Budsjettpartiene er enige om ny lærernorm

I den ferske budsjettavtalen er de borgerlige partiene enige om å innføre en ny grense for hvor mange elever det kan være i klassene i barneskolen. Utdanningsforbundet kaller avtalen en «viktig dag for skolen og elevene».

Publisert

Den såkalte lærernormen har vært et stridstema under budsjettforhandlingene, og KrF har kjempet hardt for å få innført en slik grense.

De fire borgerlige partiene er enige om å innføre en å innføre en norm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole. Lærernormen innføres delvis i 2018, og med full virkning i 2019, ifølge krf.no.

– Dette er ikke vår foretrukne norm. Vi skulle ønske det var mer fleksibilitet på kommunenivå slik at man kan se behovet an fra skole til skole, men det er en viktig sak for KrF og en stor innrømmelse fra vår side. Vi skal sikre at lærerne som underviser er kvalifiserte, sier Nikolai Astrup (H) om avtalen.

– Det var en krevende sak. Dette er en raushet fra regjeringspartiene og Venstre. Lærernorm og skatt er saker som vi jobbet med helt til slutt, sier finanspolitiske talsmann i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, til NRK.

 

 

Utdanningsforbundet: – En viktig dag for skolen

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er veldig godt fornøyd med endelig å få på plass en lærerenorm, og at dette er den minstenormen foreldre, elever og lærere har kjempt for.

– Dette er en viktig dag for skolen og elevene. En fantastisk stor takk til KrF som har kjempet fram dette. Innføringen av en slik nasjonal minstenorm for lærertetthet på skolenivå kan få stor betydning og vil gjøre det mulig å ha mindre klasser og gi elevene mer tilpasset undervisning, sier han i en kommentar til Utdanning.

– Den vil også sikre at penger bevilget til økt lærertetthet faktisk blir til lærere. Det er viktig. En stor takk går også til alle andre partier som har engasjert seg og  gjort dette mulig, sier Handal.

 

 

SV: Gratulerer KrF!

– Dere klarte å få igjennom med H og Frp i regjering det Ap har vært svært motvillig til. Og som Høyre har argumentert svært heftig mot i valgkampen, sier SVs utdanningspolitiske talsperson, Mona Fagerås, til Utdanning.

Hun peker på at det lenge har vært tverrpolitisk enighet om at alle har krav på tilpasset opplæring.

– Med dagens budsjettforlik blir dette mulig å gjennomføre. Så i dag fortjener dere takk. Takk fra alle landets elever.  De som sitter i overfylte klasserom. De som trenger å bli sett eller en voksen å snakke med.  De som trenger litt ekstra hjelp med matematikken.

– Alt for mange barn, helt ned i første klasse, sitter i overfylte klasserom med 25, 26, ja til og med over 30 andre barn, og en lærer til å hjelpe seg. Det sier seg selv at det da blir alt for liten tid for læreren til å se, og følge opp hvert enkelt barn, sier Fagerås.

 

Ap gir KrF honnør for lærernorm 

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Trond Giske er positiv til KrFs lærernorm, som nå skal fases inn fra og med neste høst.

– Det er bra at det blir flere lærere, men jeg er jo litt spent på hvordan denne lærernormen slår ut, erkjenner Giske.

Ap har i utgangspunktet ønsket en lærernorm på kommunenivå, men sier ja takk til en norm på skolenivå.

– Gjerne det, hvis dette praktisk lar seg gjøre. Men Høyre har jo kategorisk gått imot en slik norm, så her har det største regjeringspartiet gått på en smell, sier Ap-nestlederen.

 

NB! Artikkelen er endret 23.11. kl 0825: Normen skal gjelde for hele grunnskolen. Vi meldte først 1. - 7. klasse. Red.

 

 

Powered by Labrador CMS