”Tante” er forsynt

Med all respekt for alle dyktige lærere, rektorer, adjunkter og lektorer – med eller uten opprykk – for hva de faktisk presterer og gjør av utrolig godt arbeid, må jeg likevel si at jeg ikke føler meg vel i dette selskapet lengre.

Vi er en variert gjeng, vi som danner den såkalte ”utdanningssektoren”. Og til tross for at vi alle jobber innenfor et felt der vi prøver å lære barn i ulike aldersgrupper at alle er like mye verdt, later det til at noen av oss ikke er like mye verdt som andre likevel.

Jo da, jeg snakker om oss – ”Tantene”. For selv om vi betaler medlemskontingent til et forbund som sier de støtter oss fullt ut, ”forstår frustrasjonene” våre og skal kjempe for en lønn som står i forhold til jobben vi gjør, så demonstrerer det samme forbundet gang etter gang at vi likevel er, og må betraktes som ”Tanter”.

Vel, nå betaler jeg ikke medlemskontingent til Utdanningsforbundet for å få forståelse. Jeg trenger ikke forståelse lenger fra den kanten, og slett ikke for over 400 kroner i måneden! Det lille engasjementet Utdanningsforbundet yter til barnehagemedlemmene sine er verdt like mye som jeg ville betale dersom jeg meldte meg ut, nemlig ingenting!

La meg forklare. Som styrer sitter jeg med noenlunde samme ansvar som en rektor. Jo da, jeg vet det er noen små forskjeller – jeg slipper å lage timeplan og fordele rom til ulike klasser...

Til gjengjeld har jeg direkte ansvar for hvert enkelt barn, at det blir observert på alle utviklingsområder og at det får den stimulans som skal til for at det har en tilstrekkelig utvikling i forhold til sitt eget trinn. I tillegg har jeg hovedansvar for kontakten og informasjonen til foreldrene. Dette tilsvarer det ansvar som i skolen ligger på en klassekontakt.

Som styrer tjener jeg etter siste lokale forhandlinger ca. kr 330.000,- i året. Jeg har over 10 års ansiennitet, har spes.ped.utdanning og en Bachelorgrad. Med denne ballasten har jeg likevel fra 80.000 til 100.000,- mindre i lønn enn rektorene i min kommune.

I tillegg har jeg flere ansatte, barn og foreldre å forholde meg til enn rektorene på de minste skolene i kommunen.

Kan noen fra Utdanningsforbundets ledelse forklare meg hva det er en rektor gjør i løpet av dagen som er verdt 100.000,- i året mer enn min innsats?

Til og med en lærer med litt skarve ansiennitet og en skvett tilleggsutdannelse tjener mer enn en barnehagestyrer. En lærer har sikkert masse å gjøre, men han har ikke personalansvar, han har ikke ansvar for HMS og internkontroll, han har ikke administrativt ansvar eller budsjettansvar og er ikke ”skolens ansikt utad”.

Å, du trodde jeg var misunnelig på lønna? Nei da. Ikke ferien heller. Jeg tjener faktisk mer enn godt nok, noe jeg vil påstå at lærere definitivt også gjør!

Jeg har lang nok ferie til at jeg gleder meg til å starte på igjen når den er ferdig, og er faktisk veldig glad i jobben min. Men jeg må virkelig si at det forbauser meg stort at lærere synes de tjener dårlig i forhold til ansvaret sitt, og at Utdanningsforbundet så tydelig signaliserer at de er enige i det!

I vår før lønnsoppgjøret sa jeg – nokså sarkastisk, vel å merke – til min tillitsvalgte at det var meg revnende likegyldig om jeg gikk opp i lønn eller om lærerne og rektorene gikk ned, men at det burde jevnes ut slik at lønna står i forhold til ansvaret!

Og hva skjedde? Det var vel ikke mange barnehagefolk som var fornøyd med oppgjøret siden forslaget gikk ut på å øke førskolelærerlønninger, og dernest lærer og rektorlønninger noenlunde parallelt med vår, og på den måten igjen statuere et eksempel på at hvis vi skal få mer, så må for all del skolefolket også få sin del.

Men hva hjelper det for oss å stemme et rungende ”nei” når vi er i mindretall? Flertallet i forbundet er lærere og syntes tydeligvis at det var et kjempeoppgjør! Er det noen som nå skjønner at vi fryktet for å drukne i massen da den – unnskyld meg – lite gode ideen om sammenslåing av Lærerlaget og Lærerforbundet ble lansert?

Jeg er lei av er å pøse ut medlemskontingent til et forbund som ikke later til å vite – og heller ikke er interessert i å vite – hva vi faktisk driver med i jobben vår, og ikke ser urimelighetene i lønnsforskjellene i forhold til ansvaret hos de ulike medlemsgruppene. Utdanningsforbundet er på denne måten med på å signalisere at barnehagen er en oppbevaringsplass og ikke en pedagogisk institusjon, og at vi er ”Tanter” og ikke pedagoger.

Jeg vil påstå at det mest revolusjonerende Utdanningsforbundet har gjort for barnehagesektoren de siste årene er å blande det barnehageaktuelle stoffet med resten i Utdanning, slik at barnehagestoffet ikke var plassert bakerst i bladet og opp ned. På den måten blir lærerstaben nødt til å få med seg at det finnes en barnehagesektor også, selv om de bare skulle skumme overskrifta.

Ja men så stå på barrikadene og si fra, tenker dere vel. Til det svarer jeg at dette burde vært elementært, og det skulle være unødvendig å forklare det elementære. Derfor graver jeg meg nå fram fra underskosålene til Utdanningsforbundets ledelse, lærere og rektorer, og sier tusen takk for meg. ”Tante” har snudd ryggen til og gått sin veg.

Ja, jeg dristet meg til å skrive ”Tante” med stor T. Håper det ikke provoserte for mange.