Longyearbyen. Ill.foto: Florence D./Pixabay
Longyearbyen. Ill.foto: Florence D./Pixabay

KD vurderer Svalbards skoletilbud

I ett år sto Ivano (9) uten skoletilbud på Svalbard. Nå går Kunnskapsdepartementet gjennom hvilke deler av opplæringsloven som skal gjelde for øysamfunnet.

Publisert   Sist oppdatert

iRegjeringens politikk for Svalbard er beskrevet i Stortingsmelding 32, sist revidert i 2015–2016. Der slås det fast at lovgivningen på fastlandet i hovedsak også skal gjelde på Svalbard, men at det kan være behov for unntak eller tilpasninger. Hvilke bestemmelser som passer for øysamfunnet, er det Kunnskaps-departementet som bestemmer.

Etter saken til Ivano (9), som sto uten skoleplass ett år, går departementet på nytt gjennom lovanvendelsen.

Ivano (9), som er autist og har behov for spesialundervisning, flyttet til Longyearbyen med sin mor og storesøster i august 2018. Allerede den våren hadde stefaren hans, Zeljka Novokmet, søkt om skoleplass for barna. I juni fikk Ivano imidlertid avslag.

I februar i år skrev Svalbardposten første gang om saken. Longyearbyen lokalstyre, som har ansvaret for skoletilbudet på Svalbard, har på sin side ment at tilbudet Ivano trenger, er i strid med Stortingsmelding 32 og hvilke opplæringstilbud som skal gis på Svalbard. Men Fylkesmannen i Troms og Finnmark konkluderte med at lokalstyrets vedtak var brudd på opplæringsloven, og begrunnet sitt vedtak blant annet i barnekonvensjonen. Først i juni i år fikk Ivano vite at han har rett til grunnskoleopplæring så lenge han bor på Svalbard. Denne høsten startet han på skolen i Longyearbyen.

Kan få etterspill

Hilde Kristin Røsvik, redaktør i Svalbardposten, har fulgt saken tett. Hun er spent på etterspillet av Ivano-saken: – Det handler om hvor stort og hvor omfattende tjenestetilbudet på Svalbard skal være, sier hun.

Både administrasjonssjefen i Longyearbyen, Hege Walør Fagertun og lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) mener Fylkesmannens vedtak utfordrer dagens Svalbard-politikk.

– Konsekvensene av vedtaket fra Fylkesmannen utgjør et paradigmeskifte i nasjonal Svalbard-politikk. Longyearbyen lokalstyre etterlyser konkrete tilbakemeldinger fra regjeringen for hvordan den nye situasjonen skal håndteres og finansieres, sier Olsen til Svalbardposten.

Hos Kunnskapsdepartementet er de imidlertid foreløpig ordknappe. I en e-post til Utdanning skriver statssekretær Tom Erlend Skaug, at de er i ferd med å se på opplæringslovens anvendelse på Svalbard:

– I forskriften om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard (18. januar 2007 nr. 76) heter det at reglene i opplæringsloven gjelder så langt de etter forholdene passer. Det er Kunnskapsdepartementet som avgjør hvilke bestemmelser som passer. Det arbeidet vi nå er i gang med, går ut på å gå systematisk gjennom loven for å klargjøre hvilke deler av opplæringsloven som passer på Svalbard. Det er for tidlig å si noe om innholdet i arbeidet. Når vi har kommet så langt at vi har konkrete forslag til presiseringer, vil forslagene sendes på høring på vanlig måte, skriver Skaug.