Gjensyn med valgfag på barnetrinnet

I fjor ble valgfag på mellomtrinnet lansert som et tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og variert. I stortingsmeldinga En mer praktisk skole ble det sagt at valgfag skal øke elevenes trivsel og motivasjon.

 Valgfag på mellomtrinnet er et nyskapende forslag. Det er lenge siden valgfag var en del av barnetrinnet. Det betyr likevel ikke at det ikke har vært valgfrie fag på barnetrinnet tidligere.

Som skolehistoriker trekker jeg ofte på smilebåndet når folk hevder at skolepolitiske forslag er nye. Et slående trekk ved skolehistorie er at det meste er foreslått og diskutert før. Mye har også vært prøvd ut og har vært en del av skolen for kortere eller lengre tidsperioder. 

Nå når valgfag skal gjeninnføres på barnetrinnet, kan vi derfor lære av historien. Hvilke likheter og forskjeller er det mellom valgfag på barnetrinnet før og nå?

Stort spenn og rause rammer

Valgfag på barnetrinnet var ikke en del av den obligatoriske fagkretsen i Mønsterplan 74 (M74). Det fikk likevel fotfeste i skolen fordi departementet oppfordra skolene til å ha valgfag i tillegg til minstetimetallet. 

De ga derfor både statsstøtte og rom på timeplanen til å gjennomføre dette. Det ble sagt at valgfag var en verdifull del av skolen som bidro til at elevene ikke ble isolert fra «det levende livet og det lokalmiljøet de tilhører», som departementet skrev. Elevene skulle velge fag etter interesse, og departementet oppfordra skolene til å tilby praktiske og estetiske aktiviteter som kom skolen og nærmiljøet til gode.

En evaluering viste at om lag 20 prosent av barneskolene tilbød valgfag. Skolene hadde stor fleksibilitet når det gjaldt å bestemme omfanget og innholdet på valgfagene. Det eksisterte derfor hundrevis av valgfag. 

De vanligste valgfagene var formingsaktiviteter som tekstil, tre- og metallsløyd, tegning og keramikk. Kroppsøving, skolekjøkken og drama var også store og vanlige valgfag. Rause rammer og lærere med bred kompetanse gjorde at skolene kunne tilby flere fag. 

Noen av fagene ble tilbudt som hel- eller halvårskurs, men andre var kortere. Blant skolene med valgfag var det vanligst å sette av to til tre timer per uke til valgfag og ha valgfag på to eller tre trinn. Det ga et totalt timetall på mellom 100 og 200 timer.

Reformene

Med de to neste reformene, Mønsterplan 87 (M87) og Læreplanverket for 10-årig grunnskole (L97), forsvant betegnelsen valgfag. Ordninger som praktisk, sosialt og kulturelt arbeid (PSK) og skolens og elevens valg (SEV) gjorde likevel sitt til at det var rom for å tilby valgfrie fag og emner på barnetrinnet helt fram til Kunnskapsløftet ble innført i 2006. 

Både PSK og SEV var videreføringer av valgfag som skulle sikre en praktisk og «samfunnsaktiv» skole som hadde kobling til nærmiljøet. Begge satsingene var obligatoriske deler av læreplanverket, men de hadde ikke egne timer. Timene måtte derfor tas fra eller gjennomføres som en del av andre fag. PSK skulle ha et omfang på 93 timer på barnetrinnet, mens SEV skulle ha 200 timer.

Sentrale føringer og få timer

Forslaget fra regjeringa Støre nå om å gjeninnføre valgfag på mellomtrinnet både bygger på og bryter med fortidas ideer. For første gang ser det ut som valgfag vil få egne timer på barnetrinnet. 

Forslaget kommer likevel med en bismak, siden det kun er foreslått 57 timer. Skolene vil trolig også få mindre frihet, siden innholdet i fagene skal styres gjennom sentralt utforma læreplaner. 

Det understrekes likevel at valgfag fortsatt skal ha en praktisk innretning. Slik jeg leser det, er dette det springende punktet i satsinga. Tidligere hadde skolene infrastruktur, kompetanse og ressurser til å ivareta et bredt og praktisk innhold. Denne basisen er i stor grad borte. Hvordan skal regjeringa sikre at gjeninnføring av valgfag reelt sett skal bidra til å styrke den praktisk-estetiske delen av opplæringa på barnetrinnet?