Palma Kleppe tror foreldrene vet mer om bemanningsproblemer i barnehagene enn før.

Bemanningen i barnehagene øker – men foreldrene er mer misfornøyde

Barnehageforeldre var mer fornøyde med bemanningen da den var dårligere. Årsaken er mer opplyste foreldre, tror barnehagedebattanter.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har regjeringen innført nye bemanningsnormer i barnehagene. Det har ført til at det i snitt er færre barn per ansatt i norske barnehager i 2019 sammenlignet med 2017. Bemanningen har altså blitt noe bedre.

Dette svarer foreldrene om bemanning

Rundt 125 000 foreldre fra barnehager i hele landet har svart på foreldreundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet.

Foreldrene svarer på en rekke spørsmål med en skår fra 1 til 5. 5 er å være svært fornøyd eller helt enig, mens 1 er å være svært misfornøyd eller helt uenig.

Ett av spørsmålene er: Jeg opplever at bemanningstetthet – antallet barn per voksen – i barnehagen er tilfredsstillende.

Her er snittskåren 3,9. Det er det eneste spørsmålet i undersøkelsen hvor snittskåren faller under 4.

I snitt er altså foreldrene ganske fornøyde. Men nesten en av fem foreldre er uenige i at bemanningstettheten er tilfredsstillende.

I den store foreldreundersøkelsen i barnehagen blir foreldrene hvert år spurt om de er tilfredse med bemanningstettheten i sin barnehage. Svarene på det spørsmålet har tatt en uventet vending.

Bemanningen har økt i barnehagene, men i samme periode har flere foreldre blitt mer misfornøyde med bemanningstettheten.

Fra 2017 til 2019 økte andelen foreldre som ikke var tilfredse med bemanningstettheten fra 14 til 19 prosent. I samme periode viser statistikken at andelen barnehager som oppfyller bemanningsnormen har økt betydelig.

Skal man ta funnene i undersøkelsen bokstavelig, tilsier det at dårligere bemanning gir mer fornøyde foreldre. Hva har skjedd?

– Det er supert!

– Dette viser at kampanjer som har gitt foreldre mer informasjon om hvordan bemanningsforholdene faktisk er i barnehagene har hatt noe for seg. Det er supert, sier Palma Kleppe.

Hun var tidligere styrer i en foreldredrevet barnehage, nå er hun utreder i tankesmien Manifest. Hun var en av initiativtakerne bak barnehageopprøret som har belyst det de mener er uforsvarlig lav bemanning i mange barnehager.

Hun mener det paradoksale funnet fra undersøkelsen viser hvor uvitende foreldre har vært tidligere når de har svart på spørsmålet om bemanning. Hun ser på det som en seier at foreldrene nå er mer kritiske.

– Bemanningsøkningen har vært så liten, og informasjonsflyten om den faktiske bemanningssituasjonen så stor, at det forklarer den økte misnøyen. Men dette er jo ikke en seier for barna eller bemanningssituasjonen i norske barnehager, sier Kleppe.

Vet ikke hvorfor

I Utdanningsdirektoratet, som gjennomfører undersøkelsen, tror de også den motstridende utviklingen kan ha å gjøre med et stemningsskifte blant foreldrene fordi bemanning har blitt et hetere tema i barnehagedebatten.

– Vi kan ikke vite sikkert hva nedgangen i tilfredshet med bemanningstettheten skyldes, men tror at oppmerksomheten om bemanningsnorm, og for eksempel diskusjonen om at bemanningsnormen ikke gjelder i hele åpningstiden, kan spille en rolle, skriver Ida Erstad, fungerende avdelingsdirektør i avdeling for kunnskap og analyse i Utdanningsdirektoratet, i en e-post.

Utdanningsdirektoratet peker på at tilfredsheten med bemanning kan påvirkes av mange forhold, som relasjonen foreldrene har til barnehagen, hvordan de opplever bemanningen ved henting og levering og sykefravær og vikarbruk.

Barnehageopprøret og Foreldreopprøret har skapt mye oppmerksomhet om bemanning barnehagene. Her møter de daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i 2018.

