Arild er Norges eneste miljøvaktmester
Som landets eneste miljøvaktmester får Arild Selliken gode tilbakemeldinger fra skoleledelsen og elevene. Men det er ikke nok til å sikre stillingen.
– Arild! Arild! Se på meg når jeg renner ned bakken, roper en liten jente med ravnsvart hår og signalrosa vinterdress.
Så tar hun sats og setter utfor på akebrettet. Arild Selliken har stoppet opp og vinker.
– Så flink du er! roper han.
I 30 år jobbet Selliken som snekker. Men han kjente at han var klar for en forandring. I mange år har han også vært friidrettstrener for barn og unge. Og da han kom over en litt annerledes stillingsutlysning fra Sandved barneskole i Sandnes, grep han sjansen. Nå er han Norges eneste miljøvaktmester.
Arbeidsdagen starter med å ta imot barna i skolegården før første time. Arild Selliken er også ute i hvert friminutt og er veileder i elevaktiviteter. Siden han ikke er tilknyttet enkeltelever, er han til for alle. Foreløpig i alle fall. Til sommeren kan det hele være over. Til tross for at både rektor og flere lokalpolitikere roser prosjektet.
– Mange sier til meg at de kunne ønsket seg en miljøvaktmester på sin skole, sier rektor Siri Selvikvåg Wernø.
Stillingen som miljøvaktmester var ikke skolens påfunn. Ved behandling av årsbudsjettet for 2023 ønsket kommunestyret i Sandnes en vurdering av å gjeninnføre vaktmesterordningen i skolen, men i en rolle med nytt innhold. Dette skulle ikke erstatte driftsoperatørene for teknisk drift av kommunale bygg. Siden skoleområdet hadde fått midler til miljøarbeidere gjennom handlings- og økonomiplanen, ble vaktmester- og miljøarbeiderrollen slått sammen til en miljøvaktmester.
Sandved skole, byens største, ble valgt til piloten for skoleårene 24/25 og 25/26.
– Vi fikk ansvaret for å lyse ut stillingen, ansette og utforme rollen innenfor de satte rammene. I motsetning til miljøarbeidere som jobber med enkeltelever, skulle han jobbe med alle, sier rektor Siri Selvikvåg Wernø.
Hun oppsummerer erfaringen slik:
– Det har vært en suksess!
Styrer praktisk elevarbeid
Denne dagen har tre sjuendeklassinger samlet seg i sløydsalen. Sammen med miljøvaktmesteren skal de snekre nye 17. mai-faner til skolen
– Jeg liker å bygge og hjelpe til. Det er kjekkere enn å være ute, sier Agasta Pyrakas idet hun pusser nysaget treverk.
Klassekompis Levi Vagle Seland konsentrerer seg om stikksagen under oppsyn av Selliken.
– Vi har småjobber og hjelper lærerne. Det er kjempegøy, sier han.
Tilde Waage Gimre forteller at de har hjulpet til med å bære stoler og pulter i friminuttene, og strødd og måket snø nå som Sandnes fikk et sjeldent besøk av kong Vinter. For å få slike jobber, må 7.-klassingene skrive jobbsøknader.
– Vi får bruke kroppen og lære nye ting som er viktige å kunne. Jeg har laget en sagkrakk, sier Tilde stolt.
Småjobbene er populære, enten det er sammen med miljøvaktmesteren eller i skolebiblioteket.
– Cirka en fjerdedel av 7.-klassingene har søkt om å få jobbe, forteller Arild Selliken.
Faghjelp og vedlikehold
Arild Selliken er også til støtte for lærerne i deres arbeid, både innen kunst- og håndverksfag, så vel som i tverrfaglige prosjekt.
Litt lenger inne i sløydsalen, der 17. mai- fanene lages, står faglærer Kenneth Haugland omgitt av elever fra 5. trinn.
– Det er helt fantastisk å ha Arild her når jeg har sløydtime. Jeg kan spørre ham om alt mulig, og han hjelper meg i selve undervisningen, sier Haugland.
I tillegg til å samarbeide med pedagoger i praktisk undervisning bygger Selliken ting skolen trenger.
– Listen er lang over småting han fikser og utbedrer daglig. Dette gjøres ofte sammen med elever, sier rektor Wernø.
