Annonse

Arnfinn Rismoen, styreleder i stiftelsen Impigrio og rektor for den danske eliteskolen Mentiqa Nordjylland, "måtte nesten flire" da han fikk avslaget. Foto: Mentiqa-Nordjylland

Stort engasjement omkring skole for evnerike barn

Meningene er delte etter avslaget på søknaden om å få opprette en skole for evnerike barn i Tønsberg.

Annonse

 

Nylig ble det kjent at søknaden om å opprette en skole for begavede barn i Tønsberg er avslått av Utdanningsdirektoratet. Styrelederen i stiftelsen Impigro, som står bak søknaden, er Arnfinn Rismoen. Han arbeider til daglig som rektor ved Mentiqa Nordjylland, en skole for begavede barn i Aalborg i Danmark. Skolen har 110 elever, og for tiden går det fire norske elever ved skolen.

 

– Måtte nesten glise av det

Når Utdanning ber Rismoen om en kommentar til Utdanningsdirektoratets avslag på søknaden, sier han at han nesten måtte glise litt av det.
– Helt oppriktig: De har ikke gjort seg flid med å lese gjennom læreplanene våre. Etter vår oppfatning oppfyller planene Kunnskapsløftet fullt ut, og de inneholder i tillegg flere aspekter vedrørende skolens målgruppe.

– Kommer dere til å anke avslaget?

– Ja, nå påklager vi vedtaket, samtidig som vi fjerner noen av de spesielle læreplanene. Vi kommer til å følge LK-06 slavisk, med vår alternative pedagogikk. I avslaget skrev direktoratet også at de hadde problemer med å lese budsjettet. Det synes jeg også er merkelig, all den tid jeg har hatt to forskjellige autoriserte regnskapsførere til å utarbeide budsjettet. Regnskapsfører og revisor er i gang med å endre budsjettoppsettet etter direktoratets ønsker, og i løpet av denne uka sender vi det inn.

– Hvis jeg sier at den planlagte Tønsberg-skolen kan oppfattes som en «eliteskole», hva svarer du da?

– At det overhodet ikke stemmer. Dette har ikke noe med elitisering å gjøre, det er et viktig supplement til enhetsskolen, til fordel for en liten gruppe elever som har vært tilsidesatt i alle år. Det råder en frykt for at det kommer noen utenfra med et alternativt opplegg man ikke har sett før. I Tønsberg Blad gikk SV-politikeren Olav Sannes Vika  så langt at han kalte avslaget en «gladnyhet». Det synes jeg er drøyt, avslutter Rismoen.

 

«Dagens gladnyhet»

Utdanning slår på tråden til Olav Sannes Vika, som sitter i utvalget for oppvekst og utdanning i Tønsberg.

– I Tønsberg Blad omtalte du Utdanningsdirektoratets avslag som «dagens gladnyhet». Kan du utdype det?

– Generelt kan jeg si at Tønsberg allerede har flere privatskoler, etablering av nok en skole vil bidra til en ytterligere svekkelse av fellesskolen. Én ting er at SV generelt er skeptiske til privatskoler, men denne skolen ser ut til å ha som eneste konsept å samle de barna som foreldrene deres mener er spesielt intelligente, i én skole. Det foreligger en åpenbar fare for at det vil bli en ren eliteskole. Skolen tilbyr etter det jeg kan se ingen pedagogiske alternativer, så på mange måter framstår det som en helt vanlig skole med en privat elitevri: sortering av én type unger, sier Vika.

Han tror det er viktig at disse barna får gå i en normal skole. – Mange særskilt evnerike barn sliter ofte sosialt, og noen har andre tilleggsutfordringer. Skal man jobbe med denne problematikken på en god måte, er det ofte en fordel at man får være sammen med «vanlige» barn. I enhetsskolen går det barn av ulike nasjonaliteter, noen er praktisk flinke, andre er sosialt klønete osv. Jeg tror det er viktig at barn lærer seg å håndtere disse typene ulikhet, sier Vika.

– Søkeren arbeider med å tilpasse søknaden etter direktoratets anmerkninger, blant annet når det gjelder læreplaner og budsjett, og de har signalisert at de vil påklage vedtaket. Har du tro på at de får innvilget søknaden?

– Nei, jeg synes avslaget virket nokså definitivt. Skolen kommer ikke inn under begrepet «profilskole», den tilbyr ingen alternativ pedagogikk, jeg ser ikke at skolen har noen særlig faglig profil utover det at vi vil samle særlige evnerike barn. Utdanningsdirektoratet skal ha ros for at de avslo søknaden, det viser at de følger den friskoleloven vi har, avslutter SV-politikeren.

Ieva Fredriksen, leder i foreningen «Lykkelige barn». Foto: Utdanningsnytt/Torkjell Trædal

Norske elever drar til Danmark

Ieva Fredriksen er leder av foreningen «Lykkelige barn», en støtteforening for begavede barn. Hun vil ikke si så mye om denne konkrete saken, men uttaler seg gjerne generelt om de evnerike barnas behov.

– Jeg har lest at avslaget begrunnes med mangler i læreplanene. Jeg kjenner ikke til detaljene i saken, men jeg synes det er uheldig at man ikke har fått det til denne omgang. I Danmark er det drevet skoler med en lignende modell med gode resultater, og det er ingen tvil om at Norge trenger en skole for evnerike barn. En del av disse barna trenger mye tilrettelegging. Jeg kjenner til flere barn som har tilbrakt kortere eller lengre perioder ved Mentiqa-skolen i Danmark, og de aller fleste har positive erfaringer.

– Burde ikke denne undervisningen kunne integreres i den ordinære undervisningen i grunnskolen?

– Jo, i en ideell verden burde det være slik. Mange skoler viser vilje til å tilrettelegge undervisningen for spesielt evnerike elever. Likevel viser det seg stadig at når skolene ikke har den nødvendige kapasiteten, kompetansen eller ressursene som trengs, holder det ikke med gode intensjoner, sier Fredriksen.

Fredriksen skulle ønske at politikere og regjeringen ville se på denne barnegruppen med større interesse og åpenhet enn de gjør i dag. – Det er satt i gang gode prosesser, ikke minst det regjeringsoppnevnte Jøsendal-utvalget som i høst skal levere sin utredning om høytpresterende elever i den norske skolen. Likevel ser det ut til at vi har en lang vei å gå. Flere i foreningen vår er skuffet over avslaget, og mange synes det er synd at det ikke ble noe av skolen i denne omgang. Fremdeles vil det reise elever fra Norge til Danmark for å gå på lignende skoler, avslutter lederen i «Lykkelige barn».

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________