Regjeringen vil ha flere yrkesfagelever på utveksling i utlandet

Flere tusen yrkesfagelever har de siste årene vært på utvekslingsopphold i utlandet. Regjeringen skal i årene fremover bruke over hundre millioner kroner i året på EU-programmet Erasmus+.

Silje Marie Steffensen er en av lærlingene som har vært på utveksling. Hun har det siste året vært lærling i salg- og servicefag på Møller bil i Oslo, men hun har også vært på tre måneders utveksling i en bedrift i Bristol i England.

- Jeg tror det kan være med å gi meg et fortrinn når jeg skal søke jobber senere. Jeg jobbet i en vintage-klesbedrift i Bristol som heter Heartfelt. Der fikk jeg oppleve et arbeidsliv hvor økonomien er dårligere, og hvor eierne måtte jobbe hardt for å overleve, sier Steffensen.

- Gulrot for yrkesfagelever

I perioden 2007 til 2013 har Norge vært med på EUs program for livslang læring (LLP). Rundt 9000 elever, lærlinger, instruktører og lærere har gjennom dette programmet hatt kortere opphold i arbeidslivet i et annet europeisk land.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tok turen innom Møller bil for å hilse på Steffensen i anledning Europadagen, og han tror denne type muligheter kan være med på å gjøre yrkesfagene mer attraktive.

- Det kan virke motiverende. Det er en gulrot at også yrkesfagelever har en mulighet til utvekslingsopphold i utlandet, sier Røe Isaksen. 

EU har nå satt i gang et nytt utdanningsprogram for perioden 2014-2020, denne gang med navnet Erasmus+.

- Det ble nærmest klappet gjennom i Stortinget, og vi skal bruke hundrevis av millioner kroner på Erasmus+ i årene fremover, sier Røe Isaksen. 

Over 100 milliarder kroner

Totalt har EU-landene lagt over 14 milliarder euro i Erasmus+-potten fram til 2020. Erasmus+ er et program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og en av mulighetene gjennom programmet er utvekslingsopphold for yrkesfagelever.

Yrkesfagene sliter både med å få inn nok elever og med at for få elever fullfører studieløpet. Røe Isaksen er derfor opptatt av yrkesfagenes status, og av å få flere bedrifter til å ta inn lærlinger.

- Vi har overhodet ikke nådd målene når det kommer til lærlinger. Noen bransjer mangler tradisjon for å ta inn lærlinger, for eksempel salg, service og kontor. Vi må bevisstgjøre disse næringene om at fagbrev er viktig, sier Røe Isaksen.

Lærling-Michelin

Han mener det bør være et statussymbol for en bedrift at de tar inn lærlinger.

- Det er et signal om at det er en seriøs bedrift som tar samfunnsansvar. Kanskje burde man hatt en ordning hvor lærlingebedrifter kan markedsføre seg med et klistremerke på døra slik som Michelin-guiden gjør, sier Røe Isaksen.

Han mener enkelte tiltak i Oslo kommune kan være eksempel til etterfølgelse for det offentlige.

- De bruker sin makt som en stor innkjøper av tjenester fra bedrifter og entreprenører til å kreve at disse må ta inn lærlinger, hvis kommunen skal tegne kontrakt med dem, sier Røe Isaksen.

Speeddater bilbransjen

Fagopplæringssjef i Utdanningsetaten i Oslo, Bente Fredheim, sier de har utfordringer i Oslo med å få unge til å velge yrkesfag og å få nok lærlingeplasser. Nå skal de blant annet gå inn med mer informasjon til ungdommene på 9. trinn i skolen.

- Vi ser at det er for sent å komme inn med informasjon på 10. trinn, sier Fredheim.

De har også tiltak som speeddating med bilbransjen, hvor potensielle lærlinger får speeddater med arbeidsgivere i bilbransjen. Der kan de forsøke å selge seg inn som lærlinger.

- Så kombinerer vi det med å tilby jobbsøkerkurs og CV-hjelp og andre ting, sier Fredheim.

Vil studere mer

Silje Marie Steffensen skal opp til fagprøve om kort tid. Hun trives på Møller bil som selger og kan godt tenke seg å jobbe der også senere, men like fullt vil hun bruke litt mer tid på studier.

- Jeg har søkt studier i hotelledelse, shipping management og ingeniør. Så får vi se hva det blir, sier Steffensen.