Satte barna i jobb – fikk sykefraværet ned
Ved å satse på ergonomisk pedagogikk fikk barnehagen ned sykefraværet. En nøkkel var å la barna klare mer selv.
– For å si det sånn, så lugget det en del i starten. Personalet trengte tid på å skjønne hvorfor vi skulle endre arbeidsmåten vår. Bare oppstarten tok ett år, sier Johhny Svensvik, styrer i Tromøy barnehage, på Tromøya i Arendal kommune
Da han startet på lederutdanningen sin i 2014, satte han i gang et eget prosjekt i barnehagen, en satsing på ergonomisk pedagogikk.
Målet var at de ansatte skulle få færre belastningsskader. Ett av knepene var å la barnehagebarna gjøre mer selv.
Å dekke bordet og ta av og på klær og sko selv er noe av det barna stort sett klarer. De minste klatrer også opp på stellebordet på egenhånd, og de får ikke sove i vogn eller seng.
– Hvorfor gjorde vi ikke dette før
Barnehagelærer Mona Thorsen, som har jobbet i Tromøy barnehage siden starten i 1991, forteller at de har fått en helt ny hverdag.
– Da vi først var i gang og så hvordan dette fikk ned stressnivået, skjønte vi ikke hvorfor vi ikke hadde gjort dette før, sier hun.
Hun sitter på en lav krakk med hjul. Slik er hun i øyehøyde med barn uten å bøye seg ned. Sånne krakker står mange steder i barnehagen.
Fire barn er i gang med å telle opp hvor mange glass og fat de trenger til dagens måltid.
– Vi har også bygd om kjøkkenet, blant annet med skuffer som det er lett for barna å ta ut ting fra, forklarer Thorsen.
I hele barnehagen er det gjort fysiske tilpasninger slik at barna kan klare mer selv.
– Vi fikk om lag 140.000 kroner i støtte fra Nav for å tilrettelegge for en mer ergonomisk barnehage. Blant annet kan benker og hyller nå heves og senkes, sier styrer Svensvik.
Les også: I Eid barnehage gir tillitsvalgte sjefen råd om ledelse
Altmuligmannen
For å få alle fysiske tilpassinger på plass trengte de hjelp. Barnehagen har en ressurs de deler med flere barnehager.
– Vaktmesteren vår sier alltid ja og har ofte bedre løsninger enn dem vi foreslår. Men det heter vel ikke vaktmester lenger, sier Svensvik og blar i permen sin: – Byggdrifter heter det nå.
Den omtalte byggdrifteren Kenneth Løvendahl runder 50 år denne dagen. Barn og voksne møter ham med bursdagssang og pappkrone når han ankommer. Alle ansatte kommer togende med en rose til ham.
– Moro, sier bursdagsbarnet.
– De sier du er litt av en Petter Smart og flink til å finne løsninger?
– Jeg liker å finne løsninger og har bygd en del ting her, sier Løvendahl og får et digert kakestykke.
Flere har vist interesse for prosjektet og ber om å få komme på besøk.
– Vi har jevnlig besøk, i tillegg har jeg vært en del rundt og fortalt om hvordan vi jobber. Blant annet leier Nav oss inn for å holde barnehagekurset «Jeg klarer selv», sier styrer Svensvik.
Han har fått med seg en makker som har gjort studier i barnehagen.
Høyt nærvær
Fysioterapeut Anette Stray Johansen gjorde sitt feltarbeid her i forbindelse med masteroppgaven hun avla for nesten ett år siden. Mastergraden viser at sykefraværet har gått ned fra 8 og 9 prosent i 2011 til 2013, til 3 til 5 prosent fra 2014 og til i dag.
Vi liker å snakke om nærvær, ikke fravær. Får vi flere til å være på jobb, er det bedre for alle. Johnny Stensvik, styrer
– Vi liker å snakke om nærvær, ikke fravær. Får vi flere til å være på jobb, er det bedre for alle. Da sparer vi også penger som vi kan bruke på andre ting, forklarer styrer Svensvik.
Å få barn til å gjøre mer selv er ikke en ny idé Svensvik har kommet på selv.
– Nei, det er det ikke. Det var å få satt den ut i livet og tilpasse den til vår barnehage som var nytt for oss, sier styreren.
Tunge løft er nei, fang er ja
I begynnelsen minnet de hverandre på å la barna gjøre mer selv. Nå er det blitt en selvfølge også for de minste: Christoffer på to år finner bleien sin i sin pose og klatrer opp den lille trappen til stellebordet. Vel oppe på legger han seg på rygg og venter på bleieservice.
Alt som kan gjøres for å minimere belastningen på de ansatte, gjøres. Men styrer Johnny Svensvik presiserer: – Vi har selvfølgelig alltid et fang å tilby barn som har behov for det.
Bare unntaksvis sover enkelte barn i vogn.
– Noen kan ha spesielle behov, og nå under tilvenningen kan det være noen som trenger det i en overgangsfase. Men de aller fleste barna sover på madrasser inne, eller på et liggeunderlag ute når de er på tur, sier Svensvik.
