Mobbeofre tror det er deres feil
Barn som utestenges fra leken i barnehagen, forteller at de har det vondt og tror de er skyld i det selv. De skulle ønske at voksne hjalp dem. Fra nyttår får barnehagene ny mobbelov.
– Det er bra at alle barn får en lovbestemmelse som sikrer dem et trygt miljø i barnehagen. Den nye loven løfter frem barnet, og det er viktig at barnehagene blir bevisst på hvordan de jobber, sier forsker Kari Nergaard.
Hun er førsteamanuensis ved høyskolen Dronning Mauds Minne og har jobbet med mobbing i barnehagen siden 2004. Ifølge regjeringen.no viser nasjonal og internasjonal forskning at mellom åtte og tolv prosent av barnehagebarna jevnlig opplever utestenging fra lek eller former for krenkelser.
I sitt doktorgradprosjekt har Nergaard snakket med 24 barnehagebarn som opplever å bli utestengt fra den frie leken i barnehagen. De forteller at de har det vondt, og de tror de er skyld i det selv. De sier de skulle ønske at voksne så hva som skjedde og hjalp dem.
Én av dem hun har snakket med, er Kasper (5), som beskriver hvordan han tar på seg en selvsikker mine, selv om han føler seg såret: «Du blir sint … og irritert og sånn … og føler deg så utestengt i hjertet og blir sliten … men du må likevel være glad utenpå … når du fremdeles er lei deg …»
Alle sitatene til illustrasjonene er hentet fra barnesamtalene gjort med forskeren.
– Jeg ble veldig grepet av hvor kroppslig vondt de viste at dette var. De sa selv at de trodde de ikke var gode nok eller ikke passet inn. De ønsket at noen voksne hadde tatt ansvar og grepet inn, forteller Nergaard.
Hun er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minnes Høyskole i Trondheim, som utdanner barnehagelærere. Hun har i sine feltstudier observert i tre barnehager i Trondheim. Hun har sett på hvordan utestengning skjer. Barna som ble intervjuet, var barn som gikk en del alene.
– Som observatør kunne jeg se at det var barn som somlet med å kle på seg når de skulle ut. Utenfor ventet to og en halv time med frilek. Der ble de gående alene. De gjorde kanskje forsøk på egen hånd, for å få delta i lekene de andre lekte, forteller forskeren.
I frilektiden var færre ansatte til stede ute, enn inne. Møter og planleggingstid var ofte lagt til disse tidspunktene.
– Jeg snakket bare med barna og observerte i tillegg. Men det jeg så, var at noen barn ble gående alene. Noen ganger kan et barn velge å være alene, men stort sett er det motsatte tilfelle, sier Nergaard.
Hun tok doktorgraden og disputerte i april med funnene i denne studien. Hun har brukt en dialogisk samtaleform utviklet av Kari T. Gamst. Samtaleformen benyttes også av barnevernet og i avhør av barn.
Utestenging skjer
Forskeren peker på at leken er så viktig for barns utvikling og læring.
– Barnehagene må jobbe forebyggende mot utestengning. Man må snakke med ungene i barnehagen sånn at de forstår hvordan det er å bli utestengt. De fleste utestengningene skjer under frilek, så barnehagene må se på hvordan de organiserer dagen slik at nok kompetente ansatte er sammen med barna da, sier Nergaard.
Hun advarer mot å tenke at dette bare er lek, og at det sikkert går bra.
– En må anerkjenne barns opplevelser og forstå at barns sosiale liv er viktig. Ved å jobbe helhetlig med utestengning forebygger en også annen mobbing.
Ved å støtte opp om barns empati jobber en også forebyggende.
– Vi kan ikke gå rundt grøten og late som dette ikke skjer. Det gjør det, og det er barnehagelærernes ansvar å bruke de rette metodene for å forebygge at sosial utestengning skjer, sier Nergaard som selv er utdannet barnehagelærer.
– Vær tett på leken
Som forsker har Nergaard jobbet innen dette feltet siden 2004.
– Det begynte med prosjektet «Trygge barn i trygge barnehager». Når vi vet hvor viktig det er å ha en trygg barndom, er det å kunne tilby trygge og gode barnehager avgjørende for barn. Tenk om det er barn som ikke har hatt en eneste venn mens barnet gikk i barnehagen. Det vil jo være forferdelig. Derfor er dette feltet så viktig, sier hun.
Når et barn blir utestengt, trenger det trøst og hjelp til å takle situasjonen.
– Barnet trenger en helt annen trøst enn når det har fått et skrubbsår på kneet. Barnehagelærerne må være tett på leken. Sosial utestengning kan være nesten usynlig. Barn har ofte forklaringer på hvorfor de skal være bare to som leker, for eksempel. Men da må en snakke med barna og få dem til å forstå at de har et ansvar for å inkludere alle, sier Nergaard.
– Har du sett på hvordan barnehagene bør organisere seg for å få til dette?
– Ikke i denne studien, men jeg oppfordrer til å legge møter utenfor frilektiden, selv om det er knapt med tid og ressurser
