Markante foreldre – det kan hende du selv er en av dem

Markante foreldre er ikke nødvendigvis vanskelige foreldre, men de de setter krav til skolen. Dette må skolen møte gjennom å utforske muligheter for dialog – og samtidig være bevisst på sin egen rolle.

Publisert Sist oppdatert

Bedre Skole

Denne artikkelen er tidligere publisert i Bedre Skole nr. 1-2020.

Rikke Yde Tordrup er psykolog, og aktuell i Norge med boken Markante foreldre, som nylig er oversatt til norsk. Tordrup hadde allerede lang erfaring med å holde foredrag om hvordan lærere og barnehagelærere kan håndtere foreldre med store krav og sterke følelser, før hun endelig bestemte seg for å skrive en bok om dette temaet.

– Det tok lang tid før jeg kunne skrive denne boken. Det er lettere når man holder foredrag, da kan man straks rette opp misforståelser og vise hva man mener, nemlig at mitt hovedformål er å bygge trygge broer mellom hjem og skole, sier hun.

Men da boken kom ut, så skjedde nøyaktig det hun hadde fryktet. Det startet med at hun skrev en kronikk i, BT, en tabloidavis.

– Jeg hadde lagt mye arbeid i å utforme en ikke-provoserende overskrift: «Stop konflikten mellem skole og forældre». Kronikken ble også publisert med denne tittelen. Men da avisen opplevde at kronikken ble lite lest, justerte de tittelen til «Mor i opgør med forældre i folkeskolen». Resultatet var at dette ble den mest leste artikkelen på nettet i Danmark i flere dager. Konflikten var fullkommen. Avisen Politiken tok opp tråden, og skrev om de umulige curlingforeldrene, men leserne gikk ikke til angrep på meg, de gikk til angrep på hverandre, sier Tordrup.

Lærere kan oppleve markante foreldre, med sine klare krav og meninger, som en utfordring i arbeidsdagen. Men så viser det seg at lærere selv ofte faller inn under denne kategorien, ifølge den danske psykologen Rikke Yde Tordrup.
Lærere kan oppleve markante foreldre, med sine klare krav og meninger, som en utfordring i arbeidsdagen. Men så viser det seg at lærere selv ofte faller inn under denne kategorien, ifølge den danske psykologen Rikke Yde Tordrup.

Debatten gikk ut på om det er skolen eller hjemmet som skulle ha ansvar for barneoppdragelsen. Lærere skrev blant annet at det ikke var deres oppgave å «oppdra foreldrene», og det var nettopp en slik diskusjon hun ville unngå. Tordrup mener en slik diskusjon er nytteløs, ettersom et vellykket resultat er avhengig av at skolen og foreldrene finner en måte å kommunisere på som er til beste for barna.

Jeg er selv en markant forelder

Det er ikke tilfeldig at Tordrup har valgt det litt uvanlige begrepet «markante foreldre» i stedet for å snakke om «krevende foreldre». Dette fordi ordet markant har en mer nøytral verdi, og vil kunne oppfattes både positivt og negativt. Hun har opplevd at skolepersonale ser ut til å godta dette som begrep, og til og med at foreldre har omtalt seg selv som «markante».

– Da jeg selv ble opptatt av dette temaet, så var jeg ennå ikke mor. Jeg ble forarget på disse foreldrene, og forundret meg over hvordan de kunne stille spørsmål ved kompetansen til fagfolk med lang erfaring i skolen. Men så ble jeg selv mor, og overrasket over hvordan jeg selv ble en markant forelder, sier hun.

Tre typer foreldre

Tordrup skiller mellom tre typer av markante foreldre, og eksemplifiserer dette med hvordan man kan tenke seg at de forholder seg til skoleveien:

Curling-forelderen går foran barna og bereder veien for dem, slik at barna ikke skal møte unødig motstand. Det vil være typisk at disse kjører barna til skolen og følger dem inn til plassen sin.

Tiger-forelderen, står bak og dytter barna ut i nye utfordringer. Disse barna går gjerne alene til og fra skolen.

New Nordic-foreldre [Se note 1], coacher barna fra sidelinjen. Disse arrangerer følgegrupper, og kanskje de følger barna i skjul, slik at de skal være sikre på at de kommer trygt fram.

– Mitt poeng er at det fins ingen feil posisjon her. Det dreier seg om hvilke verdier man har med seg hjemmefra, eller hvilke verdier man bevisst har valgt å ikke føre videre til sine barn. Uansett vil barn kunne ha en fin oppvekst med alle disse typene av foreldre, dersom kontakten er god mellom foreldre og barn, sier hun.

Men hun minner også om at man ikke kan forvente at ulike typene foreldre skal bli enige seg imellom om hvordan barn skal håndteres. En skole vil neppe kunne klare å gjøre curling- og tigerforeldre tilfreds på samme tid. Derfor er det ifølge Tordrup viktig at skolen er tydelig på hva som er skolens verdier og ikke spør foreldrene om hvordan de syns skolen skal opptre.

– Skolen må si: «Vi har valgt dette», og så stå ved det de har valgt. Mens foreldre er eksperter på sitt barn, så er skolen ekspert på barn i grupper. Dette må man formidle til foreldrene, gjerne med litt evidens bak, sier hun.

Hun mener for øvrig at også skoler kan kategoriseres etter de verdiene de representerer. Slik kan man snakke om både curling-skoler og tiger-skoler.

Hvor man finner markante foreldre

– Er markante foreldre knyttet til sosial klasse eller yrke?

