Illustrasjonsfoto: lenafomichewa/fotolia.com
Illustrasjonsfoto: lenafomichewa/fotolia.com

Bærekraftig utvikling på timeplanen - Tenk skolehage!

Dersom barn og unge får høre at de først og fremst er til skade for naturen, så vil det neppe bidra til aktivt engasjement. Skolehagen er et positivt alternativ der barna kan få erfaringer og utvikle holdninger gjennom å samhandle med naturen.

Kan skolehagen bli en ny, samlende arena for læring knyttet til bærekraftig utvikling? Skolehager har lang historie i Norge og har fungert som sosiale møtesteder og læringsarenaer i tillegg til å øke naturglede, gi mestringsopplevelser, fremme fysisk aktivitet og bedre helse.

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 2/2017.

Disse aspektene bør være like viktige i dag som de var for initiativtakerne bak skolehagene for over 100 år siden. I dag trenger skolen også å fremme læring om hvordan vi kan skape en fremtid i bedre balanse med naturen. De fleste skolehagene forsvant på 1970- og 80-tallet, men det fins fortsatt noen rundt omkring. Vi skal her argumentere for at det burde bli flere.

 

Bærekraftig utvikling og levende begreper

Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes utallige avhandlinger om temaet, men vi kan begynne med det enkleste. Vi må leve slik at vi kan overlevere den fysiske verden til den kommende generasjonen for at de skal få ressursene de trenger for et godt liv. Å kunne ta slike hensyn krever en forståelse av forutsetningene for liv og for livssyklusene som fornyer forutsetningene. Derfor trenger dagens mennesker å oppleve og erfare livets vilkår, det som trengs for organismer for å leve, vokse og formere seg.

I skolen får elevene undervisning om primærprodusentenes virksomhet, som livet på jorden er avhengig av. Er primærprodusenter noe elevene får forhold til når de ser det grønne landskapet utenfor vinduet i klasserommet, eller forblir primærprodusentene en avstandsforestilling og et abstrakt begrep som de glemmer etter neste naturfagsprøve? Når elevene sår et frø og følger det fra spiring, gjennom blad etter blad til blomst, frukt og deretter til nytt frø, får de mulighet til å undre seg. Et eneste solsikkefrø som de selv har sådd, blir til en kjempeblomst som svever høyt over hodene deres når de kommer tilbake fra sommerferien. Hvor kommer denne storslagne planten fra? Har det blitt mindre jord der hvor planten vokste, eller var det vannet som gjorde blomsten så stor? Er den solsikken som sto i skyggen like stor som den i solen?

En opplevelse som fremkaller undring kan tenne interesse og gi abstrakte begreper liv. Fotosyntese er ikke bare en formel med C-er, H-er og O-er, men vel så mye den avlingen elevene høstet i hagen. Tunge kålhoder på flere kilo har vokst fram av frø som veide en brøkdel av et gram. Den ene poteten vi satte, blitt til tjue. Hundrevis av kornfrø sitter på hver kornplante med mangfoldige aks der hvert aks har flere rader fulle med nye frø. Naturen gir mangfoldig tilbake.

Primærprodusenter klarer det ingen andre levende organismer greier. De tar opp mineraler og vann, åpner seg for lys og luft og lager det som alle dyr og mennesker behøver – noe spiselig! Organisk levende materiale fra det som er uorganisk og dødt. Såing, vanning, luking og høsting gir en rekke begreper liv og mening: fotosyntese, organiske stoffer, primærprodusenter. Læreren kan lede meningsfulle erfaringer og medfølgende begreper videre til sukker, stivelse og andre ernæringsstoffer, til karbonets forvandling fra CO₂, som vi puster ut, til det som plantene trenger for å danne sukker. Også tall og vekt kan knyttes til kroppslige opplevelser – fra gram til kilo; fra én til tjue ganger – eller hundre ganger.

Bærekraftig utvikling forutsetter interesse for og vilje til bærekraftig handling. Interesse begynner med forbindelse, at eleven får et forhold til noe han eller hun vil ta vare på, slik som frøet som spirer og gror. Spiren du bryr deg om, vekker nysgjerrighet og ønske om å få vite hvordan du kan ivareta dette livet. Skolehage kan være en nøkkel til å skape forbindelse til naturen, den utvikler elevenes handlekraft og hjelper dem til å forstå nye sammenhenger i dagliglivet.

