Jeg trenger deg

Et hverdagsdikt om de gode relasjoner i barnehagen

Publisert

Jeg trenger deg –

til å hjelpe meg slik at jeg får sittet i ro og spist opp skiva til frokosten, jeg skjønner ikke at jeg blir sulten om en halv time.

Jeg trenger deg –

når jeg er veldig lei meg når pappa må skynde seg på jobb, da er det tryggest i ditt fang, som jeg kjenner så godt.

Jeg trenger deg –

som kan vise meg hvordan jeg tegner et hus, som jeg vil fargelegge rosa og lilla, og kanskje jeg til og med klarer å tegne vinduer og dører?

Jeg trenger deg –

til å hjelpe meg med å øve og mestre påkledning, og klarer jeg det ikke selv, må du kanskje hjelpe meg med vanskelige strikker og glidelåsen i regntøyet.

Jeg trenger deg –

fordi jeg så gjerne vil ha en sykkel, selv om det ikke er noen ledige nå, jeg klarer ikke å vente på tur.

Jeg trenger deg –

som skjønner at jeg vil leke med noen, selv om jeg ikke sier det høyt, og som vet godt hvem jeg har det gøy sammen med.

Jeg trenger deg –

som vil leke «Bukkene Bruse» sammen med meg, og som fryder seg og ler like mye som meg når vi leker.

Jeg trenger deg –

til å finne den riktige sutten min og som vet jeg trenger en hvil, selv om jeg slett ikke vil legge meg akkurat nå.

Jeg trenger deg –

til å svare meg tålmodig når jeg for tiende gang spør hvem som henter meg i dag, jeg trenger tryggheten i at du sier det igjen.

Jeg trenger deg –

som ser på meg med de gode øynene, og svarer med den rolige stemmen, som vet hva jeg trenger og som liker hele meg!

Plutselig klarer jeg det meste selv, da trenger jeg deg ikke like mye lenger!