Det vakte oppsikt da man kunne lese i avisene at rektor ved Framnes skole i Sandefjord, Knut Søyland, hadde valgt å trekke seg som rektor på grunn av innføring av modellen ”resultatorientert målstyring”, og på grunn av den prosessen som har vært, blant annet med et nærmest ensidig fokus på enkelte resultater.
– Jeg må avkrefte at jeg har sagt opp min jobb i kommunen. Skole- og barnehagesjefen har uttrykt respekt for mitt standpunkt at jeg ikke ville kunne jobbe lojalt og engasjert som rektor med den nye strukturen. I samarbeid med personalsjefen i kommunen har jeg fått en annen kommunal jobb. Detaljene omkring den er ikke offentlige ennå, og jeg vil tilføye at dette har vært en ryddig og korrekt personalbehandling, sier Søyland til Utdanning.
Resultatet av de nasjonale prøvene sentrale
Ifølge den nye styringsmodellen skal avdelingslederne måles på det resultatet elevene får hos de lærerne som sorterer under den enkelte leder.
– Er dette noe som kan beskrives som et snevert lederskap?
– Jeg er ikke mot at det skjer forandringer i skolen. Det har tidligere skjedd endringer som har grepet inn i lærernes og elevens skolehverdag. Jeg er heller ikke mot politikernes visjon om at de nå vil at læringsutbyttet og læringstrykket i skolen skal økes. Jeg får imidlertid problemer med entusiasmen og lojaliteten når det legges så stor vekt på noen enkelte resultatmålinger. Jeg er også kritisk til selve måten ny styringsstruktur er innført på.
– Er den generelle læreplanen et fremmedord i den kommunale skolepolitikken i Sandefjord?
– Det var en interessant spørsmålsformulering. Denne delen av læreplanverket er nevnt i forbindelse med arbeid mot mobbing og tiltak for å redusere frafall i den videregående skolen. Men menneskesynet i den generelle delen av læreplanen er det lite fokus på, sier Søyland.
– I skolen har lærerne metodefrihet. Har du gjort deg noen tanker hvorfor skolelederne i Sandefjord-skolene ikke får frihet til selv å organisere skolen for å nå de mål de skal arbeide mot?
– Dette har jeg spekulert mye på, men ikke fått noe svar på. Det skal ikke være noen forskjeller, alle skal underlegges det samme regimet – en toppstyrt og hierarkisk modell. Dette er uvante ord å bruke om skolen, sier rektoren.
Enighet i bystyret
I bystyret i Sandefjord har den borgerlige blokken flertall.
– Var det enighet i bystyret da den nye styringsmodellen var til behandling?
– Ja, under det aktuelle møtet ble modellen enstemmig vedtatt. Men i ettertid har (en del mennesker) mange begynt å stille spørsmål om hva som egentlig er i ferd med å skje. Det er derfor mye politisk uenighet om hva som egentlig ligger i det vedtaket som er gjort. Det at enkeltresultater skal vektlegges så sterkt, har provosert mange. I rektorkollegiet er det heller ikke entydige meninger om denne nye modellen, sier Søyland.
– Har du fått støtte for dine standpunkter etter at du gikk ut med dem?
– Jeg har fått formidabel støtte både fra enkelte rektorer, mange lærere, foreldre, elever og mange andre. Ja, støtten har vært mye større enn jeg kunne ane på forhånd. Og mange har uttrykt respekt for det standpunktet jeg har og den konsekvensen det har fått, sier rektor Søyland.
– Rektor skal være pedagogisk leder
Dette sier fylkesleder Tine Stendal til Utdanning da vi spør henne om den bekymring hun har uttrykt gjennom avisene da Frp i bystyret sa at skoleledere i Sandefjord-skolen burde hentes fra næringslivet.
Stendal understreket at imidlertid at opplæringsloven er formulert slik at ledere bør, ikke skal, ha pedagogisk utdanning.
– Fra Frps side ble det i kommunestyret i oktober i fjor tydelig tilkjennegitt at man fra det hold ønsket målstyring og tydelige dokumentasjonskrav. Prosessen hvordan man skulle få dette til var imidlertid uklar, forteller Stendal.
Hun mener at sett fra Utdanningsforbundet er det bedre å bruke tiden til undervisning og planlegging framfor å bruke den til målstyring og testing. Rektorene blir ellers mer virksomhetsledere og mindre pedagogiske ledere.
Fortvilte skoleledere
Fylkeslederen forteller at Utdanningsforbundet har hatt et møte for rektorer og avdelingsledere, der også representanter fra de ulike nivåene i organisasjonen deltok. Her diskuterte man den foreslåtte styringsstrukturen i Sandefjord-skolen.
