Tegnspråk – en del av det språklige mangfoldet

Vi venter spent på Kultur- og kirkedepartementets stortingsmelding om norske språk, denne skal legges frem nå i mangfoldsåret. Våre forventninger er at meldingen tilkjennegir at den norske stat ønsker å gi norsk tegnspråk en lovbestemt beskyttelse.

For oss er tegnspråk et effektivt og velfungerende kunnskaps- og kommunikasjonsspråk, et språk som sikrer døves samfunnsdeltakelse og rett til kommunikasjon, og som kan betraktes på minst tre ulike måter:

a) Tegnspråk som instrument: Alle språk er først og fremst instrumentelle, med andre ord redskap for å formidle et budskap. Dette gjelder bokmål, nynorsk, samisk, spansk, engelsk, norsk tegnspråk osv. Dermed er dette en relevant begrunnelse for heving av tegnspråkets stilling. Døve og sterkt tunghørte har lettest tilgang til et språk som ikke krever hørsel, og som man dermed kan bruke til å formidle og motta informasjon og kunnskap på.

b) Men språk er også en rettighet, og med det en forutsetning for demokratisk deltakelse og engasjement som borger. Ytringsfriheten, retten til å gi og motta informasjon, er en del av dette perspektivet. Skal jeg stemme ved valg, krever det at jeg har fått tilgang til informasjon om de ulike partienes mål. Hvilket språk ytrer jeg meg best på, og skaffer informasjon best via? Er svaret tegnspråk, skal jeg ha jeg rett til å anvende språket.

c) Og, ikke minst: Norsk tegnspråk har en egenverdi for det norske samfunnet. En anerkjennelse av språket blir en anerkjennelse av gruppen som bruker språket. Tegnspråk bærer i seg døves, tunghørtes og andre språkbrukeres livserfaring, identitet, kultur og historie. Heving av legal status for norsk tegnspråk innebærer respekt og anerkjennelse for verdien av språket.

Lørdag 3. november i fjor var det samlet 1650 mennesker på plassen foran Stortinget til ”Oslos stilleste demonstrasjonstog”. Det språklige og kulturelle tegnspråkmiljøet, tallfestet til omtrent 15.000 mennesker, demonstrerte da for at norsk tegnspråk må få hevet legal status. Demonstrantene påpekte at det norske lovverk mangler noe så lenge det talte og det tegnede ord ikke gis samme verdi.