Glemte dere oss i vaksineprogrammet?

Debatt: Vi trenger at alle tør å komme på jobb fremover. Vi trenger hver og en ansatt.

Publisert Sist oppdatert

Helsepersonell med nær pasientkontakt og som er i kritiske posisjoner, skal få vaksinen først og samtidig med beboere på sykehjem. Altså sidestilles små grupper med de mest sårbare fordi de skal håndtere en eventuell kommende smitteøkning. Hovedårsaken til omprioriteringen er at vi må være «føre var», sier Folkehelseinstituttet (FHI).

Denne endringen er forventet ut fra tidligere informasjon om vaksineprogrammet. Det kommer frem at helsepersonell vil prioriteres dersom smittetrykket øker. I Norge har det vært en økning på 6-7 prosent de siste ukene. Ytterligere økning er forventet i tiden som kommer (FHI).

Når smitten øker, øker smittefaren. Viktige forebyggende tiltak har vært sosiale begrensinger med tilhørende store sosiale nedstenginger. Å være mange sammen er vurdert som en fare for oss alle.

Les også: Utdanningsforbundet mener lærernes trygghet er glemt i smittevernrapport

Dette har vi dessverre sett bevis på via barnehager og skoler. Det har vært mange nedstenginger. Mange barnehageavdelinger og skoleklasser er rammet.

Konsekvensene er store for de det gjelder, spesielt for de sårbare gruppene. Det har vært hjerteskjærende å se hvordan ulike områder er rammet i større grad enn andre. Der smitten har vært høy, har nedstengingene vært hyppige. Dette har fått mange konsekvenser for de sårbare gruppene. De har deltatt i den nasjonale dugnaden – og det har kostet dem mer enn en «kjedelig og stille tid hjemme».

I USA har de valgt å vaksinere arbeidsgrupper etter risiko. Det er lett å tenke at å vaksinere store grupper som er sårbare, ville være en god prioritering etter den prioriterte listen er gjennomført.

Å prioritere den gruppen de ikke vil stenge ned, den gruppen som har mange enkeltsaker som understreker behovet for ivaretakelse av de sårbare – det er den samme gruppen som bør beskyttes fra nedstenging og sosiale mangler. Det er enighet, verden over, om at skoler og barnehager må holde åpent. Det er jeg glad for. Vi representerer en stor del av befolkningen, på de største og viktigste arenaene, der ivaretakelse og imøtekommelse er mulig.

Konsekvensene mange har fått av pandemien, synes fortsatt ikke for de fleste. Det synes derimot godt for oss som jobber innen barnehage og skole. Det synes enda bedre innen spesialpedagogiske tjenester og i barnevernstjenesten. Det medfører et stort ansvar for skoler og barnehager fremover. Et ansvar vi tar svært alvorlig.

For konsekvensene vil ikke synes bare nå, neste uke eller neste måned. De mange ulike og sammensatte utfordringene flere opplever nå, vil kreve mer og mer i tiden som kommer. Det handler om livssituasjon, læringsgap som har oppstått og manglende tid i barnehage og skole til at norskferdigheter hos flerspråklige barn har hatt en positiv utvikling.

Helsearbeidernes barn går i barnehagen eller på skolen. Spesialistens barn går i barnehage og på skole. Blir skoler og barnehager stengt, må også helsearbeidernes og spesialistenes barn være hjemme med hjemmeskole - og ha behov for foreldres hjelp og støtte.

Vær så snill, kjære myndigheter; etter risikogrupper og helsearbeidere, vurder å prioritere vaksiner til de som må være mange sammen. Vi som jobber i dette daglig og vet at det er økt fare knyttet til gruppenes størrelser. Vi trenger at alle tør å komme på jobb fremover. Vi trenger hver og en ansatt. Vi er utsatt i jobben vi gjør for samfunnet. Men vi ser at behovet for oss er stort og større enn noensinne.

Gi oss vaksinen tidlig, så skal vi jobbe sent!