Nå er også juletreet blitt farlig

Men nå har det altså skjedd! Og jeg som trodde at dette hørte med til det selvsagte fellesstoff som alle som bor i dette landet ville møte i barnehage og skole? Glade jul, hellige jul … Jeg er så glad hver julekveld … O jul med din glede … Deilig er jorden … Nå har vi vaska golvet, nå har vi børi ved …

Men jeg vil nå helst tro at dette må være et arbeidsuhell i en travel og intens førjulstid, men det får man kanskje aldri vite. Nå er det heldigvis flere som har reagert på dette, og derfor vil jeg begynne med å takke. En varm takk går til AP-politikeren og stortingsrepresentanten Trond Giske, tidligere utdanningsminister i en Stoltenberg-regjering. Han har nemlig gitt uttrykk for at det er ”overhysterisk” at noen skoler ber foreldrene svare ja eller nei på om barnet får lov til å gå rundt juletreet ved skoleavslutningen. ”Overhysterisk” var ordet.

En av rektorene forklarer dette med at ”sang av kristne sanger” under arrangement kan ”tendere til religiøst innhold”. Giske våger til og med å si: ”Det er neppe noen som blir indoktrinert av å synge noen julesanger”. Han sier også noe som absolutt burde bekymre dagens skoleledere: ”Det er heller et problem at for mange har glemt hva julen handler om”. Hvor mange skoleledere deler den bekymringen, tro? Hvor mye er vunnet om våre barn og barnebarn blir analfabeter når det gjelder kristne julesanger?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gir også klar beskjed: ”Det er ikke nødvendig å be om foreldres tillatelse til å gå rundt juletre eller utføre helt normale juleting!”

Jeg takker for klar melding! Men burde det være nødvendig?

Jeg er nok en blant mange som er glad for alle lysene vi ser overalt i mørke desember. Hvorfor reise til Syden når det er så lyst her? Det er også en glede å se tente juletrær i nesten alle hus. Jeg er også takknemlig for at vår kristne kulturarv fremdeles preger vårt samfunn på mange måter. Hvis noen er i tvil om det, er det bare å flytte til kulturer som bygger på andre verdier og tradisjoner. Kanskje de mest aktive motstandere av vår kristne kultur skulle gjøre det, da ville nok noen – forhåpentligvis – forstå hvor viktige verdier det er snakk om. Svært få av oss har problemer med å si at ”ja, vi elsker dette landet”, for det er vel nettopp det vi gjør. Og jeg er takknemlig til Bjørnstjerne Bjørnson som ga oss nasjonalsangen; også for disse strofene: ”Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut”. Guds navn er altså også nevnt i denne vakre sangen, men sangen diskvalifiseres vel ikke i barnehage og skole av den grunn. Vi kan vel heller si at den har en bredde der det er rom for alle – også for Gud!

Det er ingen tvil om at Bibelen har betydd ganske mye i landet vårt; de fire evangeliene er unik litteratur, den barmhjertige samaritan bør alle få møte, både i litteraturen og i virkeligheten. Bergprekenen inneholder mye visdom, og hvem har – som Jesus-skikkelsen – inspirert folk til sterkt engasjement og nestekjærlighet på utallige områder? Skuespilleren Rolv Wesenlund sier i et intervju med Frelsesarmeen: ”Det er moro å lese i Bibelen. Det er så mye flott. Salmenes bok. Høysangen. Evangeliene”. Ja, det er også her vi har fått vite at ”Gud er kjærlighet”, og at han som ble sendt fra Gud hin julenatt, kom med favnen full av nåde og sannhet. Og når vår kristne kultur får lov til å preges av kjærlighet, nåde og sannhet, da bør det være mulig – uten frykt – å la barn og unge få del i julesangenes glede og jubel. Deilig er den himmel blå … Det hev ei rose sprunge …Det lyser i stille grender … Jeg synger julekvad …Mitt hjerte alltid vanker … Nå vandrer fra hver en verdens krok … Stille natt, hellige natt …

Jeg gleder meg også over at mange – langt ut over kristne kretser – har kristne verdier bygget inn i sine tanker og holdninger. Mange ser heller ikke mørkt på at barna får del i litt av disse verdiene, og – som sagt – det som har skjedd, må være et arbeidsuhell, det er vanskelig å tenke seg noe annet. Men samtidig har nok det som har skjedd, også inspirert mange til å gi de vakre og stemningsfulle julesangene en større plass. Denne rike arven er mange stolte av og takknemlige for! Derfor kan det passe å slutte med noen vakre ord fra vår alles kjære Rolv Wesenlund: ”Juleevangeliet er ikke noe å være redd for. Det er et budskap og et håp for mennesker som er redde. Vi skal heller være redde for dem som vil hindre folk i å høre juleevangeliet”.

God jul til alle – og nå synger vi som aldri før!

  Les også: – Lærere kan tvinges til å være med på gudstjeneste