Sølve Kuraas Karlsen og Silje Kaasen Krogsrud i Tenk skal vise lærere og elever hvordan de kan sjekke kilder og finne fakta.
Sølve Kuraas Karlsen og Silje Kaasen Krogsrud i Tenk skal vise lærere og elever hvordan de kan sjekke kilder og finne fakta.

STATSBUDSJETTET 2021

Får statsstøtte til faktasjekk og kildekritikk i skolen

Hvor har du det fra? Det spørsmålet skal «Tenk», skoleprosjektet til Faktisk.no, lære elever å stille. Nå blir undervisningsopplegget fast post på statsbudsjettet.

Publisert Sist oppdatert

– Hvor leser dere nyheter?

– På Instagram.

Svaret kommer kjapt fra Sarah Ibrahim Mohammed og Akasch Adrian Pillai, tiendeklassinger ved Fyrstikkalleen skole på Helsfyr i Oslo.

I feeden deres på bildedelingstjenesten dukker det opp nyheter fra både inn- og utland. Noen kilder har de aktivt valgt å følge selv. Andre saker dukker opp fordi venner har delt dem.

En undersøkelse fra Medietilsynet i 2018 viser at halvparten av norske 9-18-åringer foretrekker nettopp sosiale medier som kilde til nyheter. Snapchat og Instagram er de to mest populære plattformene. Likevel overrasker svaret fra elevene lærer Per Vang.

– Hadde jeg spurt i klasserommet, ville de sikkert svart NRK, VG og Aftenposten. De vet godt at det er det svaret læreren er ute etter, sier han.

– Men det er flott at de svarer ærlig. Vi voksne er ofte på andre plattformer enn dem. Derfor vet vi for lite om hva de leser og hvor de får informasjon fra, mener Vang.

Les også: Barnehage, skole og utdanning i statsbudsjettet: Her er de viktigste punktene

3 millioner kroner i revidert budsjett

Det var dette faktasjekkerne i Faktisk.no ønsket å finne ut av da de startet prosjektet «Tenk» i 2019 med finansiering fra Sparebankstiftelsen DNB og Fritt Ord. De ville også vite om elevene stoler på artiklene de leser i sosiale medier.

Nå, ett år senere, har de klart å samle og produsere så mye undervisningsmateriell og undervist så mange elever og lærere at politikerne ser et permanent behov for dem. Tre millioner kroner er satt av i revidert nasjonalbudsjett.

– Vi skal ikke berike oss på dette. Faktisk.no er et ideelt selskap og pengene Tenk får gjør at vi kan jobbe mer langsiktig. Vår oppgave er å gi lærere og elever verktøy de kan bruke for å finne ut av hvem avsender er, og til å undersøke innholdet i nyhetene, forklarer Sølve Kuraas Karlsen.

Lærer Per Vang synes det er interessant å drøfte kildekritikk med elevene Akasch Adrian Pillai og Sarah Ibrahim Mohammed.
Lærer Per Vang synes det er interessant å drøfte kildekritikk med elevene Akasch Adrian Pillai og Sarah Ibrahim Mohammed.

Han og kollega Vilde Kaasen Krogsrud har begge bakgrunn som lektorer. Det siste året har de brukt på å samle eksisterende undervisningsopplegg om kildebevissthet og kritisk mediebruk.

– Vi har også produsert videofilmer og skriftlig materiale selv. Ettersom dette feltet er i kontinuerlig endring, må vi hele tiden oppdatere oss, forteller Karlsen.

På nettsidene deres ligger alt innhold og lærerveiledninger gratis og offentlig tilgjengelig. De tilbyr også kursing av både lærere og elever, for tiden i koronavennlig, digital form.

– Det er viktig at kildekritikk utøves i alle skolefag, og at dette ikke er noe man trenger å sette av dedikerte timer til, understreker Vilde Kaasen Krogsrud.

Få barn og unge sjekker nyhetene

Hos Medietilsynet er de også opptatt av at kritisk medieforståelse må få større plass i undervisningen fra tidlig alder. Den siste utgaven av deres undersøkelse «Barn og Medier» fra mars i år, viste at få barn og unge sjekker sakene de tror er falske.

Mens to av tre norske 13-18-åringer i løpet av det siste året har sett en nyhet de mistenkte var falsk, sjekker bare én av tre den opp med nettsøk.

Direktør i Medietilsynet, Marit Velsand, benyttet anledningen til å etterlyse en nasjonal strategi. – Det er bra at temaer som nettvett og kildekritikk får større plass i læreplanene fra høsten. For at endringene skal gi ønsket effekt, må imidlertid også lærerne få et kompetanseløft, og det må jobbes mer helhetlig, sa Velsand.

Sarah og Akasch forteller at de slett ikke stoler på alt de leser. De følger influencere i sosiale medier, men er klar over at de lever av å markedsføre produkter. Og de fikk med seg VGs sak om skuespiller Leonardo di Caprios feilaktige påstand om regnskogen som «verdens lunger» da han skulle samle inn penger til sitt fond.

– Slike saker gjør oss skeptiske også til det kjendiser sprer på nett, sier Sarah.

Les også: Medietilsynet etterlyser mer kunnskap om kildekritikk blant lærere

Avslørte falsk sak

I tillegg til Instagram er ungdommene på Snap-chat og TikTok, og selvsagt innom YouTube. For tiden er de opptatt av saker fra den amerikanske valgkampen. De har også fulgt med på «Black Lives Matter».

– Hva med konspirasjonsteorier?

– Jeg fulgte med på historien om «Pizzagate», forteller Akasch.

Konspirasjonsteorien gikk ut på at Hillary Clinton skal ha vært delaktig i å organisere barneprostitusjon fra hemmelige kjellerlokaler i en pizzarestaurant i Washington.

– Jeg er fullstendig klar over at dette var en konspirasjonsteori, men det er litt morsomt å lese sånt. Det tror jeg mange unge synes, sier 15-åringen.

– Har dere avslørt noen falske nyheter?

– Ja, en sak om et terrorangrep i Somalia viste seg å være «fake news». Der ble det brukt bilder fra en hendelse som hadde skjedd ett år tidligere, sier Akasch.

Spons og klikk

Tiendeklassingene forteller at de også bruker både VG, Aftenposten og NRK på nett. Og Akasch ser en del nyheter på tv.

– Jeg ser på Dagsrevyen, fordi foreldrene mine mener jeg bør det. Og av og til ser jeg Debatten hvis de tar opp et tema jeg er interessert i.

Stort sett stoler de på det de leser i norske medier. Men ifølge Sølve Kuraas Karlsen er det også ting hos de tradisjonelle norske mediene som ungdommene bør være oppmerksomme på.

– Sponsing og innholdsmarkedsføring er noe av det «Tenk» underviser om, forteller han.

– Det er også viktig å vise ungdommer hvordan noen medieplattformer fremstiller nyheter for at sakene skal få mest mulig klikk for annonsørene.

– Hva med deres egen faktasjekk av regjeringspartiene nå som dere får støtte over statsbudsjettet?

– Tenk er ikke en del av Faktisk-redaksjonen, men vi samarbeider. Faktisk.no har sjekket alle partiene, og det kommer de til å fortsette med. Vi har tro på at alle politikere ønsker at elever skal lære kildekritikk og avsløre falske nyheter, sier Karlsen.