– Er det noe lærere bør være stolte av, så er det å være en del av et forbund som er med på å vise samfunnet at det er plass til mangfoldet, skriver Frank Aleksander Bræin, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Foto: Pixabay.
– Er det noe lærere bør være stolte av, så er det å være en del av et forbund som er med på å vise samfunnet at det er plass til mangfoldet, skriver Frank Aleksander Bræin, leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Foto: Pixabay.

Homoparade er blitt folkeparade

DEBATT: Det er læreres fordømte plikt å åpne dører til verden og framtida og jobbe mot diskriminering.

Publisert   Sist oppdatert

Hvert år kles Norge i regnbuens farger. Homokamp er blitt menneskekamp. Homoparade er blitt folkeparade. Folk tar til gatene og feirer kjærligheten og slåss for retten til å være hele seg. Det er familie og venner som støtter familie og venner. Folk som er rause. Eldre som yngre. Det er mer substans i alt glitteret og oppstyret enn ved første øyekast. For i alt glitteret ligger det en historie om frigjøring. Det er fortellingene om levde liv som har vært undertrykte og om liv som fremdeles er det. Det er fortellingene om de som døde for retten til å elske og bli elsket. Det er historien om de siste 50 årene med parader verden over som markerer en samfunnsbevegelse og en fortsatt kamp om frigjøring. Det er en fortelling om politiet som en gang undertrykte de skeive, som nå marsjerer sammen for retten til å være skeiv.

Som leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, møter jeg nettopp mange studenter og lærere. De spør meg om det er noe vits. Eller hvorfor det er så fordømt viktig for Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene å markere Pride.

Er det noe lærere bør være stolte av, så er det å være en del av et forbund som tar ansvar. Som er med på å vise samfunnet at det er plass til mangfoldet og som baner vei for framtida. Et forbund som viser nye og unge arbeidstakere at det er plass til oss. Som sier at trakasserings- og voldsstatistikken blant ungdom må ned.

Det var først i 1972 det ble lovlig for menn i Norge å leve ut sin seksuelle orientering. Og selv om det er lovlig i dag, vet vi at det fremdeles er vanskelig for mange å bryte med de heterofile normene i samfunnet. Noen deler av samfunnet har kommet langt, men vi er ikke i mål før alle er med.

Vår kamp handler også om solidaritet. I dag blir du straffeforfulgt flere steder i verden om du identifiserer deg selv som noe annet enn heterofil. Vi er ikke i mål, før alle er med. Lærere må vise samfunnet at barnehagen og skolen skal være et trygt sted for alle. Alltid.

Hvis du fremdeles er usikker på om det er riktig å gå i Pride, viser jeg til formålsparagrafen for både barnehage og skole. For det er læreres fordømte plikt å åpne dører til verden og framtida, og jobbe mot diskriminering.