Annonse
Magasin
– Noen barn rekker ikke alltid å oppfatte at de er havnet på et nytt sted før foreldrene plutselig er borte, sier pedagog Pia Edsberg i danske Odden vuggestue og børnehave. Derfor er hun opptatt av å fokusere på barna, som Falke (t.h.) og Bastian, og ikke foreldrene ved levering. Foto: Isabella Nielsen
– Noen barn rekker ikke alltid å oppfatte at de er havnet på et nytt sted før foreldrene plutselig er borte, sier pedagog Pia Edsberg i danske Odden vuggestue og børnehave. Derfor er hun opptatt av å fokusere på barna, som Falke (t.h.) og Bastian, og ikke foreldrene ved levering. Foto: Isabella Nielsen

Her er 6 tips til god tilvenning i barnehagen

Foreldrene bør starte med tilvenning fem måneder før barnet begynner i barnehagen, viser ny forskning. Det er utviklet en ny metode for god og gråtfri levering.

Annonse
  • De 6 tipsene får du helt nederst i saken

Du kjenner situasjonen godt: Foreldre som synes det er vanskelig å forlate barnet i barnehagen og gjør alt de kan for å unngå at avskjeden blir gråtkvalt og trist. De lager vinkerutiner, synger lange ha det-sanger, eller puster på ruten og tegner hjerter, som om de skal ut på en lengre reise. Alt sammen i beste mening selvsagt, men resultatet er at avskjeden blir unødvendig lang og enda vanskeligere. Men slik trenger det ikke å være.

For første gang har en rekke forskere ved Aarhus Universitet i Danmark utviklet en metode for at barn og foreldrene skal komme seg gjennom avskjeden på en god måte uten gråt.

 

To uker er ut

En tilvenningsperiode på to uker, som de fleste foreldre bruker for å venne barnet til å gå i barnehagen, er ikke nok for å få barnet til å tilpasse seg, ifølge den nye danske forskningen. Vi bør i stedet starte hele fire til fem måneder før barnet begynner i barnehagen. Det er anbefalingene fra forskningsprosjektet «Barnet i Centrum», der 300 danske barnehager har deltatt.

– Vi ønsket å finne en metode som sikrer barnet en skånsom overgang fra hjem til barnehage, der verken barn eller foreldre gråter når foreldrene går, sier Ole Henrik Hansen. Han er adjunkt ph.d. ved Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse (DPU) på Aarhus Universitet og en av forskerne bak prosjektet. 

Forskeren understreker at det kan ha store negative konsekvenser for barnas trivsel og utvikling, dersom leveringen ikke er godt nok organisert.

– En dårlig start betyr ikke bare at barna har en dårlig formiddag og er mindre mottakelig for å lære. I verste fall kan en dårlig leveringssituasjon forfølge barnet i årevis og gi et negativt inntrykk av hverdagen på institusjoner, sier forskeren.

Pedagog Pia Edsberg i Danmark forteller at foreldrene må skrive ned beskjedene de vil gi de ansatte når de leverer. Så bruker de ansatte tid på barna i stedet for å snakke med foreldrene. Foto: Miriam Lykke Schultz

Pedagog Pia Edsberg i Danmark forteller at foreldrene må skrive ned beskjedene de vil gi de ansatte når de leverer. Så bruker de ansatte tid på barna i stedet for å snakke med foreldrene. Foto: Miriam Lykke Schultz

 

Start tilvenning tidlig

Ifølge Ole Henrik Hansen er den typiske innkjøringsperioden på én til to uker, slett ikke nok for at barnet skal tilpasse seg. På bakgrunn av forskningen anbefaler han i stedet at foreldre allerede fire til fem måneder før barnehagestart tilbringer én time i uken i barnehagen, slik at barnet langsomt blir trygg på stedet.

– En liten investering som er gull verdt, mener Hansen.

– Når barnet først har vent seg til lyder, lukter, personalet og de andre barna behøver det ikke en innkjøringsperiode når det skal starte på ordentlig, sier han. 

 

Hjemmebesøk

Forskerne fant også ut at det kan være en stor fordel at barnehageansatte besøker familien før barnehagestart, slik at barnet ser pedagogene hjemme.

Når foreldre skal levere barnet bør pedagogene være oppmerksomme på det Ole Henrik Hansen kaller for «avleveringsvinduer». Øyeblikket der barnet er klart til å si ha det til foreldrene og hei til pedagogen, samtidig som foreldrene er klare til å slippe barnet.

– Pedagogen skal fange det magiske øyeblikket, der begge parter er klare for avskjeden. Hvis pedagogen lykkes, vil barnet oppfatte situasjonen som trygg, sier Hansen. Det beste er også at barnet selv beveger seg fra foreldrene til barnehagelæreren, enten ved å gå eller krabbe.

 

Tydelig sceneskifte

Faktisk starter forberedelsene til en god avskjed i det øyeblikket barn og foreldre går inn døren til barnehagen, ifølge pedagog Pia Edsberg. Hun er leder i Odden vuggestue og børnehave i Odsherred i Danmark, som er en av institutionene som har vært med i forskningsprojektetet «Barnet i Centrum».

Noen barn rekker nemlig ikke å oppfatte at de er havnet på et nytt sted før foreldrene plutselig er borte. De blir tatt ut av bilen, løftet opp på armen, satt i garderoben og kledd av.

