Slik ble overgangen til skolen god for Axel som har autisme

Axel var to og et halvt år gammel da han begynte i Læringsverkstedet Fana Gårds- og Friluftsbarnehage i Bergen. Foreldrene merket tidlig tydelige tegn på barneautisme.

– Han hadde alle de klassiske tegnene, forteller pappa Vegard Mølstrevold.

Han var sensitiv for stimuli, hadde lite blikkontakt, gjentakende lek, manglende interesse for samspill med andre barn, og han manglet språk.

 Fikk hjelp før diagnosen

Axel fikk støtte fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) i barnehagen nesten umiddelbart etter oppstart – før han var utredet for autisme.

– Behovet for pedagogisk støtte er jo det samme, uavhengig av om barnet er diagnostisert eller ikke, sier pappa Vegard.

Axel var tre år da han fikk diagnosen. Da hadde Anna Louise Darlington-Gausereide nettopp tiltrådt som styrer.

– Det varierer veldig hvor raskt man får på plass ekstra ressurser og tiltak. Autismespekteret er bredt, og behovene ulike, sier hun.

En autismediagnose kan ofte komme som en lettelse for familien.

– Det er en forklaring som gir oss verktøy til å mestre veien videre. Vi opplevde diagnosen som positiv, fordi vi foreldre fikk tilført kompetanse og faglig tett oppfølging av barnet, påpeker Vegard.

Krevende overganger

For Axel ble det en fordel at mye av barnehagens aktiviteter foregikk ute. Da kunne han gå inn når han hadde behov for ro. For ham var overgangene mest krevende.

– Fra vi dro hjemmefra og til vi kom inn i barnehagen, var det mange overganger som tappet ham for energi før dagen egentlig var i gang. Likevel var han alltid motivert for å dra dit, sier faren.

Samspillet med de andre barna ble lettere da Axel begynte på storbarnsavdelingen.

– Eldre barn forstår mer og klarer lettere å tilpasse seg. Plutselig var han yngst i stedet for eldst, og det gjorde en stor forskjell, forteller styreren.

Foreldrene opplevde at barnehagen la godt til rette for å inkludere Axel i fellesskapet.

– Barna koblet seg virkelig på ham, og de var en kjemperessurs. Foreldrene deres har vært positive, og barna har fått være med Axel i situasjoner som har vært krevende for ham. Det ga trygghet, forteller faren.

Fikk eget rom

Etter diagnosen fikk Axel tett oppfølging i barnehagen fire dager i uka av spesialpedagog Hege Haugsvær fra Etat for tilrettelagt oppvekst i Bergen kommune.

– Det viktigste er å se behovene hans og møte ham der han er. Hvis en utefrokost ble for stressende, gikk vi inn. Axel har alltid vært lett å lese, sier hun.

Etter hvert ble en verktøybod gjort om til et eget rom for Axel og innredet med saccosekk, mørketelt og sansemateriale. Gradvis begynte han å snakke mer og mer.

– Fra han var liten kunne han ramse opp navn på land, hovedsteder, planeter og dinosaurer, og han kunne lese flytende på norsk og engelsk. Men han kunne ikke si at han var sulten eller tørst eller at sokkene var våte før han nærmet seg femårsalderen, forteller pappa Vegard.

Flere hjelpemidler

Spesialpedagogen forteller at de har jobbet systematisk med å skape en struktur i Axels hverdag. De bruker en dagtavle der Axel kan se hva som skjer hver dag. De har ASK-hjelpemidler som visuelle tematavler, snakkesmykker, snakkebok og talemaskin (WidgitGo) som hjelper dem til å lettere kommunisere med Axel og utvikle språket. Da skolestart nærmet seg, jobbet laget rundt Axel tett sammen.

– Vi hadde gode ansvarsgruppemøter der foreldre, barnehage, skole og kommunen var med. Alle var opptatt av at han skulle få en best mulig overgang, sier styreren.

Når barnehagen tilrettelegger for barn med autisme, blir hverdagen bedre for alle, sier  seniorrådgiver Silje Hamnes Hjørnevik i avdeling for sammensatte lærevansker i Statped.

Oppfølging én til én

Nå har Axel begynt på Sædalen skole i Bergen, og skoledagene er mer energikrevende enn i barnehagehverdagen.

– Før hadde han overskudd til aktiviteter etterpå. Nå trenger han tiden etter skoletid til å bearbeide dagen, forteller faren. På skolen får Axel én-til-én-oppfølging av lærer Ramzieh Grøner.

– Dette er en åpen baseskole med mye lyd og store rom. Da Alex begynte, brukte jeg tegn-til-tale, tegnspråk, samtalekort og detaljerte dagsplaner. Faglig har han gode forutsetninger, men følelser og det abstrakte er utfordrende, sier hun.

God tid på overgangen

Læreren bruker et «følelsesbatteri» for å hjelpe Axel å uttrykke stressnivået.

– Det går fra grønt til rødt. Det gjør en stor forskjell at han får lade når batteriet er halvfullt, i stedet for å vente til det er rødt, poengterer Grøner.

Å starte forberedelsene til skolen i god tid er avgjørende for å få en god overgang.

– Det er lurt at barnehagene kontakter skolen tidlig. De verste fagfolkene er de som sier: «Vi hadde to autister i fjor. Dette kan vi.» Det begynner på null hver gang, fordi barna har helt individuelle behov, fastslår faren.

Foreldrene setter pris på hvordan barnehagen løftet frem interessene til Axel.

– Det handler om å skape situasjoner der Axel kan skinne. Det bygger selvtillit og påvirker hvordan de andre barna opplever ham, sier Vegard.

Han påpeker at de har vært særdeles heldige som har hatt, og fortsatt har, dyktige og motiverte fagfolk i støtteapparatet rundt Axel.

– Vi er takknemlige for dette, og vet at et slikt faglig engasjement ikke er en selvfølge. Det er mange familier landet rundt som på langt nær får en tilsvarende oppfølging, sier han.