 

Bærekraftig utvikling og komposten

«Kan vi lage en hage igjen neste år?», spør elevene. Ja, men hva må til? I en hagebrukstime spurte en elev hva han skulle gjøre med ugresset de hadde luket i hagen. Læreren pekte på et hjørne av hagen og sa «Hell ut trillebåren ved komposten». Eleven kom tilbake og undret seg «Var det ikke der vi hentet såjord og gjødsel til plantene?» Da han fikk bekreftet det han hadde observert, sa han: «Så det er der (i komposten) alt begynner». Eleven forsto hvordan god matjord blir til, samtidig som han forsto at avfall er en ressurs.

I skolehagen kan elevene erfare hvordan hageavfall, kjøkkenrester, møkk fra husdyra og løv fra trærne blir til grunnlaget for nytt liv i en vedvarende runddans. Forutsetningen er at vi legger til rette for det. Trenger vi å kjøpe noe for å dyrke i hagen vår? Egentlig ikke. Alt er der allerede hvis vi vet hva vi skal bruke og hvordan vi skal bruke det. De fleste plantene visner om høsten, løvtrærne mister bladene, og dyr (og mennesker) spiser, fordøyer og skiller ut det som kan bli til nytt liv. Kompostering er en nøkkelkompetanse for fremtidens matforsyning og for kunnskap om bærekraftig forvaltning av matjord. (Se note 1) Kompostering omdanner organisk materiale til stabil kompost som gjødsler, forbedrer og styrker matjorda samtidig som karbonet blir tatt opp fra luften og omdannes til en ressurs for plantene.

Lærerne kan knytte kompostering til norsk landbrukshistorie. Bøndene var ofte forpliktet til å holde et visst antall dyr for å sikre varig fruktbarhet i matjorda. Lærerne kan også fortelle om kompostjorden i Amazonas, terra preta (svart jord), som førte til oppdagelsen av en fortidig sivilisasjon vi ikke har kjent til. Kompostering kan også brukes i samfunnsfag ved å drøfte hvordan mye av husholdningsavfallet som kan bli til frodig jord i tillegg til biogass, og hvordan slik utnyttelse samtidig kan spare samfunnet for store utgifter. I kjemi og fysikk kan elevene lære om prosessen bak produksjon av kunstgjødsel, hvilke ressurser som kreves i produksjonen og hvorfor Norge derfor er en av verdens største produsenter av mineralgjødsel.

I Sverige kalles bærekraftig utvikling hållbar utveckling. Kompostering gir håndgripelig erfaring om hvordan kunnskapsbasert og omsorgsfull håndtering av organisk materiale gir fruktbarhet og grunnlag for fortsatt liv. Komposteringens runddans viser elevene holdbarhet gjennom at de selv skaper liv ut fra fornybare ressurser på stedet. Undervisning om hva du må la være å gjøre for å unngå å skade, oppfattes lett som moralske pekefingre. Moralisme inspirerer og engasjerer sjelden. Å erfare nytten av egen innsats for planter, dyr og andre mennesker kan tenne elevenes håp og fremme indre motivasjon for å bli aktører som vil og kan bidra til holdbar, vedvarende bærekraftig utvikling.

 

Biologisk mangfold under og i skolehagen

Frodigheten i avlingene fra skolehagen viser fruktbarhet og livskraft. Fruktbarheten i jorda er lite synlig, men viktigere enn de fleste aner. Det øverste laget av fruktbar jord inneholder det rikeste biologiske mangfoldet på jordkloden. Mikroorganismene kan bidra til jordkjemi som frigjør næringsstoffer for opptak i plantene. Sammen med disse organismene sørger meitemark og andre smådyr for en jordstruktur egnet for plantevekst. Variasjon av planter gir bedre vilkår for mangfoldet av mikroorganismer i jorda, og denne kombinasjonen er også viktig for god vannhusholdning. Jorda kan være en bærer av fruktbarhet og menneskenes hjelper og venn. Skolehagen kan synliggjøre resultatet av fruktbar jord, og jorda kan være en inspirerende arena for å lære om mikrobiologi, jordkjemi og fysikk.