De som kommer tidlig blir, ifølge Edsberg, plassert i tripp-trapp-stolen foran en frokosttallerken, får et klapp på kinnet og et «ha det bra».

– Men når barnet ikke er en aktiv del av det som skjer oppfatter det ikke sceneskiftet fra hjem til barnehage, og dermed kan avskjeden føles som en avvisning, sier Edsberg.

 

Skriver ned beskjeder

Ut fra de nye anbefalingene har barnehagene blant annet laget en fast leveringsrutine. Det betyr at informasjonen foreldrene vil gi de ansatte om morgenen, må de skrive på en egen oppslagstavle til de ansatte. Det kan være at barnet har sovet dårlig. På den måten får barnet mer oppmerksomhet enn foreldrene. Å ta barnets perspektiv har også vært en fordel for pedagogene, opplever Pia Edsberg.

– En hyggelig avskjed gir ikke bare en god dag for barna, men også for oss. Et utrøstelig barn kan tappe oss for energi i flere timer, fordi vi blir følelsesmessig berørt. Ved å sette barnet i sentrum opplever vi færre av disse tilfellene, slik at vi i stedet kan bruke energien på lek og læring, sier Edsberg.

 

Norge bør lære av Danmark

May Britt Drugli er begeistret for den danske forskningen og mener at norske barnehager og småbarnsforeldre bør lytte til den.

Hun er professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Det medisinske fakultet ved NTNU.

 

Tre dager ikke nok

– De danske forskningsresultatene viser jo tydelig at de tre dagene som norske barnehager bruker på små barns tilvenning ikke er nok, sier professoren, som har forsket på barn og kortisol i forbindelse med barnehagestart.

Professoren sier at internasjonal forskning viser at små barn har et svært høyt stressnivå to uker etter at foreldrene slutter å være sammen med barnet i barnehagen.

– Samtidig viser forskning at én tilknytningsperson letter små barns tilvenning. Det hjelper også barnet at det er fleksibelt hvor mange dager foreldrene kan være med barnet i barnehagen, forklarer Drugli. Hun synes det er veldig positivt at det nå kommer mer forskning på små barns tilvenning.

– Det er en viktig overgang, og barnas behov må være i fokus for de rutinene som etableres. Jeg har stor tro på den danske modellen, og jeg håper den kan inspirere norske barnehager, sier professoren.

 

6 tips til en god tilvenning i barnehagen

Her er forskernes anbefalinger.

1. Start innkjøringen tidlig 

Allerede 4–5 måneder før barnet starter tilvenningsperioden bør barnet ha mulighet til å besøke barnehagen en gang i uken.  Pedagogene kan også besøke barnet hjemme.

2. Bruk overgangsobjekter 

La barnet ha med et bilde av familien og hjemmet sitt i barnehagen. Omvendt kan barnet også få et bilde av barnehagen og de ansatte med seg hjem. 

3. Iscenesett avleveringen 

Sørg for å ha nok tid til levering. Den barnehageansatte som tar imot kan sette seg på gulvet, slik at barnet selv har mulighet til å gå fra foreldrene til den ansatte når det er klar. På den måten føler barnet at det selv er med på å bestemme når det skal leveres.

4. Vis innlevelse 

Det er viktig at den som tar imot barnet har stor empati og innlevelsesevne. Det bør være en pedagog med naturlig evne til å fange opp barnas signaler.

5. Ta barnet på alvor 

Når barnet gråter er det viktig at pedagogen tar det på alvor. Barn gråter ikke bare for å være vanskelige, men fordi de føler seg utrygge i situasjonen. Derfor skal pedagogen trøste og sørge for nærkontakt med barnet. Er foreldrene utrygge bør du også ta det på alvor, fordi det smitter på barnet.

6. Vær på bølgelengde 

Den som tar imot barnet bør ha fokus på barnet og tolke dets signaler. I stedet for å bruke tid på å snakke med foreldrene, bør pedagogen fokusere på å få barnet til å føle at de er på bølgelengde.

 

Kilde: Forskningsprosjektet «Barnet i Centrum», Aarhus Universitet

Fakta

Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 1/2016

Hele utgaven leser du digitalt her

 

Om forskningsprosjektet:

  • «Modtagelse og Emotionel Relatering» er en del av forskningsprosjektet «Barnet i Centrum» i regi av en rekke forskere ved Aarhus Universitet.
  • Ole Henrik Hansen er adjunkt ph.d. ved Institut for Uddannelse og Pædagogik (UDP) på Aarhus Universitet. Han og resten av staben bak forskningsprosjektet «Barnet i Centrum» har samlet alle sine erfaringer og konklusjoner i en ny bok som kom i januar. 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 1/2016

Hele utgaven leser du digitalt her

 

Om forskningsprosjektet:

  • «Modtagelse og Emotionel Relatering» er en del av forskningsprosjektet «Barnet i Centrum» i regi av en rekke forskere ved Aarhus Universitet.
  • Ole Henrik Hansen er adjunkt ph.d. ved Institut for Uddannelse og Pædagogik (UDP) på Aarhus Universitet. Han og resten av staben bak forskningsprosjektet «Barnet i Centrum» har samlet alle sine erfaringer og konklusjoner i en ny bok som kom i januar.