Samtlige av fylkeskommunene godkjenner søknader – også de i varierende grad, viser en oversikt Utdanning har fått fra Utdanningsdirektoratet. Oversikten viser antall søknader fra lærere, antall avslag fra skoleeier og antall godkjenninger til etter- og videreutdanninger i den statlige ordningen «Kvalitet for kompetanse».
Se tabeller (pdf):
Etter- og videreutdanning sortert etter kommune (a-å)
Etter- og videreutdanning sortert etter antall søknader (høy til lav)
Etter- og videreutdanning sortert etter antall godkjenninger (høy til lav)
Etter- og videreutdanning sortert etter antall avslag (høy til lav)
- Nederst i saken kan du søke opp din skole i et interaktivt kart.
Trondheim
Trondheim kommune er den av de mest folkerike kommunene som ser ut til å levere et godt tilbud til sine lærere. Av totalt 136 innsendte søknader har kommunen sagt ja til at 87 lærere får faglig påfyll.
– Vårt krav er at kommunen skal ta i bruk de pengene de får til videreutdanning, men det er ikke automatikk i det, sier Erlend Skjærseth Stensø, Utdanningsforbundets kontaktperson for grunnskole i Trondheim.
Det er likevel mange som ikke får innvilget, og Stensø sier at det er mange lærere som ikke søker i det hele tatt. På spørsmål om hvorfor det er slik, svarer nestleder i lokallaget i Trondheim, Geir Røsvoll, at det er på grunn av signaler fra kommuneadministrasjonen.
– For to år siden ble 20 av 60 plasser benyttet. Det var ønsket politikk fra kommunen. I mars i fjor kom det et forslag fra administrasjonen om å fortsette med den samme strategien, forteller Røsvoll.
Da drev Utdanningsforbundet intensiv lobbyvirksomhet mot partiene i bystyret, og fikk dem til å gå mot forslaget fra administrasjonen.
– Det var Høyre som til slutt tok initiativ til å gå mot innstillingen. De sa at lærernes kompetanse er den viktigste faktoren, og ba kommunen om å bruke alle midlene som er tilgjengelige, sier han og fortsetter:
– Vi mener at det er en selvfølge at midlene skal brukes, spesielt ettersom det er en reform fra regjeringen. Det er et sterkt ønske om å få muligheten til etterutdanning. Mange rektorer ønsker også dette, sier Røsvoll.
Bergen
En times flyreise lenger sør og vestover, i Bergen, er situasjonen annerledes. Kun 40 søknader er godkjent av totalt 152 innsendte. Fylkesleder i Utdanningsforbundet i Hordaland, John G. Torsvik, mener at dette beviser at man ikke klarer å dekke behovet.
– Bergen må se på dette som et problem, sier Torsvik til Utdanning.
Hans kollega, lokallagsleder Bjarne Olsvåg, mener at tallene ikke viser hele bildet.
– Hvorfor det?
– Det er nok en del lærere som er interessert i videreutdanning, men som ikke søker fordi skolene har gitt beskjed om at søknaden ikke vil bli prioritert, sier han.
– Vi skulle jo ønske at flere fikk dette. Tallene viser at det er mange lærere som er klare for mer påfyll og det er positivt. Vi håper imidlertid at rammene økes slik at flere får muligheten, sier han.
– Hvilke type søknader får lærerne godkjent?
– Kommunen er tydelig på hvilke fagområder de vil prioritere, og lesing, norsk og matematikk har vært et satsingsområde. Kommunen legger nok også vekt på at man må spre kompetansen mellom skolene, sier Olsvåg.
70 skoler deltar
Bergen kommunes Byrådsavdeling for barnehage og skole satser på en omfattende og variert etter- og videreutdanning tilpasset behovet i bergensskolene og innen budsjettrammer på dette området, ifølge fagdirektør Odd Harald Hundvin.
Han sier til Utdanning at satsingen grovt kan deles i tre områder:
1. Videreutdanning 30 studiepoeng med kommunal egenandel og statlig tilskudd. 40 lærere fikk tilbud skoleåret 2012/2013 og lærere ble prioritert ut fra behovet for videreutdanning på skolene. Skoler som mangler lærere med formell kompetanse på satsingsområdene eller som har særskilte behov for kompetanseutvikling blir prioritert.
2. Videreutdanning 15 studiepoeng. Dette er en modell hvor skolene får tilskudd til lærere som deltar på videreutdanning innen nasjonale og kommunale satsingsområder. Cirka 40 lærere har fått til dette skoleåret.
3. Etterutdanning for hele eller deler av personalet på skolene. Denne etterutdanningen er en del av kvalitetsoppfølgingsarbeidet på skolene. Cirka 70 skoler deltar i et forpliktende program innen lesing eller regning over flere år. I tillegg følges skolene opp på andre områder blant annet i realfag og IKT.
– Hovedsatsingen er på område 3. Det er denne byrådsavdelingen mener gir størst effekt for kompetanseutvikling i bergensskolen, forteller han til Utdanning.
Førde
15 mil lenger nord, i Sunnfjord i Sogn og Fjordane, ligger Førde. Her har det kommet inn 7 søknader og samtlige er avslått. Lokallagsleder i Utdanningsforbundet, Sissel Karin Holme Sande, forteller til Utdanning at kommunen er i en fase hvor det kuttes i alle bauger og kanter.
– Det er ikke en ønskelig situasjon, men når vi må velge mellom skolenedleggelse eller å ta videreutdanning, er valget enkelt, sier hun.
