: De måtte alle på talerstolen og legge ned sitt lokallag da nye Sandefjord lokallag ble stiftet 18. oktober. Fra venstre Siv Breitve fra Andebu, Martin Torhaug fra Stokke og Heidi Narten fra Sandefjord. Bare Narten blir med videre som tillitsvalgt i nye Sandefjord.

Nytt lokallag stiftet i Sandefjord

Utdanningsforbundets tre lokallag - Stokke, Andebu og Sandefjord - er gravlagt. På stiftelsesårsmøtet 18. oktober ble nye Sandefjord lokallag født.

Publisert

Dato for sammenslåingen av de tre lokallagene til nye Sandefjord lokallag, er 1. januar 2017.

Men Utdanningsforbundet Sandefjord er ikke først ute med å danne et nytt sammenslått lokallag som følge av Jan Tore Sanners kommunereform.

I Vestfold fylke har allerede Tjøme lokallag og Nøtterøy lokallag slått seg sammen til Utdanningsforbundet Færder.

Disse to lokallagene har gjennomført sitt stiftelsesårsmøte, selv om de to kommunene Tjøme og Nøtterøy ikke blir formelt sammenslått før 1. januar 2018.

 

En ny æra

I sin innledning sa lokallagsleder i Utdanningsforbundet Stokke, Martin Torhaug:

– Først og fremst er en æra er over, og en ny skal begynne. Hva betyr egentlig det?

Hvis vi ser på den parallelle prosessen som har foregått i våre tre kommuner, nemlig kommunesammenslåingen, så har det vært brukt honnørord som at prosessen skal være preget av raushet, en respekt for hverandres ståsted, at det skal bygges noe nytt og at man skal ta med seg det beste fra de tre kommunene.

Men alt har ikke gått på skinner:

– For dem som har fulgt kommunesammenslåingsprosessen tett, så har nok ordene satt seg litt fast i halsen hos en del politikere i våre tre kommuner. Rausheten for hverandres ståsted, som preget prosessen tidligere, er ikke like framtredende. Men ser jeg på vår sammenslåingsprosess i Utdanningsforbundet, så har vi klart å; se framover, utvise en raushet og respekt for hverandres ståsted, ha fokus på at et nytt lokallag skal bygges og ta med det beste fra de tre lokallagene. Og skal Utdanningsforbundet Sandefjord stå sterkt rustet fremover, så må vi vise det i handling fra dag én.

– Selv om vårt mål er å stå sterkt sammen, vet vi ikke helt hvor vi havner. Kommunesammenslåingsprosessen gjør at vi beveger oss i ukjent farvann. Men vi har ideer om hvor vi vil, avsluttet han.

 

Må være med å påvirke

Breitve fra Andebu er opptatt av at Sandefjord lokallag må bruke sin påvirkningskraft:

– Vi som står midt sammenslåingsprosessen ser hvordan administrasjonen nå er i gang med å fylle et innhold i kommunalområdet «Oppvekst og kunnskap» i nye Sandefjord kommune

– Vi ser også at flere av de sentrale politikerne i nye Sandefjord, både de som er i posisjon og opposisjonen, har begynt å jobbe med ulike temaer som engasjerer våre medlemmer og som kan få konsekvenser for det nye kommunalområdet «Oppvekst og kunnskap». Dette er en drømmesituasjon for Utdanningsforbundet Sandefjord. Vi ønsker at det nye lokallaget skal være en synlig bidragsyter og deltager i debatten om oppvekst generelt og om barnehage- og skolepolitikk spesielt, sa hun.

– I heftet «Ny som lokallagsleder» vil de som velges i dag finne en tydelig oppfordring om å jobbe med påvirkningsarbeid og synliggjøring av lokallagets politikk, sa Breitve.

Styringsgruppa er valgt fram til 31.12. 2016.

– Vi håper at det nye styret ser nytten av å bruke oss i en overgangsperiode frem til nyttår. Vi gleder oss til et nytt, proaktivt, konstruktivt lokallag som, utfordrer partiene, setter agendaen for debatt og engasjerer medlemmene, avsluttet Breitve.

 

Må forklare politikerne hva vi ønsker

– I morgen settes bystyret i nye Sandefjord – og til høsten er det valg. Jeg ser positivt på framtiden og tror at vi nå virkelig kan få til noe. Vi må forklare våre politikere hva vi ønsker for nye Sandefjords barnehager og skoler, sa Heidi Narten, fram til nå lokallagsleder i Sandefjord.

Narten brukte sin tid på talerstolen til en engasjert utdanningspolitisk tale. Hun er den eneste av de tre lokallagslederne som fortsetter som tillitsvalgt i nye Sandefjord lokallag.

– God kvalitet i hele utdanningsløpet er noe alle ønsker og er opptatte av. Vi skal starte i barnehagen og jobbe godt og systematisk så flest mulig klarer å fullføre videregående. Vi må fortelle hva vi vet gir bedre kvalitet for barn og elever, nemlig flere lærere i skole og barnehage.

– Skal elevene få økt læringsutbytte, må vi ha flere lærere.

– Flere barnehagelærere gir bedre barnehager og har stor innvirkning på kvaliteten i tilbudet til barna. Det er varslet at en bemanningsnorm for barnehagene kommer på høring til våren. «Regjeringen burde benyttet anledningen til å innføre en norm der halvparten av de ansatte må være barnehagelærere,» sa Steffen Handal i en kommentar til statsbudsjettet. Her kan vi skryte av en del av våre private barnehager lokalt. De er på god vei.

– De siste ti årene har antall elever i klassene på videregående gradvis økt, en klasse kan fort ha en gruppe på 32 elever. Dette skaper store begrensninger i forhold til å få til god tilpasset opplæring og ofte er det heller ikke et tolærersystem i klassene. Elever kan føle seg oversett og være usikre på å stille spørsmål i store klasser. Store grupper kan føre til at elever faller fra.

Narten avsluttet med det hun kalte en gladnyhet fra Stortingsmelding 28, «Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet».

– Jeg leser fra stortingsmeldingen: «Et samfunn i endring krever også en skole som fornyer seg. Regjeringen foreslår derfor å fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg vil den gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen.»

 

Powered by Labrador CMS