Kompetansereformen har ikke gitt ønsket virkning

Fredag 12. mars leverte fem stortingsrepresentanter et privat forslag om en bedre finansieringsordning for Kompetansereformen. Manglende finansiering er hovedårsaken til at reformen har hatt liten effekt. Stortingsrepresentantene vil ha prøvd ut pilotprosjekter for etter- og videreutdanning basert på en trepartsfinansiering, der staten, næringslivet og den enkelte utdanningssøker går sammen om å betale regningen.
 
De ber om at regjeringen legger inn penger til dette i statsbudsjettet for 2005. De ønsker også å få vurdert om inntektssystemet i tilstrekkelig grad fanger opp fylkeskommunenes ansvar for voksnes rett til videregående opplæring.   
 
For fire år siden fikk norske arbeidstakere lovfestet rett til permisjon for å ta etter- og videreutdanning, men både forskningsstiftelsen FAFO og det nasjonale senteret for voksnes lærling (VOX), har avdekket at denne retten svært sjelden benyttes.
 
De tre stortingsrepresentantene Rolf Reikvam, Lena Jensen og Øystein Djupedal fra SV, samt Vidar Bjørnstad og Karita Bekkemellem Orheim fra Arbeiderpartiet vil nå revitalisere Kompetansereformen som utdannings- og arbeidslivsreform.
 
Fylkeskommunene unnlater å informere
En undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo viser at svært få voksne har benyttet seg av muligheten til utdanningspermisjon, og en undersøkelse fra VOX høsten 2003, "Men hvor skal vi henvende oss", avdekker at halvparten av de voksne ikke engang kjenner til sine utdanningsrettigheter.
 
Problemet viser seg tydeligst i videregående opplæring, der flere fylkeskommuner oppgir at de av økonomiske årsaker unnlater å opplyse om voksnes rettigheter til videregående utdanning. Dette resulterer i færre søknader, som i sin tur leder til et redusert utdanningstilbud. Kompetansereformen har dermed ikke nådd en av sine viktigste målsettinger, som var å få flere voksne til å ta videregående opplæring.
 
Undersøkelsen fra VOX avdekker at de som videreutdanner seg er akademikere med lang utdanning fra før. De med lav utdanning vegrer seg. Av dem som deltar i Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) har bare en av ti kun grunnskoleutdanning.
 
Pengemangel årsak til at retten ikke benyttes
Da reformen ble vedtatt, var intensjonen at finansieringen skulle være et delt ansvar mellom staten og partene i arbeidslivet. Men det eneste det er enighet om, er å tilrettelegge Lånekassens tilbud til voksne utdanningssøkende bedre for voksne. Andre ordninger for å finansiere livsopphold for voksne under utdanning eksisterer ikke.
 
Stortingsrepresentantene mener samtidig behovet er stort. De ser på etter- og videreutdanning som et verktøy for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Deres mål er at kompetansereformen skal bidra til at landets over 100.000 arbeidsledige kommer i arbeid.
 
Foreslår bransjevise fond
Trepartsfinansieringen kan eksempelvis organiseres med en avgift fra partene, som sammen med offentlig støtte inngår i et fond som øremerkes utdanningstiltak. Gjennom etablering av bransjevise fond vil det bli skapt en etterspørsel etter utdanning fra voksne.
 
I stor grad vil det være de etablerte utdanningsinstitusjonen som vil være tilbydere. En del av denne opplæringen vil kunne dekkes av egne bransjevise opplegg. For mange voksne vil videregående opplæring, enten fram til fagbrev eller som studieforberedende kurs, være det mest aktuelle. Skal man lykkes med Kompetanse- reformen er det derfor helt avgjørende at fylkeskommunen legger til rette for opplæringstilbud rettet mot voksne.
 
Rapporter viser at fylkeskommunene prioriterer 16- til 19-åringer. Dette skyldes hovedsakelig trange økonomiske rammer. Det er derfor helt nødvendig å foreta en gjennomgang av inntektssystemet for å få vurdert om det fanger opp fylkeskommunenes ansvar overfor voksne, mener forslagsstillerne.
 
