Tidsbruk – arbeidsmengde – og nytteverdi?

” Når det gjelder de nasjonale prøvene, tror jeg vi har funnet en form på dem som gir en rimelig god balanse mellom nytte og arbeidsmengde.” Bård Vegar Solhjell ( Utdanning 9.nov.-07 )

De nasjonale prøvene er kommet for å bli. Argumentasjonen for å opprettholde disse, begrunnes ut fra prøvenes nytteverdi. Men argumentasjonen for at de nye nasjonale prøvene er blitt så forenklet, at disse kan erstatte andre prøver, og ikke vil føre til merarbeid for lærerne, er helt uforståelig. 

Da de nasjonale prøvene ble innført 2004, fikk lærerne kompensasjon med inntil fem dagers avspasering for merarbeid i forbindelse med forberedelser, gjennomføring og ikke minst retting.

I år blir det slått fast at prøvene er forenklet, og at arbeidsmengden til den enkelte lærer, ikke vil overstige det man ellers ville brukt på andre kartleggingsprøver. Det er da man lurer på hvilken forutsetning vår nytilsatte statsråd Bård Vegar Solhjell har, for å kunne uttale seg så kategorisk om tidsbruk, nytteverdi og arbeidsmengde?

Er det TNS Gallups undersøkelse om lærernes tidsbruk i forbindelse med de nasjonale prøvene fra 2005 han sikter til? Viser for øvrig til resultatet av denne undersøkelsen på nettsidene til Utdanningsforbundet: Om gjennomføring og arbeidsvilkår, ressursbruk og kompensasjon, les mer om dette på sidene 20-23.

 ”Vi lover å lytte og samarbeide,” sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og
Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland til bladet ”Utdanning”. Men hvem er det de lytter til? Er det lærerne som jobber i skolen og har erfaring m.h.t. tidsbruk og arbeidsmengde i forbindelse med de nasjonale prøvene? Eller er det politikerne som atter en gang skal få det siste ordet, og gjennomføre nok et sparetiltak i den norske skolen?

På denne måten klarer politikerne, og med god hjelp fra vår egen lærerorganisasjon, og ”snikinnføre” nok et ”prosjekt” innenfor vår arbeidstidsavtale. Uten at noe kan tas bort, og uten å gi kompensasjon for det ekstra arbeidet som gjennomføringen av de nasjonale prøver medfører.

Lærerne skal med andre ord jobbe mer, og i tillegg gratis! Hvor ofte ser vi ikke at dette skjer, med såkalte ”prøveordninger” der det i utgangspunktet tilføres midler, for så og bli trukket tilbake. Eller det som verre er, risikere at også vår egen organisasjon, som i dette tilfellet har ”lagt seg flat” og ”forhandlet” de nasjonale prøvene inn i en allerede sprengt arbeidstidsavtale. Er det virkelig manglende dokumentasjon fra lærerne på hvor mye vi egentlig jobber som ligger til grunn for at også Utdanningsforbundet mener at det er en rimelig balanse mellom nytte og arbeidsmengde?

Utdanningsforbundets interne undersøkelse om lærernes tidsbruk, vårparten 2005, var ikke klar nok, og ble overlatt til TNS Gallup. Men resultatene av denne undersøkelsen viser da helt klart lærernes merarbeid, ressursbruk osv., og i tillegg at det er et fåtall av lærere som opplever at disse prøvene gir ny informasjon om elevenes kunnskaper og ferdigheter. Da snakker vi om den såkalte nytteverdien av disse prøvene. Skal ikke denne evalueringen få noe å si for det videre arbeidet med de nasjonale prøvene? Eller kan det fortsatt være tvil om lærernes arbeidsmengde i forbindelse med gjennomføring av de nasjonale prøvene?

For å understreke mine påstander om merarbeid i forbindelse med de nasjonale prøvene, vil jeg ta for meg faget norsk og sammenligne tidsbruken av de ulike testene (Carlstens lesetest og nasjonal prøve i norsk) m.h.t. forberedelse, gjennomføring, retting, og bearbeidelse av resultatene.

TIDSBRUK: Forberedelse – gjennomføring – etterarbeid

Nasjonal prøve i norsk 5. trinn:
• Forberedelser / informasjon (ca. 2t)
• Øve-prøver for elevene. (ca. 3- 4t)
• Gjennomføring av prøven. (ca. 1,5 t)
• Retting (Gruppe på 30 elever x 15 min.) (ca. 7,5 t)
• Digital registrering av rettearbeid (ca. 2,5 t)
• I tillegg kommer nedlastning av resultater, og nyttegjøring? (ca. 2-3 timer?)

