Faget yrkesfaglig fordypning fungerer ikke etter hensikten

Debatt: Tonje Brennas satsing på yrkesfag vil mislykkes om hun ikke fikser problemene.

Publisert

Dette innlegget ble først publisert i Klassekampen

De siste to tiårene har skiftende regjeringer fortalt oss at de skal satse på yrkesfagene. Omtrent i samme periode har det vokst fram en ukultur som er i ferd med å spise opp yrkesfagene innenfra. Det handler om at faget yrkesfaglig fordypning konsekvent blir nedprioritert. Så lenge denne utviklingen ikke stoppes, blir enhver satsing på yrkesfag som å polere vekk småriper i lakken på en bil der motoren fusker og truer med å stoppe for godt. Hvis politikerne virkelig mener alvor med å styrke yrkesfag og mener det er viktig at elever fullfører og består, må de sørge for at faget yrkesfaglig fordypning, selve motoren i yrkesfagene, får en overhaling slik at det fungerer skikkelig.

Yrkesfaglig fordypning (YFF) ble lansert i 2006 (den gang under navnet prosjekt til fordypning). Faget var tiltenkt en nøkkelrolle i yrkesfagopplæringen. Kongstanken bak YFF var et fag som gir yrkesfagelevene mulighet til å fordype seg faglig i tråd med egne interesser samtidig som de prøver ut framtidige yrker. Mye av opplæringen foregår mens elevene er utplassert i bedrift. Slik blir faget et viktig møtepunkt mellom skolen og yrkeslivet.

Skolens faglærere får mulighet til å holde seg oppdatert på utviklingen i fagene de underviser i. Bedriftene får kjennskap til det som skjer i skolen og får ta del i opplæringen av framtidige arbeidstakere. Elevene får et første møte med kravene i arbeidslivet og et praktisk avbrekk fra skolehverdagen. Og kanskje viktigst av alt: De får muligheten til å knytte kontakter som kan være gull verdt når de skal skaffe seg læreplass. Kombinasjonen av alt dette gjør at mange kaller YFF for yrkesopplæringens viktigste fag. Så lenge YFF ikke fungerer, vil heller ikke yrkesfagopplæringen fungere.

Les også: Praktisk yrkesopplæring i koronaens tid

Jeg vil understreke at YFF fungerer godt på mange skoler. Ved disse skolene er det et omfattende samarbeid mellom lærerne og praksisbedriftene som sikrer at opplæringen er tilpasset elevene. Samtidig er det viktig å være ærlig om at jeg som sentral tillitsvalgt får flere bekymringsmeldinger om YFF-faget enn om alle andre fag til sammen.

Hva er det egentlig som ikke fungerer?

Det gjennomgående problemet er at YFF-faget blir brukt som salderingspost i en skolehverdag preget av trang økonomi. I stedet for å legge tilstrekkelige ressurser inn i samarbeidet med bedriftene, overlater skolene elevene og bedriftene til seg selv i altfor stor grad. En skole kan spare store summer på å kutte ned på oppfølgingen av elevene når de er utplassert i bedrift. Derfor er denne praksisen så utbredt til tross for at den har alvorlige negative konsekvenser for elevene.

Tett oppfølging fra både lærere og fra praksisveiledere fra bedriften er avgjørende når ungdommer tar de første skrittene ut yrkeslivet. Oppfølgingen har både en faglig og sosial funksjon. Elevene trenger hjelp til å forstå og møte de faglige kravene i arbeidslivet. I tillegg trenger de veiledning når de skal tilpasse seg krav og rutiner og kulturen på arbeidsplassen.

Som alltid er det de som strever fra før, som er mest avhengig av å bli fulgt opp av trygge faglærere som kjenner dem godt. En eneste mislykka praksisperiode kan få uheldige konsekvenser. Det kan gå utover motivasjonen. I verste fall kan muligheten til læreplass glippe, og drømmen om et framtidig yrke kan bli knust.

Praksisbedriftene blir også satt i en uheldig skvis dersom skolene ikke setter av nok ressurser til at faglærere kan bidra i oppfølgingen av elevene. Bedriftene er avhengig av et samarbeid med skolene om det faglige opplegget og om vurdering av elevene. Allerede ved den første evalueringen av faget i 2012, ble det påpekt at lærerne fikk begrenset mulighet til å følge opp elevene når de er utplassert.

Dermed fikk elevene lite hjelp til å kople læringen fra skolen sammen med de de lærer under utplassering. Forskerne bak evalueringen konkluderte med at et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv var en forutsetning for å gi elevene en sterkere opplevelse av sammenheng mellom de ulike læringsarenaene. Siden den gang har det dessverre blitt vanligere at skolene inndrar lærernes timer til oppfølging av elevene.

Hvorfor skjer dette?

Hovedansvaret for denne utviklingen ligger hos skoler og fylkeskommuner. Det er de som har det juridiske ansvaret for å sikre at elevene kan følges opp av faglærere i hele opplæringen i et fag. Slik Utdanningsforbundet ser det, er dette et åpenbart brudd på intensjonene i opplæringsloven og i faget YFF når fylkeskommuner og skoler ikke sørger for at lærere kan følge opp elevene i praksisperioder.

Sentrale myndigheter har et betydelig ansvar for at ukulturen har fått utvikle seg.

Thom Jambak

Det er likevel viktig å være klar over at skolene er i en vanskelig situasjon. Dårlig økonomi gjør det nødvendig å tøye regelverket for å få budsjettene til å gå opp. En fragmentert og mangelfull regulering av faget YFF og av opplæring generelt, gjør det mulig å utnytte regelverket. Sentrale myndigheter har dermed et betydelig ansvar for at ukulturen har fått utvikle seg.

Den rødgrønne regjeringen, med kunnskapsminister Tonje Brenna i spissen, har arvet problemet fra tidligere regjeringer. De er derfor uten skyld, men har likevel et ansvar for å rydde opp. Hvis de mener alvor med å satse på yrkesfagene, bør YFF være det første de tar fatt på.

Hva kan gjøres?

Skal vi styrke yrkesfagene generelt og YFF spesielt, kommer vi ikke unna at økonomi spiller en viktig rolle. Regjeringen må jobbe på lang og kort sikt for å sikre tilstrekkelige ressurser til videregående opplæring. Det aller viktigste i denne sammenhengen er likevel å endre regelverket for opplæringen. Vi trenger en opplæringslov og en forskrift for faget YFF som sikrer at elevene får oppfølging fra faglærere i hele opplæringen i faget.

Timingen er perfekt. Vi får snart ny opplæringslov og forskriften i YFF kan enkelt justeres. Dette er verken særlig komplisert eller vanskelig. Det krever bare et minimum av forståelse for yrkesfagene og en smule politisk vilje. Utdanningsforbundet er mer enn gjerne med på å diskutere konkrete løsninger. Nå ligger ballen hos Tonje Brenna og regjeringen.

Powered by Labrador CMS