetning mellom de ulike fagområdene. Tvert imot styrker de hverandre. Vi mener at mulighetene til å velge estetiske fag i grunnskolen er med på å motvirke frafall i videregående skole. Rektorer jeg snakker med er enige med oss i det, sier Bergroth-Plur.