Illustrasjon: Copyright Adobe Stock
Illustrasjon: Copyright Adobe Stock

Facebook som kollega og etterutdanning

Fagartikkel: En svensk undersøkelse har sett på hva som skjer når Facebook blir lærernes hovedmedium for faglig utveksling.

Publisert Sist oppdatert

Studier viser at lærere opplever at det er vanskelig å få tid til planlegging og etterarbeid innenfor arbeidstiden, og at de derfor må gjøre dette på fritiden (Nordgren et al., 2019). Resultater fra vår studie, der vi har fulgt 6 Facebook-grupper med tema matematikk og svensk, viser at Facebook er en ressurs innenfor dette arbeidet.

De gruppene vi har fulgt, har tusenvis av medlemmer, og vår studie viser at mange lærere bruker Facebook både før og etter arbeidstid (van Bommel, Liljekvist, Olin-Scheller, 2018). Aktiviteten er relativt høy i helger og på andre fridager, ca. 20 prosent av alle innlegg postes da. Halvparten av innleggene gjøres før kl. 08.00 og etter kl. 17.00.

Bedre Skole

Denne artikkelen er tidligere publisert i Bedre Skole nr. 1/2020.

Vi må tro at dette er fordi for- og etterarbeid legges til fritiden, og at man søker hjelp hos de kollegaene som finnes på plattformen. Facebook er med andre ord et sted der lærere går for å finne faglig støtte og/eller for å kunne støtte andre i sitt oppdrag som lærer (Liljekvist, van Bommel, Olin-Scheller, 2017).

Våre resultater viser at det lærere samler seg rundt på Facebook-sidene, er faglige spørsmål. De oppsøker altså det sosiale mediet som lærer, og finner der et profesjonsfellesskap (Randahl, Olin-Scheller, van Bommel, Liljekvist, 2017; Randahl, 2018). Ingen av gruppene vi har fulgt, gir særlig rom for å ta opp spørsmål som ikke er koblet til henholdsvis svensk eller matematikk. Vi mener at våre resultater tyder på at lærere har et stort behov for fora der de kan føre fagdidaktiske samtaler.

På Facebook kan lærere søke svar på spørsmål som man møter i klasserommet i hverdagen – man kan få tips om litteratur, innhold til timen og oppgaver til elevene. Man kan også diskutere vurderingsspørsmål og sammen reflektere over praktiske løsninger på hvordan man kan organisere og gjennomføre ulike opplegg. Kort sagt: hvordan planlegge og gjøre etterarbeid.

Lærere har riktignok alltid brukt kollegaene sine som en ressurs for å løse sine hverdagsproblemer i undervisningen, men med Facebook skjer dette raskere og mer effektivt, ettersom de kan nå mange flere kollegaer enn det som ville være mulig i det «analoge» fellesskapet.

Vise hva man gjør og få respons

Vår studie viser også at Facebook tilbyr en mulighet for lærere til å vise og fortelle sine kollegaer hva man gjør i sitt klasserom. Av de innleggene som gjøres, kan cirka halvparten kalles «tilbud»: Med dette mener vi at planlegging av timer, materiell og beskrivelse av hva man opplever som vellykkede timer, deles med gruppen uten at det kommer som svar på spesifikke spørsmål.

Disse tilbudene er tett koblet opp mot ønsket om å få en positiv bekreftelse fra sine kollegaer – hvilket man da også gjerne får, gjerne med oppmuntrende heiarop og bilder. Tidligere har man bare kunnet dele sine erfaringer med en relativt begrenset gruppe av lærere – om det da overhodet har vært praktisk mulig å nå kollegaer og finne en anledning til denne typen erfaringsutveksling.

Flere lærere forteller at de er den eneste med sitt fag på sin skole, mens andre mener at kollegene på skolen ikke er interessert i å diskuter didaktikk og fag. Sosiale medier, som Facebook, muliggjør derfor at lærere, på en eller annen måte, og med et helt annet publikum enn tidligere, kan dele – men også synliggjøre – det som av og til kalles skolens «svarte boks», altså det som skjer innenfor klasserommets fire vegger.

Våre resultater viser tydelig at aktiviteten i gruppene vi har sett på, i høy grad er fagdidaktisk. Men muligheten for å føre mer dype diskusjoner rundt fag, undervisning eller skole, er likevel begrenset. Resultatene peker imidlertid mot at lærerne bruker de store Facebook-gruppene som en felles møteplass, for så å vende seg mot eller skape mindre grupper der diskusjonene kan føres på en annen måte.

Vi ser også at innholdet lenkes til andre sosiale medier, hjemmesider og blogger der diskusjoner om spesifikke fagdidaktiske spørsmål kan belyses på andre måter. For lærere innebærer dette mediale landskapet at man på individnivå både kan og må navigere i et rikt, men også hele tiden foranderlig, profesjonsfelt. På den ene siden gir dette lærerne en anledning til å selv designe sin profesjonsutvikling, noe vi må se på som en verdifull mulighet; på den andre siden kan det skape stress og gjøre det vanskelig å få oversikt over hva som fins «der ute».

