Annonse

Steffen Handal mener kommunen må bruke lønn som våpen i kampen om lærerne. - Og lærerne må tåle større lønnsforskjeller, sier han. Foto: Jørgen Jelstad

Handal: – Skru opp lønna ved tilsettinger

Steffen Handal tror lærerne kan godta nye typer lønnsforskjeller dersom det betyr at de får flere kvalifiserte kolleger.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

–  Kommunene sitter med både arbeidsgiveransvaret og forhandlingsansvaret. De har ansvaret for å rekruttere og beholde flest mulig lærere, sier Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet.

Etter at den nye lærernormen ble innført i fjor høst, har kampen om lærerne hardnet til. Handal tror ikke det finnes én oppskrift på hvordan kommunene skal gå frem for å sikre seg flest mulig kvalifiserte lærere, men er klar på at lønn bør brukes som våpen. 

Helt spesifikt foreslår han at kommunene tilbyr høyere lønn ved tilsetting – selv om det kan bety at nyutdannede vil tjene like mye,  eller mer, enn lærere som allerede er tilsatt.

–  Arbeidsgiver har mulighet til å bruke lønn. Tariffavtalene gir rom for det, men de velger altfor sjelden å gjøre det, sier Handal. 

 

Forventer reaksjoner

– Hvordan tror du slike lønnsforskjeller vil bli mottatt blant andre lærere?

– Det vil nok bli reaksjoner. Lærere har alltid vært opptatt av at lønn skal oppleves som rettferdig. Det er forskjeller i dag også, men etter anerkjente kriterier som hvilket ansvar de har, deres oppgaver, kompetanse og ansiennitet. Likevel tror jeg lærere kan godta nye typer lønnsforskjeller, som for eksempel at en nyutdannet får mer enn de selv fikk som nyansatt, dersom det det betyr at de får flere kvalifiserte kolleger, sier han.

– Slike lønnsforskjeller vil også på sikt kunne skape argumentasjon for å heve de andre lærerne.  

 

– For få blir i yrket

Da Handal åpnet representantskapsmøtet tidligere i februar, var lærerrekruttering et tema i hans tale.

Da understreket han at det er kommunene som rår over virkemidlene. Og avviste påstanden om at det utdannes for få lærere i Norge. Hovedproblemet er, mener Handal, at de aldri går inn i yrket, eller at de forlater det. 

– 1500 av 4000 nyutdannede lærere slutter i jobben innen fem år. Det er ikke for få kvalifiserte lærere. Det er bare for få av dem i barnehage og skole, sa han fra talerstolen.

 

Rom og tillit

– Når så mange slutter, hvordan synes du kommunene har gjort jobben sin som arbeidsgiver?

– Igjen, det er store forskjeller, men det er nok nasjonale myndigheter som har satt i gang flest rekrutteringstiltak, ikke kommunene. Ta gruppestørrelsene i skolen som eksempel. I dag varierer lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom kommuner i samme Kostra-gruppe, og enda mer mellom. Noen steder nedprioriteres skolen og tilsetting av flere lærere. Sånn er det faktisk, sier Handal og fortsetter:

– Lærerne selv har oppgitt at de slutter i yrket på grunn av for store elevgrupper, stor arbeidsbelastning, og for lite tid til fag og undervisning. Som arbeidsgiver er det kommunen som må sørge for å unngå dette. De må ta lærerne med på råd og gi dem rom og tillit til å utføre sin profesjon – det de faktisk har studert i fem år, og ikke  detaljstyre arbeidstiden deres.

 

–  Snakkes mer positivt om læreryrket igjen

 – Hva med lærernes egne historier, om lav lønn og høyt arbeidspress. Kan det ha påvirket rekrutteringen på et vis?

– Det var en periode på 80- og 90-tallet hvor fagforeningene stort sett bare snakket om lønns- og arbeidsvilkår. Det kan kanskje ha hatt noen konsekvenser. Vi rekrutterer ikke ved å snakke ensidig negativt, men den manglende lønnsutviklingen har vært så åpenbar at det har vært umulig å ikke problematisere det. Nå synes jeg imidlertid det snakkes mer positivt om læreryrket igjen, og det politiske ordskiftet er bedre enn på lenge. Det blir spennende å se hva kommunen som arbeidsgiver gjør, sier han.

–  Utfordringene er forskjellige på ulike kanter av landet, men å skru opp lønna er et virkemiddel som gjelder over alt. Et annet er at kommunene går i tettere dialog med «sin» lærerutdanning og sjekker med studentene hva de er ute etter. 

 

Tittel i denne saken ble endret onsdag. Ordet "nyansatte" ble erstattet med det mer presise "ved tilsetting". Ingressen er også endret etter at Steffen Handal presiserte overfor Utdanning at han ikke har uttalt at lærere "må godta større lønnsforskjeller", men at han tror de "kan godta nye typer lønnsforskjeller". Redaksjonen. 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!