Skolen sparer penger på å ikke leie inn folk til mindre daglig vedlikehold. Samtidig er det nyttig erfaring for elevene å få bidra til å holde skolen sin i god stand.
– Jeg liker å veilede dem, slik at de blir bedre enn de var før. For eksempel kan jeg lære dem teknikker for å måke snø. Det er læring og mestring i det også, sier Selliken.
– Miljøvaktmester er en fin jobb. Siden jeg ikke er bundet opp til enkeltelever, kan jeg hjelpe skolemiljøet på en annen måte enn de vanlige miljøarbeiderne.
Strøk miljøvaktmester
I kommunedirektørens forslag til handlings- og økonomiplan for perioden 2026–29 ble det imidlertid ikke satt av midler til å videreføre ordningen på grunn av kommunens anstrengte økonomi.
Da Sandnes kommunestyre behandlet økonomiplanen i desember i fjor, foreslo de rødgrønne partiene å videreføre den toårige piloten med miljøvaktmester på Sandved skole. Men flertallet, de borgerlige partiene i tillegg til Industri- og næringspartiet, Pensjonistpartiet og tre uavhengige, satte foten ned og viste til kommunens anstrengte økonomi.
– Høyre støtter ordninger som kan avhjelpe lærere i skolen ved å ansette fra andre yrkesgrupper, men denne gang valgte flertallet å prioritere en ytterligere styrking av lærerspesialistordningen, som skal komme alle skoler til gode, sier leder i utvalg for kultur og oppvekst, Guttorm Stangeland (H).
Ifølge Hege Egaas Røen, skolesjef i Sandnes kommune, er det ikke handlingsrom til å prioritere stillinger som ikke er lovpålagt, selv om piloten med miljøvaktmester ved Sandved skole kan vise til meget gode resultater.
– Lærernormen gjør også handlingsrommet vårt smalere når det gjelder å opprette nye typer stillinger i skolen, poengterer Røen.
I en evaluering av ordningen, signert kommunedirektør og kommunalsjef skole, beskriver elevene miljøvaktmesteren som en viktig miljøskaper som deltar i aktiviteter og som bidrar til trygghet og trivsel. Elevrådet mener ordningen har hatt betydning for redusert mobbing. Ledelsen ved skolen gir også positive tilbakemeldinger. I rapporten blir det samtidig lagt til grunn at vurderingene bygger på tilbakemeldinger fra skolen, ikke en uavhengig evaluering. Kommunedirektøren advarer i rapporten om å trekke generelle konklusjoner basert på erfaringene ved én skole.
– Men vi har vel sjelden lest en bedre evaluering av et prosjekt, sier Siri Tansø (Ap), medlem i Utvalg for kultur og oppvekst.
Kan prioritere lokalt
Skolen ønsker derimot å videreføre stillingen. Selv om rektor Siri Selvikvåg Wernø ikke kan vise til konkrete tall, mener hun at Sellikens innsats reduserer hennes vedlikeholdsutgifter.
Mobbetallene har også gått ned. Elevene opplever Arild Selliken som en miljøskaper, og lokale medier som Stavanger Aftenblad og Sandnes- posten har skrevet om skolens gode erfaringer. Men evalueringen av miljøvaktmesterordningen sier at det ikke kan trekkes generelle konklusjoner fra en pilot ved én skole, selv om erfaringene har vært positive.
Ifølge Guttorm Stangeland i Høyre er det imidlertid ikke noe i veien for å fortsette med en miljøvaktmester lokalt.
– Den økonomiske situasjonen i kommunen tilsier at miljøvaktmesterordningen må tas fra eksisterende ramme. Det er opp til rektor ved de enkelte skoler å prioritere hvordan de vil disponere sine ressurser, sier Stangeland.
Også Siri Tansø i Ap og skolesjef Hege Egaas Røen viser til at skoler har et visst handlingsrom innenfor egne budsjettrammer, slik at de kan velge å prioritere slike lokale tiltak.
Siri Selvikvåg Wernø bekrefter at hun som rektor kan disponere egne midler for å prioritere en miljøvaktmesterstilling, og hun vil se om det er mulig få dette til i planleggingen av skoleåret.