Grov forskjellsbehandling i utdanningssektoren
I sitt budsjettforslag legger regjeringen opp til forskjellsbehandling av studenter i høyere utdanning. Mens studiestøtten økes for studenter som regnes inn under tertiærutdanning, holdes folkehøgskolene utenfor det gode selskap.
Vi forstår ikke at folkehøgskolene holdes utenfor i forslaget til opptrappingen i studiestøttenivået. Folkehøgskolene har i dag 198 skoledager, akkurat det samme antallet skoledager som andre utdanningsforløp i Norge. Det ser ut som om regjeringen er i ferd med å lage et A-lag og et B-lag i norsk utdanning. Er ikke folkehøgskoleelevene like gode som andre studenter?
Folkehøgskolenes popularitet har økt mye de siste årene, og i dag går det nesten 20 prosent flere elever her enn for ti år siden. Denne høsten startet hele 7500 elever på de 80 norske folkehøgskolene. Det tilsvarer over 11 prosent av et årskull, og er like mange som Forsvaret har inne til førstegangstjeneste.
Det er merkelig at ikke regjeringen også anerkjenner veksten i skoleslaget. Det er ingen tvil om at veksten hos folkehøgskolene også skyldes tendenser i samfunnet. Når karakterpresset øker på alle andre arenaer, blir det stadig viktigere med en motvekt. Uten verken karakterer eller eksamener evner folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjonen til å lære.
I statsbudsjettet som helhet er dette snakk om en liten bagatell. Å inkludere folkehøgskoleelevene i den økte studiestøtten vil koste rundt 3 millioner i 2017. For elevene dette rammer, vil det derimot bety mye. Folkehøgskolene har både kveldsundervisning og skoledager på lørdager, noe som gjør det å ta en ekstrajobb ved siden av spesielt vanskelig. At folkehøgskolene ikke inkluderes i opptrappingen, er rett og slett smålig.
