Utdanningsnytt på Facebook!

Utredningen «Nye sjanser – bedre læring» (NOU 2019:3) ble levert til kunnskapsminister Jan Tore Sanner 4. februar. Medlemmene i ekspertutvalget er enige om at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp er en samfunnsutfordring som krever politiske tiltak, og stiller seg samlet bak de fleste forslagene til tiltak.

– Et av tiltakene vi foreslår er fleksibel skolestart. Vi foreslår også heldagsskole for 1. til 4. klasse. Ikke at timetallet skal økes, men at dagen utvides med mer fysisk aktivitet og anledning til å gjøre skolearbeid på skolen, sier Camilla Stoltenberg under fremleggingen av rapporten.

Forskere håper at ikke rapporten bare handler om kjønn.

 

Kvinnelige lærere

 - Menn med lavere utdanning lever kortere enn menn med høyere utdanning. Andelen som tar høyere utdanning blant menn er på om lag 40 prosent, mens neste 60 prosent kvinner har høyere utdanning.

Utvalget har ikke funnet noen åpenbare årsaker til hvorfor det er så stor forskjell på jenter og gutter.

– Det har vært sagt at det at det er så mange kvinnelige lærere i barnehage og skole som en årsak. Det er ingen grunn til å tro at overvekten kvinnelige lærere har noen innvirkning, sier Stoltenberg.

 

Forskjell i alle samfunnslag

– Kjønnsforskjellene i grunnskolepoeng er det samme i alle samfunnslag. Gutter av både foreldre med høy utdanning og lavere utdanning gjør det dårligere enn jenter med samme bakgrunn. Fordi om gutter med foreldre med høy utdanning gjør det bedre enn de som kommer fra familier med lav utdanning, sier Stoltenberg.

 

 Kort vei til utenforskap

Camilla Stoltenberg overrakte rapporten til kunnskapsminister Jan Tore Sanner og takket for oppdraget, som hadde vært tungt.

– At det er forskjeller på hvor bra jenter og gutter gjør det på skolen er ikke noe nytt, men konsekvensene er større i dag. Veien til utenforskapet er kort, sier Jan Tore Sanner.

Han påpekte at det at jenter gjør det bra, selvfølgelig er bra.

 – Skolen må være klar til å motta de elevene de får, sier Sanner.

 

Fleksibel skolestart

Utvalget dokumenterer at jentene har gjort det bedre i grunnskolen helt siden 1914, og peker på at forskjellene kan ha betydelige konsekvenser senere i livsløpet. Det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i gutters disfavør i samtlige OECD-land, men Norge er blant landene hvor forskjellene i dag er størst.

–  Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen, og vi skal legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats høsten 2019. Stoltenbergutvalgets rapport blir viktig inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen. Utvalget har også mange forslag som vil få plass i meldingen. Blant disse er hvordan vi kan sikre bedre spesialpedagogisk hjelp og spørsmålet om en mer fleksibel skolestart, sier Sanner.