Ga mer informasjon – resultatet stupte

Barnehagestyrer i Smedhusåsen barnehage i Rygge kommune i Viken, Royne Berget, har tidligere fortalt om hans egne opplevelser med foreldreundersøkelsen. Han er nå varamedlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

Berget bestemte seg i 2017 for å være mer åpen overfor foreldrene om hvordan bemanningssituasjonen faktisk var. Resultatet ble at barnehagen fikk historisk dårlig skår på spørsmålet om bemanning i foreldreundersøkelsen samme år.

Skåren hadde tidligere vært 4,4, noe som var over landssnittet. Etter at han informerte foreldrene mer grundig om bemanningen, stupte resultatet til en blank treer.

Royne Berget.

Han mener det viser hvor lett det er å påvirke foreldreundersøkelsen gjennom informasjonen man gir foreldrene. Derfor er han heller ikke overrasket over den noe paradoksale utviklingen man nå ser.

– Jeg er helt sikker på at dette handler om at foreldre generelt er blitt mer opplyste fordi bemanningsproblematikken tydelig er løftet opp de siste par-tre årene. De fleste steder har dette vært et ikke-tema, derfor har ikke foreldre visst hvordan den reelle bemanningssituasjonen faktisk har vært, sier Berget.

Han sier foreldrene fortsatt er prisgitt hvor ærlig den enkelte barnehage velger å være om bemanningssituasjonen for å kunne svare fornuftig på spørsmålet.

– Punktet om bemanning, og også andre spørsmål i undersøkelsen, er vanskelige, for ikke å si umulige å svare på for foreldre, da de kun ser små glimt av barnehagedagen, sier Berget.

Han mener hele undersøkelsen bør evalueres for at svarene skal gi et riktigere og mer reelt bilde av virkeligheten.

– Ellers kan undersøkelsen være mer misvisende enn til hjelp, sier Berget.

Lavere bemanning – mer fornøyde foreldre

Foreldreundersøkelsen viser at foreldre i private barnehager er mer fornøyde med bemanningstettheten enn foreldre i kommunale barnehager. Det er også et paradoks ettersom tallene i flere år har vist at kommunale barnehager i snitt har hatt høyere bemanning enn private barnehager.

– Foreldreundersøkelsen kan si noe om hvordan foreldrene opplever tilbudet, og sier ikke nødvendigvis noe om tilbudet i seg selv. Og foreldre i samme barnehage har ulik score på tilfredshet. Forskjellene i foreldres tilfredshet i kommunale og private barnehager kan skyldes egenskaper ved foreldre som har barn i private barnehager, eller det kan skyldes måten private barnehager informerer og kommuniserer på, skriver Ida Erstad i Utdanningsdirektoratet.

Hun viser også til at bemanningstettheten har jevnet seg ut. I 2018 hadde private barnehager i snitt 6,0 barn per ansatt og kommunale barnehager hadde 5,7. I 2019 var tallene henholdsvis 5,8 og 5,7.

Men heller ikke dette gjenspeiles i foreldreundersøkelsen. Foreldrene i private barnehager har opplevd bemanningsøkning, men de er ikke mer tilfredse med bemanningen. De svarer nøyaktig det samme i 2019 som i 2018.

Mer misnøye i store barnehager

Størrelsen på barnehagen har også noe å si for hvor tilfredse foreldrene er med bemanningen. I små barnehager er ti prosent av foreldrene misfornøyde med bemanningssituasjonen. I de største barnehagene gjelder det 20 prosent.

Foreldreundersøkelsen viser altså ikke at økt bemanning siden 2017 har gitt seg utslag i at flere foreldre er tilfredse med bemanningen, tvert imot.

Men 2019-tallene på barnehagenivå viser at det er en sammenheng mellom antall barn per ansatt og tilfredshet med bemanning, ifølge Utdanningsdirektoratet. Foreldre med barn i barnehager med færre barn per ansatt er litt mer tilfredse med bemanningstettheten.

Men den samme tendensen finner man altså ikke i utviklingen i de store tallene over tid, fra 2017 til 2019, selv om bemanningen har blitt bedre.

– At tilfredsheten går ned når bemanningen går opp fra et år til et annet,trenger ikke bety at det ikke er en sammenheng mellom bemanning og tilfredshet, men at det kan være andre forhold som spiller inn. Men dette har vi ikke undersøkt, skriver Ida Erstad i Utdanningsdirektoratet.

Powered by Labrador CMS