Medietilsynet etterlyser mer kunnskap om kildekritikk blant lærere

Få barn og unge sjekker sakene de tror er falske, viser Medietilsynets nye undersøkelse. Tilsynet etterlyser en nasjonal strategi for barn og medier - og mer kompetanse i klasserommene.

Publisert

– To av tre norske 13 – 18-åringer har i løpet av det siste året sett en nyhet de mistenkte at var falsk, viser Medietilsynets nye undersøkelse Barn og Medier 2020.

Men bare et fåtall av ungdommene sjekket saken nærmere. Nær én av tre sjekket opp saken gjennom nettsøk, mens én av fem sjekket kjente nyhetskilder. Jentene sjekker gjennomgående i større grad enn guttene.

– Mange ungdommer er åpenbart klar over at de kan eksponeres for falske nyheter, og den bevisstheten er bra. Men flere trenger å kjenne metoder og verktøy for å kunne sjekke saker de mistenker at ikke er sanne, sier direktør i Medietilsynet, Marit Velsand, i en pressemelding.

Lærere dropper kilder

Medietilsynet er opptatt av kritisk medieforståelse må få større plass i undervisningen fra tidlig alder.

– Det bra at temaer som nettvett og kildekritikk får større plass i læreplanene fra høsten. Men for at endringene skal ha ønsket effekt, må også lærerne få et kompetanseløft, sier Velsand.

En undersøkelse utført av Kopinor viser at mange lærerne hopper over kildene når de setter sammen undervisningsmateriell. I undersøkelsen sier nesten halvparten av de spurte grunnskolelærerne at de ikke oppgir kilder i klasserommet.

Vil ha nasjonal strategi

Medietilsynet etterlyser en nasjonal strategi for barn og medier.

– Det må jobbes mer helhetlig og koordinert for å styrke og utvikle de unges kritiske medieforståelse. Barna må bli kompetente mediebrukere fra ung alder, for å kunne navigere aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap, sier Velsand.