I media blir biologisk mangfold ofte knyttet til en sommerfugl eller liten sopp som få kjenner til og enda færre forstår betydningen av. Intensiveringen av industrielt landbruk etter 2. verdenskrig har ført til at lokalt tilpassete sorter av matplantene er blitt erstattet med sorter der gode avlinger krever tilførsel av lettløselig gjødsel og vann. Om lag 75–90 prosent av den genetiske variasjonen har gått tapt i disse årene. (Se note 2) 

I skolehagen kan elevene oppleve et større mangfold av grønnsaker, frukter, urter og blomster enn den de ser i butikkene. Ulike plantesorter kan ha forskjellige egenskaper: form, farge, smak, lukt, størrelse, frosttoleranse og behov for vann – selv om alle variantene kalles «grønnkål». Variasjon innen samme art og bruken av forskjellige arter var tidligere bondens livsforsikring. Om det ble uår for bygg, kunne havren klare seg. Livsforsikringen brukes fremdeles i store deler av verden. Hvordan dyrke poteter høyt oppe i Andesfjellene? Jo, ved å ha et fargerikt fellesskap i åkeren, hundrevis av forskjellige sorter. I dag vet vi at mennesker har kultivert omkring 7000 plantearter som matkilder, men at bare 30 av disse dekker 95 prosent av dagens menneskers kaloribehov. Av disse dekker 4 arter 60 prosent av behovet. (Se note 3)

En frodig og artsrik skolehage viser betydningen av biologisk mangfold innen og mellom arter gjennom hele vekstsesongen, fra såing og prikling til utplanting, luking, vanning og høsting. Dyrkningen viser mangfoldet, og for elevene også hvordan mangfoldet sikres gjennom deres målrettede handlinger. Veien fra erfart handling, vekking av interesse og vilje og så vitebegjær er allmennmenneskelig. Gjennom lærers tilrettelegging kan skolehagen vekke interesse for å ivareta det biologiske mangfoldet ellers i nærmiljøet; deretter i regionen; så nasjonalt og globalt. Utadrettet kunnskapsbasert aktivitet for å ta vare på mangfoldet gjør at handling blir meningsfull – og man begynner å forstå hvorfor vi trenger å ha frøbank på Svalbard.

 

Bærekraft og mat (vaner)

Et standardspørsmål til en hagebrukslærer er «Spiser sønnen min virkelig grønnsaksuppe hos dere?». Ja, elevene spiser det de har dyrket selv. Etter sommerferien brukte vi alltid flere hagebrukstimer til å smake oss gjennom hagen. Jeg var nødt til å passe på at elevene ikke spiste en hel purre eller kålrot for å unngå magepine i påfølgende skoletimer.

Hva vi spiser og hvor maten kommer fra, er avgjørende for hvor bærekraftig et samfunn er. Oppfordringen om å spise grønt gjelder både jord og helse. Verken jordens økologi eller kroppens biologi har godt av en diett med mye dyreprotein. Matvaner er ofte inngrodd i hverdagsrutiner og viktige for unges selvforståelse. Derfor er de vanskelige å vende. Noen ganger kan drahjelp utenfor familien komme godt med. Spesielt i ungdomstiden kan en del elever være skeptiske til grønnsaker, men når utenforstående kunder er villige til å gi penger for grønnsaker som ungdommene selv har dyrket, så gjør det inntrykk.

Skolehagen gjør veien fra jord til bord synlig og overskuelig. Mye mat som elevene spiser, kjenner de ikke opphavet til, og de vet heller ikke hvordan råvarene er bearbeidet. Skolehagen kan brukes som kilde for opplysning om matens historie, dens vei gjennom verdikjeden og også for å sammenlikne ulike matvarers verdikjede og dennes betydning for folkehelsen. Det er sammenheng mellom sterk overvekt og inntak av høyt bearbeidete matvarer. Menyen i USA består av ca. 60 % høyt bearbeidet mat med ca. 34 % sterkt overvektige i befolkningen. I Norge er 42 % av maten høyt bearbeidet med 12 % sterkt overvektige. CO₂–utslippene øker også med økt bearbeidelse av matvarer.

Skolehagen er eksemplarisk som læringsarena fordi den viser matvaresystemet i forenklet miniatyr. For eksempel gir skolehagen en modell for bruk av stedets tilgjengelige ressurser i et kretsløp. Om lag 50 % av de menneskeskapte CO₂ –utslipp-ene kommer fra produksjon av maten vi spiser. Utslippene kan reduseres med 75 % om maten kommer fra et landbruk som bruker gårdens egne ressurser til gjødsling, til dyrefôr og til drivstoff (biogass) til egne landbruksmaskiner og når man selger produktene fra gården lokalt. Hvis vi i tillegg til å velge mat fra kretsløpslandbruk spiser 70 % mindre kjøtt, kan vi redusere vårt matutslipp av CO₂ med 85 %.