– Mange støttet det utspillet Knut Søyland har kommet med – han ville ikke være rektor i en skole der det blir ensidig lagt vekt på prøveresultater. Vi i Utdanningsforbundet etterlyste noen flere som kunne stå fram og protestere mot nyordningen, men alle vegret seg. Debatten ble imidlertid ivrig, der mange skoleledere uttrykte stor fortvilelse over den foreslåtte styringsformen, resultatorientert målstyring. De ville at hele samfunnsmandatet skulle vektlegges. Heller bør skolelederne vises tillit, for tilliten må være på plass om en skal få til utvikling i skolen. Ikke minst bør en ha en diskusjon om hva som skal ut, hvis en vil ha inn i skolen noe annet som krever tid. Skolelederne var engstelige for hvor utviklingen skal ende, sier en bekymret og engasjert fylkesleder.
Smitteeffekten
Utdanning spør om det er andre kommuner som er i gang med en omlegging mot ensidig resultatorientert målstyring.
Stendal nevner at Lardal kommune i Vestfold er så vidt i gang med en omlegging av skolen i samme lei som den vi ser i Sandefjord. Man ser imidlertid at det i flere andre kommer er tendenser til å innføre resultatstyring, men man er ikke så tydelig som i Sandefjord.
– Vi har sett eksempler på at gode utviklingsprosjekter der skolene satser på at hele samfunnsoppdraget blir ivaretatt, ikke lenger blir videreført. Vi i Utdanningsforbundet er også bekymret for hva denne nye utviklingen vil medføre på lengre sikt. Hvor attraktivt blir framover å bli lærer, sier den engasjerte fylkeslederen.
– Det er i mediene skapt for unyansert bilde av Sandefjord-skolen
Det sier etatssjef Simen Seeberg i Sandefjord kommune til Utdanning da vi forela han noen spørsmål om det som er kommet fram i den offentlige debatten etter at ledelsesstrukturen i byens skoler er vedtatt skal legges om.
– Det som vi leser om i avisene er dessverre basert på antagelser, som ikke nødvendigvis er riktige, eller saken er mer nyanserte eller kompleks enn det som er kommet fram i mediene, skriver han i et svar på våre spørsmål som han etter avtale har sendt oss skriftlig
Vi spurte Seeberg om det er bevisst at det i utlysningsteksten der kommunen søker etter ledere i skolen, ikke nevner noe om pedagogisk kompetanse blant de kvalifikasjonene som ønskes? (Til opplysning var disse å finne i teksten: Lederkompetanse, høyere relevant kompetanse, allsidig arbeidserfaring fra privat eller offentlig sektor samt handlingsorientert med påvirkningskraft og gjennnomføringsevne.
”Den utfyllende utlysningsteksten har pedagogisk kompetanse som ønsket kvalifikasjon. En henvisningsannonse i avisen, som det her refereres til, skal primært benyttes for å tiltrekke seg attraktive søkere”, skriver Seeberg.
– Hvor i de nasjonale dokumenter som gjelder skolen, fins det belegg for å begrense resultatmålene i skolen til resultatene av de nasjonale prøvene – det er jo uttalt at avdelingslederne ved skolene skal måles på disse resultatene?
”Vi begrenser ikke resultatmålene til de nasjonale prøvene. Det er definert seks delmål hvorav ingen nevner nasjonale prøver. Før øvrig anser jeg frykten for nasjonale prøver å være betydelig overdrevet. De er ett av flere verktøy vi har for å vite hvorvidt elever når sine læringsmål eller ikke”, skriver Seeberg og henviser til kommunale dokumenter som vil nyansere bildet.
– Hvilke reaksjoner er det kommet fra skolelederne når det i skolene i kommunen satses så ensidig på kunnskapsmål, målt gjennom de nasjonale prøvene?
”Noen velger å tro at dette handler om nasjonale prøver, men flertallet innser at det handler om hvorvidt vi stor nok grad evner å gi den enkelte elev mulighet til å kunne foreta reelle valg for sin egen framtid”, skriver etatssjefen.
– Hvilken plass er den generelle læreplanen tenkt å ha i skolene i Sandefjord? Mange vil hevde at den er den viktigste delen av læreplanverket?
Den generelle læreplanen har en like naturlig plass i Sandefjord-skolen som i alle andre skoler i Norge. Vi legger for øvrig til grunn at begrepet ”helhetlig menneske” også innbefatter det å kunne ta aktivt del i yrkes- og samfunnslivet når man er ferdig med skolegangen”, skriver Seeberg.
