Utdanning fra BI og medlem i Utdanningsforbundet?

Mitt hovedanliggende er ikke å peke på eventuelle uenigheter eller å komme med nye innspill på artikkelen Hva slags styring ønskes over norsk skole? generelt, da jeg i det store og hele er enig i mye av det som er skrevet. Det som trigger meg til å skrive et innlegg er kommentaren om BI-utdannede skoleledere og at det er deprimerende for skoleutviklingen slik jeg leser det. Jeg lurer på om dette er en holdning som er rådende i Utdanningsforbundets politiske ledelse?

Jeg skal ikke utgi meg på en argumentasjon for å kurere depresjonen, men jeg ønsker å gi uttrykk for noen tanker jeg har hatt en stund.   Som medlem av Utdanningsforbundet, tidligere tillitsvalgt på ulike nivåer i organisasjonen og med masterutdanning fra BI så er det opplevelsen av manglende aksept på utdannelsen som for meg er deprimerende. Hva slags skoleledere ønsker Utdanningsforbundet å ha? Hva innebærer ønske om faglig skoleledelse? Er det mulig å være medlem i Utdanningsforbundet og ha utdanning som skoleleder fra BI? Dessverre kan det virke som svaret er nei. Dette baserer jeg ikke bare på Ingunn Alvers utsagn, men på holdninger og kommentarer jeg og flere med meg har møtt under og etter studietiden ved BI. Etter 3 år som student ved BI tillater jeg meg å si at mange av synspunktene på skolelederutdanningen fra BI kan synes å basere seg på fordommer og myter. 

De personene som velger å søke på et slikt studie, vet at de begynner på tre år med hardt arbeid ved siden av en sannsynligvis krevende jobb i skolen, være seg som lærer eller som skoleleder. De har gjort et bevisst valg på at de ønsker å jobbe i skolen for på den måten å være med å påvirke utviklingen av skolen. Endring vil vi alltid måtte leve med, og spørsmålet blir jo da i hvilken grad en ønsker å påvirke den endringen og i hvilken retning og ikke minst i hvilken rolle?

Det er ikke slik at en begynner på BI og blir i tre år utsatt for hjernevasking og kommer ut fra studiet med bedriftsøkonomisk merkelapp i panna og tror at skolen kan drives som en vanlig bedrift. Det er understreket på studie at skole er en kompleks organisasjon å lede og at skolen har helt spesielle utfordringer. Det blir også understreket på BI at den viktigste oppgaven for skoleledere er å være pedagogiske ledere og at en må ikke la det administrative arbeidet ta ”overhånd”. Det har videre blitt understreket betydningen av lærere som ressurs, betydningen av å følge opp/ivareta og utvikle den enkelte arbeidstaker, resultatbasert/individuell lønn har ingen effekt i en kunnskapsbedrift, skolen må utvikles til en lærende organisasjon der organisasjonens samlete kompetanse, erfaring og kunnskap skal utvikle skolen til å nå de målene de har som oppgave å nå. Jeg skal ikke underslå at kartlegginger, tester og undersøkelser også vektlegges, men det er som et verktøy for å lære å gjøre mer av det som virker og mindre av det som ikke virker. 

Forskning er også en del av den kunnskapen vi trenger for å nå disse målene. Det kan ikke basere seg bare på synsing. Er dette veldig kontroversielt? Mål og resultatstyring er også en del av pensum, og utviklingen av dette har mange momenter og konsekvenser som er grunnlag for en egen diskusjon. Det er ikke slik at vi som har vært studenter ved BI i tre år kaster vårt pedagogiske ståsted på båten, tror at elever er instrumenter og at vektlegging av sosial kompetanse og evnen til samarbeid ikke lenger er aktuelt! Kunsten og utfordringen er å skape en skole hvor balansegangen mellom disse perspektivene og kravene ivaretas i et trygt læringsmiljø for elevene og en trygg arbeidsplass for ansatte. Dette er det faktisk fokus på i studiet.

Har politikerne i Utdanningsforbundet gått gjennom pensum og fagplanene til masterstudiet ved BI? Bygger holdningene til BI på tidligere nevnte fordommer og myter? Er det erfaringer og forskning som tilsier at skoler som er ledet av BI utdannete blir helt annerledes arbeidsplass og at det bare er fokus på resultater? Blir ikke ansatte ivaretatt? Er det høyere sykefravær? Har de helt annerledes arbeidstidsavtale? Osv. osv. 

Jeg synes det er skuffende og skremmende å oppleve at organisasjonen utviser en mangel på aksept for en skolelederutdanning som lærere og skoleledere nå velger å ta. Utdanningsforbundet er en organisasjon som vektlegger utdanning, men skal de også sensurere hvilken utdanning som kan være akseptabel? Hva er kravet til en faglig ledelse sett fra organisasjonens perspektiv?

I Oslo er situasjonen slik at det er mange som velger å melde seg ut av Utdanningsforbundet for så å melde seg inn i Skolelederforbundet. Dette er en utvikling som ikke er lett å stoppe. Et virkemiddel må være at det utvises respekt for den utdanningen som mange medlemmer nå har valgt å ta. Det er klart at man kan diskutere kvaliteten på skoleledere, men ikke basert på fra hvilken institusjon en har utdanningen. Til syvende og sist er det snakk om personlig egnethet på de som innehar rollen som har betydning. Som en professor sa til oss: ” Bruk ditt eget hode til å utøve ledelse, ikke andres”

Dette er ikke et innlegg for å forsvare at alt vi har lært på BI er rosenrødt og riktig. Et viktig moment ved det å være student og å skulle tilegne seg ny kunnskap er å bruke og utvikle evnen til kritisk tenking, reflektere og ta selvstendige standpunkt. Dette skal danne grunnlaget for den kompetansen en skal anvende som leder. Kunnskap blir ikke kompetanse før den kan anvendes personlig hevdes det. Jeg har heller ikke behov for å forsvare at jeg har tatt utdannelse fra BI, jeg er faktisk stolt over at jeg har gjennomført et masterstudie ved siden av en skolelederjobb og studiet har gitt meg utrolig mye kunnskap som jeg har nytte av i min jobb og forhåpentligvis som et bidrag til å utvikle en god skole.

Så problemet og spørsmålet mitt er om jeg kan ha legitimitet som medlem i Utdanningsforbundet? Som jeg har sagt mange ganger, jeg har ikke skiftet hode ved å gå fra tillitsvalgtrollen til skoleleder eller ved å ta skolelederutdanningen, jeg har bare skiftet hatt, men må jeg skifte organisasjon?