Kompetanse for kvalitet – også i voksenopplæringa?

Kommunal voksenopplæring får normalt ansvaret for opplæring i norsk og samfunnsfag for flyktninger som skal gjennomgå et toårig introduksjonsprogram. Formålet med programmet er å gi vellykket integrasjon i det norske samfunnet.

Grunnskolen og videregående skole setter bestemte krav til både pedagogisk og faglig kompetanse hos lærere og dette danner grunnlaget for utlysingstekst og ansettelse. For voksenopplæringa settes ingen krav til kompetanse som er tilpasset de spesifikke behovene hos flyktninger og innvandrere.

Lærere fra grunnskolen er naturlige søkere, men i tillegg er det et bredt utvalg av andre som vil jobbe her, barnehagepedagoger, teologer, sosionomer, samfunnsvitere osv. De regner med at dersom de har norsk som morsmål og utdannelse på et visst nivå, kan de saktens også lære flyktninger å snakke og skrive norsk.

Ansiennitet i skolen vil være meget utslagsgivende for ansettelse.

Flyktninger og innvandrere har med seg meget forskjellig kulturell bagasje, de har forlatt sitt hjemland og møter her ny atferd og nye skikker. Ikke minst er deres skolebakgrunn meget varierende både faglig og når det gjelder erfaring med pedagogiske metoder. I tillegg til dette har mange traumer fra sin nære fortid, og de er uten nær familie og sitt opprinnelige sosiale nettverk. Mange faktorer bidrar dermed til at de er en krevende og sårbar gruppe både pedagogisk og sosialt.

Det er derfor en meget utfordrende oppgave en lærer her blir stilt overfor. Mange av de som underviser i voksenopplæringa er engasjert i oppgaven og gjør utvilsomt en god jobb, men samtidig vil det nok samlet sett være en styrking av kvaliteten dersom de viktigste relevante kompetanseelementene ble prioritert ved ansettelser. Dette betyr i klartekst dokumentert kompetanse i migrasjonspedagogikk, i voksenpedagogikk og i norsk som andrespråk. En annen viktig kompetanse er kulturforståelse og erfaring i å møte en annen kultur. Dette er selvsagt vanskelig å dokumentere formelt, men kan vurderes i forbindelse med et intervju.

En flyktning som bosettes i en kommune administreres av den lokale flyktningskonsulenten. Men han har mange oppgaver, og kontakten med den enkelte flyktning er begrenset. Det er læreren som har den daglige kontakt med sine elever og som derfor er den desidert viktigste faktor for vellykket integrasjon. Det understreker viktigheten av at læreren har best mulig kompetanse for denne oppgaven.

Det er derfor nødvendig at det defineres klare kompetansekrav også for lærere i voksenopplæringa, slik at utlysinga gir beskjed om hvilken kompetanse som kreves og skal prioriteres ved ansettelse.

Mange av dem som allerede underviser i voksenopplæringa vil kunne ha behov for etterutdanning og et kompetanse for kvalitet-program, slik som for grunnskolen vil da være aktuelt.