Den enkle skolehagemodellen fra jord til bord kan gradvis bygges ut i samarbeid med elevene for å forstå regionale, nasjonale og globale matvaresystemer. Ved Aurland barne- og ungdomskule begynner de yngste elevene i den overskuelige skolehagen for så å møte planteproduksjon og de store husdyrene på Sogn jord- og hagebruksskule rett ved siden av egen skole. Deretter følger de geitene på støling til Sinjarheim i Aurlandsdalen og møter så, når klassen driver garnfiske, fjellstyret på høyfjellet for å lære om forvaltning av fiskevann. Elevene lager produkter av for eksempel grønnsaker fra hagen, av ull og epler fra gården og fisk fra fjellet. Produktene selges på lokale markeder, og inntekten går til et barnehjem i Kenya. Ved en skole vi har erfaring fra deltok elevene i arbeidet på vestlandsgarder og hadde senere et to ukers opphold ved en kretsløpsgård i Sverige. Landbrukshistorien i Norden frem til vår tid ble bearbeidet på gården, og elevene valgte fordypningsemner som sult, multinasjonale selskaper og dyrevelferd i 10. klasse. Ved å begynne med enkle systemer som elevene har egne erfaringer med, fremmes både interessen for og muligheten til å forstå mer sammensatte systemer.

Skolehagen viser bærekraftorienterte verdivalg gjennom kretsløpslandbruk med bruk av fornybare ressurser og redusert anvendelse av innsatsmidler utenfra. Med basis i egne erfaringer i skolehagen kan elevene selv drøfte og vurdere bærekraften i kretsløpslandbruk i forhold til tilgjengelige fakta og kunnskaper om andre matvaresystemer i samfunnet vårt. Deretter kan de gjøre sine verdivalg som vil prege deres roller som aktører for bærekraftig utvikling. For å kunne gjøre valg trenger elevene et utgangspunkt som de kan orientere seg fra. Skolehagen er et slikt sted.

 

Verdens største skadedyr?

På 1970-tallet, da bevisstheten om miljøutfordringene vokste frem, møtte de besøkende til en utstilling med følgende overskrift: «Verdens verste skadedyr». Da de hadde kommet opp trappen til inngangen, så de seg selv i et stort speil. Både miljøvernets interesseorganisasjoner og offentlige forvaltning har siden 1970-tallet først og fremst framstilt mennesker som skadevoldere som bør holdes i tøyler eller stenges ute for å beskytte naturen. Barna har ofte møtt en Blekkulf-ideologi med et hovedsakelig negativt bilde av menneskets forhold til naturen.

I skolehagen kan elevene få erfaringer med et positivt forhold til naturen. Kulturplantene våre er et produkt av mange hundre, til og med tusen års foredling. Generasjon etter generasjon har observert, valgt ut, kultivert og tatt vare på variasjoner av planter som ernærer oss. Vi kan fortsette dette arbeidet i hagen ved å ta vare på gamle kulturplanter. Elevene kan også være med på å komponere og forme et miniatyrlandskap som minner oss om kulturlandskapet, et harmonisk lappeteppe med eng og skog, vann og åker. Kulturlandskapet rommer et mangfold av planter, insekter og fugler som forsvinner når gårdene blir lagt ned og skogen tar over. Skolehagene kan bli oaser for levende organismer som ikke lenger har livsrom. Også matjorden er et produkt av menneskers utrettelige samarbeid med naturen. Matjorden lagrer mer karbon enn det som finnes i atmosfæren og eksisterende vegetasjon til sammen. (Se note 4 og note 5)

Vårt avsluttende spørsmål er: Har vi tro på at mennesker kan skape en levelig framtid og bærekraftig utvikling? Vi håper det er mulig og mener det er menneskehetens eneste mulighet. Da trenger vi å kunne spille på lag med naturen. Det er for seint å bli sittende på benken. Skolehagen er én av mange muligheter for et slikt lagspill.

 

Noter

1 Se FAO-filmen https://www.youtube.com/watch?v=YdBpLfhuZuk

2 http://www.utviklingsfondet.no/publikasjoner/en-levedyktig-matframtid , side 16

3 http://www.fao.org/biodiversity/components/plants/en/

http://www.centerforfoodsafety.org/reports/3846/soil-and-carbon-soil-solutions-to-climate-problems

https://ec.europa.eu/clima/sites/clima/files/docs/soil_and_climate_en.pdf