Simon Malkenes mener koronakrisen viser hvor viktig skolens samfunnsoppdrag er.
Simon Malkenes mener koronakrisen viser hvor viktig skolens samfunnsoppdrag er.

Fornøyd Malkenes:
– En fellesskole kan ikke bygges på markedsprinsipper

Lærer Simon Malkenes mener regjeringens to forslag til inntaksmodeller endelig er der de hører hjemme: I skuffen. Og han håper de blir værende der.

Publisert

– Et rent karakterbasert inntak samler de mest sårbare elevene på noen skoler og i noen klasserom. Koronakrisen har på ny vist skolens viktige rolle i samfunnet og den har vist oss at det er disse sårbare barna og ungdommene politikere, lærere og andre fagpersoner nå er mest bekymret for. Det gjelder også representanter for regjeringspartiene, sier lærer og medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet, Simon Malkenes.

En drøy uke er gått siden Stortinget sa nei til Fremskrittspartiets forslag om å fremskynde innføringen av karaktebasert inntak i videregående i alle fylker til høsten 2021.

– Slik viser krisen samfunnsoppdraget til skolen og den synliggjør hvordan skolen jobber med å ivareta alle barn. Det er veldig bra at en er opptatt av sårbare barn, det må en fortsette med også i den nye skolehverdagen etter krisen, sier Malkenes.

Elevene sa nei

Fremskrittspartiet ville framskynde innføring av «fritt skolevalg» i alle fylker til høsten 2021. Men da partiet tok opp forslaget i stortinget i april stemte selv Høyre imot. Det skuffet lederen i Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp).

Men Simon Malkenes er godt fornøyd. Det å få endret inntaksordningen i videregående skole har vært hans store kampsak.

Da regjeringen i august 2019 foreslo «fritt skolevalg» i hele landet, hadde Oslo Høyre markert at de ønsket å stoppe skolebyråden der i å endre Oslos inntaksordning.

Men motstanden fra Krf, høringsinnspillene og opposisjonspartiene har nå tvunget regjeringen til ny runde, sier Malkenes.

– Høyre har hele tiden vært opptatt av elevenes rett til å velge skole. Er ikke det viktig?

– Elevene har for lengst gjennomskuet at «fritt skolevalg» ikke er fritt for alle og ikke rettferdig for alle. Elevorganisasjonen ga klar beskjed i høringen om at karakterbasert opptak ikke gir like muligheter for alle elever. I Oslo er mange av elevene opptatt av at man må motvirke segregering og en delt by. I andre fylker er elevene opptatt av at de ikke må få for lang reisevei eller må flytte på hybel, sier han.

– Finnes flere valg

Den økte segregeringen i Oslo var bakgrunnen for at det kommunale ekspertutvalget fikk i oppgave å utrede alternative inntaksmodeller. Da utvalget la fram sin utredning i begynnelsen av mars, ble det klart at de går for en modifisert karaktermodell.

– Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde mener det mangler et alternativ til fritt skolevalg. Hun sier til Utdanning at fritt skolevalg er den mest rettferdige av mange urettferdige ordninger. Har hun ikke rett i det?

– Deler av Høyre ser seg av og til som Churchill i en ideologisk kamp for frihet. Dette argumentet er en omskriving av det kjente sitatet om at «av alle kjente styringsformer, er demokrati den minst dårlige», sier Malkenes.

– På hvilken måte?

– Den har vært fullt av stråmenn der Høyre først beskyldte alle som ikke vil ha «fritt skolevalg» for å være for bussing og nærskoleprinsippet. Deretter ble alle som ikke er for «fritt skolevalg» beskyldt for å være for loddtrekning. Så kom simuleringene som Oslo kommune bestilte fra Oslo Met. Der ble fem inntaksmodeller simulert. I tillegg er en progresjonsbasert modell beskrevet i ekspertutvalgets rapport. Det viser at det finnes flere valg.

Kombinasjon

– Men er de alternativene bedre enn "fritt skolevalg"?

