Om å lese høringsutkast som fanden leser Bibelen

I Utdanning nr. 8, 18. mars 2005, finner vi et oppslag med overskriften "Ny læreplan for KRL-faget: [LENKE]" (På nettet 11. mars 2005, red.). Oppslaget er illustrert med et bilde av en hvitmalt kirke.
 
Bildeteksten sier: "I høringsforslaget legges det opp til at kristendommen får forkjørsrett i livssynsfaget. Det går fram av Utdanningsdepartementets forslag til endring av opplæringslova" (min kursivering). Oppslaget avslutter med å gi siste ordet til Human-Etisk Forbund som understreker at faget legitimerer at skoler kan bruke fire år på å indoktrinere barna i kristentro.
 
Oppslaget er skrevet av en av Utdannings redaktører, nemlig nettredaktør Fred Harald Nilsen, og tar utgangspunkt i følgende setning fra forslaget til ny læreplan i KRL: "Behandling av religioner og livssyn som ikke er representert i lokalmiljøet og distriktet, kan utsettes fra 1.- 4. til 5.- 7- trinn."
 
Dette oppslaget har en del faktiske feil. I et tidsskrift som smykker seg med betegnelsen "Norges beste fagblad" (se forsiden) og som henvender seg til lærere, burde vi kunne forvente at det ikke presenteres den typen feilinformasjon som vi finner her. Jeg skal konkretisere dette ved å peke på tre av feilene:
 
For det første: Setningen det tas utgangspunkt i, er ikke ny. Vi finner den også, i nesten likelydende utgave, i den reviderte planen for krl (Krl-boka s. 15) som har vært gjeldende siden august 2002.
 
For det andre: Det er ikke i forslaget til endring av opplæringslova vi finner denne setningen, men i forslaget til ny læreplan for krl-faget.
 
For det tredje - og dette er mitt hovedpoeng: Denne setningen betyr ikke at kristendommen skal ha forkjørsrett i faget, og at undervisning om alle andre religioner og livssyn enn kristendommen kan utsettes til 5.- 7-klasse. En slik lesing er direkte feil! Det vet alle som kjenner opplæringslova og forskriftene til denne, og det forventer jeg at Utdannings redaksjon gjør.
 
Her heter det nemlig i § 1-1a at en, "når pedagogiske omsyn tilseier det" og "som ledd i det lokale arbeidet med læreplanane for faga", kan erstatte eller velge bort enkelte hovedmoment "dersom opplæringa framleis er eigna til å nå dei felles måla for faga og måla for hovudtrinna" (mine kursiveringer).
 
Dette betyr at en ikke kan velge vekk et helt målområde/hovedområde i krl-faget, verken det som handler om kristendommen eller det som handler om andre religioner og livssyn, for et slikt bortvalg får konsekvenser for målsettingen for faget som helhet, og for hovedtrinnet.
 
Å utsette hele opplæringen om andre religioner og livssyn til mellomtrinnet, vil si at et helt hovedområde velges bort, og det vil føre til at målet for småskoletrinnet ikke nås. Det kan derfor ikke gjøres uten å bryte opplæringslova. Det kan derfor ikke være dette som foreslås i utkastet til ny læreplan for krl.
 
Hva er det så den omdiskuterte setningen sier? Det går fram av avsnittet Utdanning har revet den løs fra. Det handler om pedagogiske tiltak, nærmere bestemt om differensiert og tilpasset opplæring som er nødvendig for å ta vare på elevene ut fra den religiøse og livssynsmessige bakgrunn de har. Og det handler om tilpassing av undervisningen om religioner og livssyn til elevenes alder og modenhet i begynneropplæringen.
 
Elever i 1.- 4. klasse er ikke modne til å ta imot undervisning om alle verdensreligioner pluss et antall ikke-religiøse livssyn. Det blir et for stort pensum og er for intellektuelt krevende for dem. Forskning både fra Norge og England viser dette - om en trenger forskning for å bli overbevist.
 
Lærestoffet om religioner og livssyn må altså tilpasses småskoletrinnelevenes bakgrunn og modenhet - slik en gjør med lærestoffet i alle fag. Læreplanen sier derfor at de religioner og livssyn som ikke er representert i lokalmiljøet og i distriktet for øvrig, kan utsettes til 5.- 7.klasse. Merk: Det står ikke at alle andre religioner og livssyn enn kristendommen kan utsettes! Og det står ingenting om islam.
 
Hva så med lokalmiljø og distrikt der en ikke finner miljøer eller personer med bakgrunn fra andre religioner og livssyn enn kristendommen? Dersom det finnes slike områder i Norge, kan en heller ikke her velge bort all kunnskap om andre religioner og livssyn. Ellers ville ikke målene for krl-faget nås.
 
Også her må en velge hvilke religioner og livssyn en vil presentere i tillegg til kristendommen på småskoletrinnet. Da er islam og human-etikk naturlige valg, for disse to trossamfunnene er de to største etter Den norske kirke blant registrerte trossamfunn i Norge, med henholdsvis 77.857 og 69.610 medlemmer (ifølge Statistisk sentralbyrås tabeller pr. 1.jan. 2004).
 
Dessuten møter alle norske elever islam gjennom mediene så å si hver eneste dag. "En islamfri skole til 5. klasse", som Utdanning ser for seg at det nye utkastet til læreplan i krl skulle føre med seg, ville være å skjule viktig informasjon om Norge og verden for øvrig for elevene i 1.- 4. klasse.
 
Det ville også være å hindre at flere av målene for krl-faget ble nådd for elever med bakgrunn i kristen tradisjon, nemlig de målene som handler om kjennskap til og forståelse for mennesker som tenker og tror annerledes enn en selv. Og som sagt ovenfor: Dette ville være å bryte opplæringslova.
 
Jeg har ikke vært med på å utarbeide høringsutkastet til ny læreplan for krl, og jeg går ikke med dette god for utkastet som helhet. Men Utdannings nettredaktør Fred Harald Nilsen synes å ha lest det som fanden leser Bibelen, og har fått ¾ side i Utdanningsforbundets fagblad til å presentere lesingen sin. Det kan ikke stå uimotsagt.