– Vi håper at kommunen vil prioritere denne ordningen når kuttprosessen er over, men jeg vil presisere at det er vilje i kommunen til å prioritere skole og vi har ikke inntrykk av at kommunen har behandlet oss dårligere enn lærere i andre kommuner, sier hun.
Kommunalsjef i Førde kommune, Helge Seterdal, forteller at dårlig økonomi er én forklaring.
– Men det handler om prioriteringer. Den statlige ordningen er så rigid og en katastrofe for skoleutviklingen. Den er sikkert god for noen lærere, men en katastrofe for utviklingen av skolen i det at den fremmer kompetansen hos den enkelte læreren, sier han.
Han forteller at Førde kommune tror på å utvikle det kollegiale og arbeidsmetodene. De har i stedet en ordning hvor de samarbeider med Høgskulen i Sogn og Fjordane om en etterutdanning innen klasseledelse.
– Den har vært veldig vellykket, og vi kan samle de som deltar lokalt istedenfor å sende dem ut i landet. Det fungerer kanskje for de store byene, men ikke her ute i distriktet. Men hadde vi hatt råd, hadde vi gjort begge deler, men den statlige ordningen passer ikke for oss, sier han.
Askvoll
Ute i havgapet, 6 mil lenger vest, ligger Askvoll. I denne kommunen har samtlige lærere som har søkt fått tilbud om etter- og videreutdanning.
– Hva er det kommunen gjør riktig?
– Vi prioriterer utdanning og har gjort det i mange år. Vi har også gode muligheter for lærere å utdanne seg uavhengig av den statlige ordningen, sier Siv Karin Flatjord, som er konstituert skolesjef i kommunen.
Hun forteller at også de har et nært samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, hvor de syr sammen videreutdanning etter behov.
– I 2010 gikk alle lærerne på den ene skolen i kommunen på videreutdanning i elevvurdering og tok 15 studiepoeng, sier hun.
– Hva blir nedprioritert når så mange lærere får ta videreutdanning?
– Det er en prioriteringssak, og det vil alltid være noe som vi må si nei til. Det er et bevisst valg, forteller Flatvoll, som også er rektor på Gjelsvik skule.
– Hvordan løser dere det i klasserommet?
– Vi må bruke vikarer. Videreutdanningen er lagt inn i arbeidsplanene, og vi forsøker å få det til så smidig som mulig slik at det ikke rammer elevene. Det vil alltid være slik at de lærerne som er igjen på skolen må ta et ekstra tak, sier hun.
Ikke helt fornøyd med frikjøpsordningen
Utdanningsforbundet i Askvoll er fornøyd med ordningen med kommunen.
– Men jeg skulle helst sett at frikjøpet hadde vært litt annerledes fordelt. Det tas for mye av samarbeidstiden og for lite av undervisningstiden (4,1 timer samarbeidstid per uke mot 2,3 timer undervisningstid). Vår holdning er at frikjøpet skal tas fra både undervisningstid, samarbeidstid og ubunden tid, men mer fra undervisningstiden enn de to andre, sier lokallagsleder og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Askvoll, Magnhild Hoddevik, til Utdanning.
– Når undervisning er den største delen av jobben vår, og den mest krevende, er det naturlig at det er der det største frikjøpet skal skje fra.
Hun påpeker at poenget med strategien for etter- og videreutdanning er at lærerne skal frikjøpes fra jobben tilsvarende omfanget på utdannelsen de tar, slik at jobb og utdanning til sammen ikke blir mer enn full stilling.
– Men det er et godt tiltak, for all del. Dette skoleåret får mange lærere tatt 15 studiepoeng i "Matematikk og arbeidsmåter" i et samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane, forteller hun.
– Hvordan løser dere dette i klasserommet?
– På den største skolen kommer vi langt på vei med at 1. til 4. klasse har fri på onsdag, som er den ukedagen forelesningene er lagt til. De lærerne som underviser på andre klassetrinn må jobbe inn de timene de er på forelesning. Det er ikke alltid det settes inn vikar, sier hun.
KS
For alle de andre kommunene som ikke har fått svare for seg, kontakter Utdanning KS.
– Er det slik at kommunene som skoleeier signaliserer direkte eller indirekte til lærere om at de ikke trenger å søke, fagleder i KS utdanning, Jan Sivert Jøsendal?
– Hvis en arbeidsgiver er trygg på at den kompetansen som trengs allerede finnes, så er det arbeidsgivers rett til å vurdere hvordan kompetanseutviklingsmidler best kan komme til nytte for alle ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Men jeg har ikke møtt noen i kommuner eller fylkeskommuner som ikke er opptatt av lærernes kompetanse. Tvert imot, sier han.
KS er fornøyd med at ordningen med etter- og videreutdanning allerede er overoppfylt ut fra ambisjonene.
– Kommunene har gjort som vi har anbefalt dem, og bidrar til at strategien med den statlige etter- og videreutdanningen nå er overoppfylt, sier Jøsendal.
Han presiserer at den statlige ordningen kun er en del av hele bildet.
– Man må også ta med den ordningen med etter- og videreutdanning som alltid har vært gjennomført i regi av kommunene og fylkeskommunene selv. Ifølge en rapport fra Rambøll utgjør den utenom-statlige delen av etter- og videreutdanning en større del enn den statlige delen, sier Jøsendal.
– Men hvorfor prioriterer kommunene så forskjellig?
– Noen har nok gode etter- og videreutdanninger utenfor den statlige ordningen, mens andre har identifisert lokale behov som de vil prioritere. Det må vi ha respekt for. En kan dessuten ha gode grunner til å si nei, og da blir det feil å si at de ikke prioriterer etter og videreutdanning.
View Landsoversikt, etter- og videreutdanning, lærere in a full screen map