– Det forskerne på Oslo Met fant ut, var at karakterbasert inntak, det Høyre kaller «fritt skolevalg», var «minst fritt» fordi det medfører at færrest elever får førsteønsket sitt oppfylt. Mitt poeng er at skal en få endret elevsammensetningen på skolene og den sterke segregeringen i Osloskolen, så må man vekk fra et rent karakterbasert inntak. Det kan gjøres på flere måter, blant annet gjennom å kombinere ulike inntakskriterier. Så må politikerne ta et valg, sier han.

– Men den perfekte modell er fortsatt ikke funnet?

– En likeverdig offentlig fellesskole kan ikke bygges på markedsprinsipper forkledd som frihet. Derfor er dette et politisk valg mellom fellesskolen og en «fri» konkurranseskole innført med tvang. Men saken har vist at det nå bare er Frp som ønsker å tvinge alle fylker til å innføre karakterbasert inntak fra høsten 2021, sier Malkenes.

Men Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkeskommunenes rett til å velge inntaksmodell i videregående skole fikk heller ikke flertall. Krf var i utgangspunktet enige med Ap, men følte seg bundet av formuleringen i Granavolden-plattformen om å utrede «fritt skolevalg».

Prinsipper

Statsråd Guri Melby sa under stortingsdebatten at regjeringen er nødt til å ta hensyn til den sterke kritikken som kom fram i høringen. Samtidig understreket hun at hun prinsipielt er for fritt skolevalg.

– Nå er det altså regjeringens tur til å utrede inntaksmodeller. Blir det nok en omkamp?

– Det vet vi ikke, men så lenge Krf sitter i regjering, har Hans-Fredrik Grøvan nå gjort det klart at man ikke kommer til å ta fram regjeringens to foreslåtte modeller på nytt. Det betyr at de rent ideologiske argumentene til Høyre og Frp ikke holdt i møtet med virkeligheten. Om det gir ny og endret politikk eller forsterket dogmatisme vil tiden vise, sier Simon Malkenes.

Han legger til at det også kan bli et regjeringsskifte høsten 2021, noe han mener vil sette en stopper for regjeringspartienes utredning og føre til at dagens ordning, der fylkene velger selv, vil bestå.

Grøvan foreslår at stortinget vedtar noen grunnleggende prinsipper med rom for lokal tilpasning. Utdanningsforbundet har vedtatt åtte prinsipper for valg av inntaksordning (se faktaboks).

– Kan disse prinsippene være noe for regjeringspartiene å gå inn i?

– De prinsippene kan med fordel leses av regjeringspartiene, mener Malkenes.

Utdanningsforbundets åtte prinsipper for inntaksmodell

1. Likeverdige muligheter for alle: Inntaksordninger må i størst mulig gi alle elever, ikke bare de med best karakterer, likeverdige muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser.

2. Overkommelig reisevei: Inntaksordninger bør gi ungdom som ønsker det, mulighet til å gå på nærskolen slik at de slipper lang reisevei til skolen.

3. Sosial utjevning og integrering: Inntaksordninger bør bidra til å fremme integrering og sosial utjevning.

4. Motvirke karakterpress: Inntaksordninger bør motvirke unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen.

5. Forutsigbare økonomiske rammer: Regionenes inntaksordninger og finansieringsordninger for videregående skole må bidra til at flest mulig kan fullføre og bestå og i størst mulig grad gi skolene forutsigbare økonomiske rammer. Dette vil bidra til at lærerne får bedre muligheter til å tilrettelegge undervisningen etter klassenes/elevgruppenes behov og til å følge opp den enkelte elev.

6. Et godt offentlig skoletilbud: Inntaksordninger bør ikke bidra til å svekke offentlig videregående skole på bekostning av private tilbud.

7. Ivareta elever med spesielle behov: Inntaksordninger må være innrettet slik at det er mulig å ivareta elever og grupper av elever som har spesielle interesser og behov. Det kan for eksempel dreie seg om språklige minoriteter eller elever med spesielle utfordringer i læringsarbeidet.

8. Sentrale rammer og mulighet for lokal tilpasning: Norske regioner er ulike, både med tanke på geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsstruktur. Derfor er det viktig at statlige føringer for inntaksordninger i videregående opplæring gir rom for at regionene kan tilpasse sine inntaksordninger etter lokale behov.