Pedagogstudentene skjerper kampen for bedre veiledning

Det ble enstemmig gjenvalg uten motkandidat både for leder Elise Håkull Klungtveit og nestleder Iril Myrvang Gjørv på årets landsmøte i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, som ble gjennomført digitalt 15.–18. april.

– Pedagogstudentene representerer et viktig fellesskap for studenter, og jeg ser at vi kan utgjøre en forskjell i ordskiftet om kvalitet i utdanningen. Det gjør meg motivert til å fortsette dette viktige arbeidet, sier Elise Håkull Klungtveit.

Hun legger ikke skjul på at det har vært krevende å lede organisasjonen gjennom pandemien.

– Vi har vært tydelige på at vi ønsker at studentene skal være ute i praksis. Samtidig har flere av medlemmene våre har kjent seg utrygge for å være ute i praksis på grunn av smittefaren. Det har vært krevende å balansere disse hensynene, sier Klungtveit.

Praksis uten veiledning

Bedring av nettopp studentenes praksisperiode blir en viktig sak for Pedagogstudentene det kommende året, ifølge den nyvalgte lederen.

– I en undersøkelse som Respons Analyse gjorde for oss i februar i fjor, svarte 1 av 4 av de spurte lærerstudentene at de ikke fikk noe veiledning i det hele tatt mens de var i praksis. Så her er forbedringspotensialet stort, sier hun.

Elise Håkull Klungtveit mener problemet skyldes både penger og mangel på kvalifiserte veiledere.

– Mange lærere ønsker å ta veilederutdanning. Men da må de konkurrere om plassene i videreutdanningsprogrammet «Kompetanse for kvalitet». Da ser mange seg nødt til å velge fagene de trenger for å unngå å bli «avskilta» og miste undervisningskompetansen i bestemte fag, i stedet for å kvalifisere seg til å bli en god veileder. Så det er flere mønstre som jobber imot det å skape en god sammenheng mellom utdanningen og yrket, poengterer hun.

Som en del av arbeidet for å styrke praksisopplæringen vedtok landsmøtet i Pedagogstudentene dessuten å øke praksisperioden til 140 dager, mot rundt 100 i dag.

Les også: Pandemien har gitt lærerutdanningene et stort arr

Barnehagelærerutdanning på masternivå

Landsmøtet vedtok også å arbeide for at også barnehagelærerutdanningen skal bli en utdanning på mastergradsnivå.

– Er det ikke en fare for at dette kan gå ut over rekrutteringa?

– Det ble advart mot dette da lærerutdanningen ble masterutdanning, men da skjedde det motsatte. Vi mener tiden er inne for å heve kompetansen til barnehagelærerne på sammen måte som for lærerne i skolen.

Lærerstudenter i praksis forbereder og gjennomfører digital undervisning

Vil fjerne mattefireren

Når det gjelder opptak til grunnskolelærerutdanningen, vil Pedagogstudentene ha et krav om 40 skolepoeng. Det nåværende kravet om minst karakteren fire i matematikk må bort, mener organisasjonen.

– Vi skal ha et mangfold av lærere, og da er det galt å operere med en sluse basert på karakteren i bare ett fag. Det er uklokt av man ikke kan bli samfunnsfaglærer fordi man har tre i matematikk, selv om man har en sekser i samfunnsfag. Jeg håper mattefireren blir en del av valgkampen foran det spennende stortingsvalget til høsten, sier Elise Håkull Klungtveit.

Løfte medlemstallet

En av ambisjonene for det kommende året er ny medlemsvekst. Medlemstallet i Pedagogstudentene har de siste årene ligget godt oppe på 20 000-tallet. Nå er det i underkant av 18 000.

– Det var krevende å nå ut til studentene nå i høst. Nå håper vi på lysere tider og bedre muligheter til å møte både nåværende og nye medlemmer. Og vi er glade for at sentralstyret i Utdanningsforbundet har PS som et eget delprosjekt i satsinga «Medlemskap og medlemsvekst i organisasjonen». Det gir oss mulighet til å komme ut til enda flere, sier Elise Håkull Klungtveit.