Vår tids etterutdanning?

Til slutt kan vi nevne at våre resultater viser at aktiviteten i mange grupper karakteriseres av å forholde seg til skolefagene, i dette tilfellet svensk og matematikk, på en relativt tradisjonell måte. I lærernes innlegg kommer det fram spørsmål om hvordan man kan tolke og forholde seg til styringsdokumenter, nasjonale prøver og andre pålegg fra politikere og utdanningsetater. Dette aktualiserer spørsmålet om hvilken rolle den formelle videreutdanningen skal spille når det gjelder lærernes etterutdanning. Er det rett og slett slik at Facebook har kommet inn og overtatt dette feltet?

Vil du vite mer?

Mer informasjon om dette prosjektet finner du på:

https://www.kau.se/matematik/
forskning/vr-projekt-facebook

Vi mener at selv om den uformelle etterutdanningen skjer ved hjelp av sosiale medier, så er den formelle sentrale etterutdanningen fortsatt viktig. I sosiale medier er det individenes og ofte den enkelte skoles behov som bestemmer hva som tas opp. Dette kan ikke erstatte den etterutdanning som arrangeres og gjennomføres på regionalt og nasjonalt nivå, der et viktig mål er å løfte lærerens blikk fra «meg og mitt» til å sette erfaringer inn i en større sammenheng.

Selvsagt må også statlige satsinger gjøres for å implementere og støtte læreres kompetanseutvikling i relasjon til ulike skolepolitiske beslutninger. I denne sammenhengen spør vi oss også om hvilken betydning det har at man møtes fysisk og snakker sammen ansikt til ansikt.

Skoleutvikling bygger på at lærere på samme arbeidsplass samarbeider og gjennom dette utvikler et profesjonelt samarbeid rundt undervisningen. Dette kan ikke de Facebook-gruppene som vi har studert, tilby. Det Facebook likevel kan tilby, er en mulighet for den enkelte lærer til enkelt å kunne å dele felles erfaringer i forbindelse med fag eller undervisningsopplegg, og slik oppleve arbeidet som meningsfullt og inspirerende. Og det er jo ikke så verst!

Om forfatterne

  • Jorryt van Bommel er dosent i matematikkdidaktikk ved Karlstads universitet. Her driver hun forskning på læreres profesjonelle utvikling, i tillegg til forskning på matematikk og problemløsning i småskolen.
  • Christina Olin-Scheller er professor i pedagogisk arbeid ved Karlstads universitet. Hennes forskningsfelt er unges lesing og skriving innenfor et nytt medielandskap, i tillegg til spørsmål rundt leseopplæring og leseutvikling.
  • Yvonne Liljekvist er dosent i matematikkdidaktikk ved Karlstads universitet. Et av hennes forskningsfelt er matematikklæreres profesjonelle utvikling, der hun ser spesielt på relasjoner mellom faget og prosesser som å undervise, studere – lære.
  • Ann Christin Randahl er lektor i didaktikk ved Göteborgs universitet og postdoktor vid Karlstads universitet. Hun inte-resserer seg spesielt for tekst og språk, med vekt på elevens skriving og læreres læring i kollegiet.

Artikkelen er oversatt av Tore Brøyn

Litteratur

van Bommel, J., Liljekvist, Y. & Olin-Scheller, C. (2018). Capturing, Managing and Analyzing Teachers’ Informal Professional Development on Social Media. Working Papers in Mathematics Education. Hentet fra: http://diva-portal.org/smash/get/diva2:1163219/FULLTEXT02.pdf

Liljekvist, Y., van Bommel, J. & Olin-Scheller, C. (2017). Professional Learning Communities in a Web 2.0 World: Rethinking the conditions for professional development. I: I.H. Amzat, N.P. Valdes & B. Yusuf (Eds.). Teacher empowerment toward professional development and practices: perspectives across borders. New York, NY: Springer.

Nordgren, K., Krsitiansson, M., Liljekvist, Y. & Bergh, D. (2019) Lärares planering och efterarbete av lektioner: Infrastrukturer för kollegialt samarbete och forskningssamverkan. Studier i de samhällsvetenskapliga ämnenas didaktik. 2019:35 Karlstad: Karlstad university studies. Hentet fra: http://kau.diva-portal.org/smash/get/diva2:1298162/FULLTEXT01.pdf

Randahl, A-C., Olin-Scheller, C., van Bommel, J. & Liljekvist, Y. (2017). Svensklärare på sociala medier: En ämnesdidaktisk analys av tre svensklärargrupper på Facebook. I: Textkulturer, s. 259–276. Karlstad: SMDI.

Randahl, A-C. (2018) Språkhandlingar i professionella lärandegemenskaper på Facebook I: Hipkiss, Anna Maria (red.),Grammatik, kritik, didaktik: nordiska studier i systemisk-funktionell lingvistik och socialsemiotik . Trettonde nordiska konferensen för systemisk-funktionell lingvistik och socialsemiotik (NSFL 13), 12–13 October 2017, 117-127: Göteborg. Hentet fra: https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/56444/2/gupea_2077_56444_2.pdf