Brannfakkel om skolen

Boka "Kunnskapsbløffen" gir et innblikk i hvordan resultater på tester blir det viktigste i skolen.

Kunnskapsbløffen
Av Magnus Engen Marsdal
234 sider
Forlaget Manifest

I Storbritannia har det lenge vært drevet utstrakt testing i skolen. En grundig forskningsrapport slår nå fast at "det er presserende behov for gjennomgående reformer av vurderingssystemet i England. Offentliggjøring av tabeller over elevresultater på grunnlag av pålagte målinger i lesing og matematikk bør avvikles."

Dette skriver Magnus Engen Marsdal i boka "Kunnskapsbløffen".

Han er imidlertid spesielt opptatt av at vi i Norge er på full fart inn i den samme fella som England og Skottland har gått seg så grundig fast i.

Marsdal trekker spesielt fram kommunene Oslo og Sandefjord. Der står testresultater sentralt i styringen av skolen. Han har snakket med lærere som har fått instruks om at gode resultater på de nasjonale prøvene skal være det altoverskyggende målet for undervisningen. Sandefjord ble spesielt kjent i mediebildet da rektor ved Framnes barneskole, Knut Søyland, trakk seg fra stillingen som rektor. Han kunne ikke være med på å lede en skole som nå skulle drive det som kalles resultatorientert målstyring. Det må også nevnes at rektoren har fått skikkelig behandling av kommunen, ved at han har fått en annen kommunal stilling.

Starten på det hele var kommunens engasjement av konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC). Det skulle utrede ressursbruken i kommunens skoler. Firmaet skulle også utføre en prosesskontroll. Forslaget fra PwC var å innføre resultatmålstyring. Flere ledere skal ansettes, og de skulle ha resultatansvar. Dette ville koste penger, årlig dreide det seg om 5,9 millioner. Politikerne vedtok å ta pengene fra klasserommet. For eksempel ble den største barneskolen i kommunen berøvet tre lærerstillinger.

Osloskolen var tidligere ute enn Sandefjord med å innføre et testregime, og Utdanningsetatens direktør Astrid Søgnen blir beskrevet som en hard pådriver. Ifølge Marsdal er rektorer i Oslo og andre kommune blitt sendt på skolelederkurs på BI. Her har devisen vært at rektorene skulle få vekk konkurransevegring. "Og den som ikke forstår dette, kommer det til å gå ille!" ble det sagt på kurset.

Lærere forteller til Marsdal at de har fått påbud fra sine overordnede om å begynne allerede på 3. trinn med å bruke tester som skal forberede elevene på testene som kommer på 5. trinn! Og lærere er instruert at i tida før de nasjonale testene skal gjennomføres, skal de legge bort undervisningen i andre fag enn de som testene skal omfatte.

Noe av det som er mest skremmende ved de nye ideene om skolen som produksjonsbedrift, slik Marsdal på en god måte får fram, er den mistilliten som mange lærere møtes med når de stiller spørsmål ved byråkratiseringen av læreryrket og instrumentaliseringen av innlæringen. Det hender at lærere slutter i jobben fordi de ikke vil arbeide i en skole der disse nye ideene skal implementeres. Med egen mangeårig erfaring i skolen føler vi med de lærerne som i boka gir uttrykk for at de er pådyttet en arbeidssituasjon som fratar dem selvrespekten.

Den individuelle lønnsfastsettelsen som etter hvert har fått større innpass i skolen, er med på å undergrave fellesskapet i et kollegium. Et eksempel på hvordan pisken brukes, er historien om rektoren som i solidaritetens navn ville gi de aller fleste lærere et likt tillegg fra den lokale lønnspotten. Det var i protest mot direktivet ovenfra om at disse midlene skulle tilfalle 25 prosent av de lærerne som rektor anså som dyktigst. Rektoren selv fikk som straff i ettertid ingen lønnsøkning fra kommunen.

Det byråkratiske skolesystemet som nå vinner innpass, er smittet over fra industritenking, der kvantitet og korrekte prosedyrer står sentralt, og der konkurranse er viktig drivkraft. Skolen er derimot preget av erfaringsbasert kunnskap, og må derfor måles med kvalitative mål, og de kan ofte ikke tallfestes. Vi lever i en tid der disse to kulturene er på kollisjonskurs. Forståelig nok er det sikkert mange lærere som ennå ikke helt har fått tak i at skolens verdigrunnlag er i ferd med å endres. Gjennom å lese Marsdals reflekterte og bredt dokumenterte bok vil lærere, og også andre, få et innblikk hvordan gode testresultater blir viktigere i skolen enn det at de unge blir "gagns mennesker".

 

Powered by Labrador CMS