– Ja, foreldre med ressurser er ofte mer markante, men også foreldre fra hjem med færre ressurser kan være markante. Saken er at skolen har langt lettere for å forstå og håndtere den siste gruppen. De opplever ikke den samme usikkerheten – dette er situasjoner de klarer å håndtere, og de er også bedre til å sette seg i disse foreldrenes sted. Men de opplever større utfordringer med foreldre fra middels ressurssterke eller fra virkelig ressurssterke hjem, sier hun.

Hun tror lærere og skoleledere blir usikre når foreldre henviser til forsk-ning som de selv kanskje ikke kjenner, og får spørsmål som «Hvorfor bruker dere ikke flipped classroom på deres skole?». Da gjelder det for skolen å møte alle kategorier foreldre med det samme, at skolen har gjort sine valg, og står på disse.

I en undersøkelse hun har gjort, svarte ansatte i barnehage og skole at markante foreldre oftest forekommer blant lærere og barnehagelærere.

– Lærere blir gjerne en markant forelder etter arbeidstid, når de skal hente sine barn i barnehagen eller på skolen.

Øvrige yrkesgrupper som blir nevnt blant topp fem, er advokater, psykologer og leger.

– Tenker du av og til: Det kan jo hende at skolen ikke er særlig god og ikke særlig lydhør: vil ikke hvem som helst kunne fremstå som en markant forelder i en slik situasjon?

– Ja, og du må huske at det ikke er noe galt i å være en markant forelder. Man kan tvert imot se de markante foreldrene som en gave til skoler som er i ferd med å glemme sin faglighet: «Slik gjør vi det fordi vi alltid har gjort det slik». Disse foreldrene kan utfordre skolen på en god måte, sier hun.

Argumentet om «det felles beste» virker ikke

– I boken din skriver du at man ikke skal be foreldrene om å ta hensyn til det felles beste. Er ikke dette litt spesielt?

– Dette er satt på spissen. Ressurssterke foreldre er ofte lei av at man henviser til fellesskapets beste. De har kanskje selv vært i skolen og trukket mesteparten av lasset med andre elever som gratispassasjerer når de skal ha gruppearbeid. De ønsker ikke at deres egne barn skal oppleve det samme, og de har derfor tatt bevisste valg for å unngå dette, sier hun.

Ifølge Tordrup blir mange lærere overrasket over at argumentet med å ta hensyn til det felles beste ikke slår igjennom. Men selv om man har ulikt syn på dette, så er det ifølge Tordrup viktig å komme i dialog. Det skolen må gjøre i slike situasjoner er å heller vri samtalen over mot hva som er bra for foreldrenes eget barn, vise hvordan deres eget barn kan profittere på å delta i gruppen, og hvordan barnets beste ikke nødvendigvis er å få spesialbehandling.

Barnas ulike ansikt – borte og hjemme

Mange barn har problemer med å regulere seg selv, og man hører ofte at skolen mener det er foreldrenes oppgave å ta seg av barnas oppdragelse. Men så enkelt er det ikke. Man ser ofte at barn oppfører seg helt fint hjemme, for så å vise helt andre sider på skolen. Tordrup mener problemet er blitt verre ved at man endret bemanningsnormene i danske barnehager, slik at voksentettheten ble lavere.

– Forskerne sa allerede for ti år siden, da man bestemte nye bemanningsnormer for barnehagene, at barn vil miste evnen til å regulere seg selv, de vil miste evnen til å samle oppmerksomheten sin og de vil bli mindre flinke til å sette seg i andre barns sted. Det fører til at barn først og fremst forholder seg til hverandre og utvikler en annen væremåte i barnehagen. Det hjelper ikke å si at dette er foreldrenes ansvar, så lenge barna tilbringer sju timer per dag i barnehagen. Barn som er vanskelige å regulere, fører til konflikter mellom foreldre og skole. Og det blir bare enda vanskeligere når skole og foreldre opplever helt ulike barn, sier hun.

Sosiale medier påvirker foreldresamarbeidet

Ifølge Tordrup er sosiale medier et fenomen som har gjort problemet rundt markante foreldre langt mer akutt.

– Ting skjer raskere. Det kan være en storm som bygger seg opp og befester seg rundt enkeltelever eller enkeltlærere før skolen overhodet er oppmerksom på hva som holder på å skje. Gjennom sosiale medier kan for eksempel foreldre organisere seg og gå bak ryggen på lærere og elever som de ønsker å ha ut av klassen. I Danmark har vi sett eksempler på at markante foreldre har fått kommunepolitikere i tale før skolen har blitt oppmerksom på problemet, og da er det vanskelig å få snudd. Mitt råd er at når man merker at det er en konflikt på gang, så må man få partene i tale så raskt som mulig, sier hun.

Fem råd om hvordan forholde seg til markante foreldre

For Rikke Yde Tordrup er det aller viktigste at foreldre og skole må få til en dialog og dele ansvaret for barna. Hun gir følgende fem råd til skolen om hvordan dette kan oppnås:

  • Man må forholde seg til foreldrenes engasjement.
  • Man må snakke om deres barn interesse, finne et felles mål.
  • Man må bli i sin faglighet.
  • Man må finne en fordeling mellom hva skolen kan og skal gjøre, og det foreldrene kan foreldrene gjøre hjemme.
  • Man må dele og ha et felles ansvar for barnets selvregulering.

NOTE

1. New Nordic-foreldre har fått navnet fra nettmagasinet «New Nordic Parentings (NOPA), som er svært populært og leses av rundt 500 000 personer hver måned. (Red.)