Dette utgjør til sammen ca. 18-20 timer

Carlsten lesetest.
• Forberedelser (ca. 10 min.)
• Gjennomføring (ca. 20-30 min.)
• Retting (30 elever x 10 min.) ca. 5 timer

Dette utgjør til sammen ca. 5-6 timer

Regnestykket ovenfor viser bare omtrentlig arbeidsmengde og tidsbruk med den nasjonale prøven i norsk. I tillegg kommer den nasjonale prøven i matematikk med omtrent samme arbeidsmengde, og den digitale prøven på engelsk.

Tallenes tale er klar. Det er fremdeles mye arbeid, og det tar tid   å gjennomføre de nasjonale prøvene, kontra andre kartleggingsprøver. Når dette arbeidet i tillegg fortrenger annen undervisning, pedagogisk arbeid, og annet utviklingsarbeid ved den enkelte skole, må man nødvendigvis jobbe mer for å ta igjen det forsømte. Skal det heretter bli opp til den enkelte lærer, eller opp til den enkelte skole, og forhandle om kompensasjon for ekstra arbeid, innenfor egne rammer og arbeidsplaner?

Utdanningsforbundet besvarer dette spørsmålet, datert 29.08.05 på følgende måte:
Utdanningsforbundet forutsetter fortsatt at arbeidet knyttet til de nasjonale prøvene skal søkes gjennomført innenfor årsverket. Det samlede arbeidet fordeles forholdsvis mellom skoletid/fellestid og selvstendig tid. Den andelen som da skal utføres innenfor skoletid/fellestid fordeles igjen forholdsvis mellom undervisningen innenfor skoletid/fellestid og den tid av skoletid/fellestid som ikke er undervisning.

Dette bør tillitsvalgte ta opp med rektor i forbindelse med de individuelle arbeidsplanene for lærerne. Når det gjelder omfanget av den tiden som må settes av til nasjonale prøver, bør en ta utgangspunkt i skolens egne erfaringer i 2004 og 2005 samt resultatene i den tidligere nevnte rapporten. Det bør også vurderes hvorvidt de nasjonale prøvene kan erstatte prøver skolene tradisjonelt gjennomfører.
Dette er altså Utdanningsforbundets konklusjon, – klar tale eller hva?

Nytteverdi
De nasjonale prøvene ble gjennomført i løpet av september 2007. Etter endt retting og punching av prøvene i norsk og matematikk, har man på den enkelte skole bare fått ut resultater i form av tall, antall poeng for den enkelte elev. Annen viktig informasjon (som skulle bli lagt ut på nettet), for eksempel tolkningen av de ulike besvarelsene, og hvordan lærerne kunne nyttegjøre seg denne informasjonen i undervisninga, har latt vente på seg. Veiledning i oppfølging av resultater fra nasjonal prøve i lesing 5. trinn, ble først tilgjengelig 21. november, ca. to måneder etter at prøvene ble gjennomført. Elevenes resultater skal presenteres ved hjelp av en skala med ulike mestringsnivåer, men denne delen er fortsatt ikke tilgjengelig.

Det er kritikkverdig at denne informasjonen, som skulle vært et viktig verktøy for lærerne m.h.t. kartlegging av den enkelte elev, kommer så seint i skoleåret.
Hvis lærerne skulle kunne nyttegjøre seg denne informasjonen og bruke den i undervisninga i forbindelse med, elevtilpasset undervisning, elevsamtaler, konferansetimer, og foreldremøter, må en kunne innhente opplysninger på et tidligere stadium. Til sammenligning, kan en hente inn opplysninger fra Carlsten – prøven umiddelbart, etter at prøvene er rettet. Carlsten – prøven måler elevenes lesehastighet, innholdsforståelse, og rettskrivning.

Den nasjonale prøven i norsk måler elevenes leseferdigheter i: – å finne informasjon, – å forstå og tolke teksten, – å reflektere over og vurdere teksten.
 
Hva er så egentlig målet med de nasjonale prøvene? Hvilke ferdigheter er det en ønsker å måle? Hvordan skal vi kunne nyttegjøre disse resultatene i den daglige undervisninga? Har de nasjonale prøvene egentlig blitt enklere å gjennomføre?
Er det kanskje på tide med en evaluering på landsbasis, om tidsbruk og nytteverdi i forbindelse med gjennomføringen av de nasjonale prøvene?

De nasjonale prøvene ble gjennomført på 5. og 8. trinn høsten 2007. Nå gjenstår det bare å se om alt arbeidet og forventningene til disse prøvene holder mål.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, sies det. La oss da inderlig håpe at når de endelige opplysningene foreligger, kan vi få gleden av å nyttegjøre denne informasjonen på en slik måte, at vi bare glemmer timer og dager med gratis arbeid. Eller sagt med andre ord: ”Bare en rimelig og god balanse mellom nytte og arbeidsmengde ”?