Pensjonsreformen forsterker behovet
Forslagsstillerne viser til at pensjonsutvalget ønsker å få folk til å arbeide lenger. Det vil forsterke etterspørselen etter etter- og videreutdanning. Samtidig understreker de at de voksne må ha mulighet til å velge. Utdanningsmålene må ikke nødvendigvis være knyttet opp mot det yrket de har i dag.
 
Ett av de store problemene med etter- og videreutdanningsreformen er at omkostningene knyttet til utdanning av voksne stort sett betraktes som et økonomisk problem for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
 
Stortingsrepresentantene vil at det skal lønne seg for den enkelte å ta videreutdanning. Slike incentiver savnes i dag, hvor arbeidsledige og permitterte som begynner på utdanning, mister sin rett til arbeidsledighetstrygd. Arbeidskraftens kompetanse er et konkurransefortrinn som må ivaretas og videreutvikles, hevder forslagsstillerne.
 
Etterutdanning med arbeidsplassen som læringsarena
Stortingsrepresentantene foreslår at partene i arbeidslivet tar et større ansvar for finansieringen av etter- og videreutdanning knyttet til produksjons- og kvalitetsforbedrende tiltak internt i den enkelte bedrift og bransje, mens staten i større grad bør ta et overordnet ansvar for tiltak rettet mot enkeltmedarbeidere som av ulike årsaker er i ferd med å bli "overflødige" og som trenger omskolering.
 
Gjennom Kompetanseutviklingsprogrammet, som er et ledd i iverksettingen av Kompetansereformen, er det utviklet pedagogiske og praktiske metoder for bruk av arbeidsplassen som læringsarena.
 
Å bruke arbeidsplassen som læringsarena gir rom for en mer erfaringsbasert læring enn den tradisjonelle skoleundervisningen, samtidig som det løser mange av problemene knyttet til det å måtte ta produksjonsarbeidere ut av produksjonen, når de skal utdannes videre. Skal det tilrettelegges for en høyere utdanningsaktivitet hos voksne, er det viktig at dette utviklingsarbeidet fortsetter.
 
Trepartssamarbeid
Reformen skulle koordineres som et trepartssamarbeid, der både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige skulle bidra aktivt. Dette gjaldt både finansiering, organisering og gjennomføring. Et viktig satsingsområde var å gi grupper med lite utdanning fra før bedre muligheter.
 
Samtidig har mulighetene til høyere utdanning blitt bedre gjennom det nye nasjonale systemet for dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Det innebærer at utdanningssøkende uten formell studiekompetanse kan vurderes for opptak til høyere utdanning.
 
Permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er også endret slik at arbeidstakere nå har rett til utdanningspermisjon. Men på tross av at de formelle rettighetene er på plass, har reformen ikke bidratt til det kompetanseløftet man ønsket.
 
Økt kompetanse nødvendig
Da Kompetansereformen ble vedtatt, var det bred politisk enighet om nødvendigheten av en slik reform. I innstillingen uttalte et samlet storting:
 
"Komiteen vil sterkt understreke behovet for en etter- og videreutdanningsreform. I et stadig mer omskiftelig samfunn er det nødvendig med en gjennomtenkt strategi for å tilby store grupper etter- og videreutdanning. Utfordringen for norsk arbeidsliv er at tradisjonelle konkurransefortrinn blir svekket. Årsaken er først og fremst å finne i åpnere markeder, ny teknologi og økende handel over landegrensene.
 
Komiteen vil påpeke at Norge som samfunn og våre bedrifter bare kan møte denne utfordringen gjennom å yte det beste innen sine nisjer. Komiteen mener at økt kompetanse og bedre bruk av menneskelige ressurser er nødvendig for at den enkelte selv og næringslivet skal makte å hevde seg i en kunnskapsbasert økonomi".