– For dem som har innvandret til Norge, så kan den fysiske reisen ha vært noen timers flyreise. Men den mentale reisen er lang, sier Abid Q. Raja. Foto: Marianne Ruud

– Lærere, ta verdidebatten, sier Raja

– Dere som er lærere og rektorer må våge å ta verdidebatten i klasserommet. Det vil koste, men er verdt det, sier Abid Q. Raja (V).

Publisert

– Hvis dere som jobber i skole og barnehage klarer å få elevene til å fullføre skolen, har dere gjort en god jobb. Men dere har ikke skylden hvis det ender galt. Derimot er det deres fortjeneste hvis det ender godt, sa stortingsrepresentanten.

Sist uke møtte han Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til lederfrokost i Lærernes hus.

Steffen Handal åpnet med å sitere fra Abid Rajas kronikk i VG 29. september i år kalt «Hva slags muslim ønsker du å være?» Raja skrev: «Vær hva du vil; sterkt praktiserende og troende, eller ikke-troende, men vær en god norsk borger samtidig! Dette er min utfordring til norske, muslimske ungdommer, særlig til alle de som går på ungdomsskoler og videregående skoler.

Jeg håper samfunnsfagslærene vil bringe denne debatten inn i klasserommet. Dere som er lærere og rektorer må våge å starte debatten med ungdommen, og vise dem at de har mange valgmuligheter her i landet. Det vil koste, men det er verdt det. Norge trenger deres innsats i årene som kommer. Jeg kommer gjerne på besøk i klasserommet og bidrar til debatten om våre felles verdier, og alle verdiene vi har for oss selv.»

 

Er risikofylt å være kritisk

Handal innledet med å si at «vi må ta inn over oss det samfunnet vi lever i».

– Mange lærere har opp gjennom årene gjort sitt for å bygge dette samfunnet. De har dyrket den kritiske tanken, ikke bare i møtet med barn og unge, men også i sitt møte med samfunnet, sa han og fortsatte:

– Min farfar satt fengslet fordi han nektet å undervise under krigen. Det viser at det er forbundet med en risiko å være kritisk. Likevel, vi må fortsette med det, selv om det til og med har kostet liv.

– Vi må dessuten være kritiske til vårt eget arbeid, til hvordan vi forholder oss til barn og unge. Migrasjon er den nye normalen og vi må skape et samfunnsmessig fellesskap. Da må vi tørre å stille de kritiske spørsmålene, ikke bare til dem som er nye i landet vårt, men også til det vi mener er våre egne verdier, understreket Handal og la til:

– Vi kan ikke slå oss til ro med at dette samfunnet bare er slik. Vi skal videreutvikle det bestående. Menneskeverdet og menneskerettighetene står sterkt i alt vi gjør. De rettighetene skal fremmes og forsvares. Menneskeverdets ukrenkelighet er helt grunnleggende. Dette samsvarer også med det lovverket vi forholder oss til. Vi skal ha respekt for den enkeltes egenart og bekjempe undertrykkelse og fordomsfulle holdninger. Vi skal arbeide for likestilling og for likeverd og stå imot press, sa han og viste til Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform.

– Dette er ikke enkelt. Den generelle delen av læreplanen tar for seg det integrerte mennesket i det siste kapitelet. Den snakker om de motsetningsfylte målene. Og den leverer ikke fasiten. Den gir oss som jobber i barnehager og skoler i oppdrag å finne veien selv.

– Jeg mener at de utfordringene Raja tar opp i sin kronikk har betydning i hele utdanningsløpet. Samtaleprosessene er viktige. Det er mulig å tråkke feil. Da kommer konfliktene. Men alternativet er å ikke gå inn i det som er vanskelig, sa Handal.

 

Fra steinkasting til fredens ring

På frokostmøtet oppfordret Raja til dialog. Han fortalte om dialogmøtene han selv tok initiativ til med utgangspunkt i de voldelige opptøyene i Oslos gater i 2009, også kalt Gazaopptøyene.

– Lørdagen etter opptøyene utenfor den israelske ambassaden, bestemte jeg meg for å arrangere et debattmøte på Litteraturhuset. Hit inviterte vi steinkastende ungdom og blant annet tidligere politimester Anstein Gjengedal. Vi snakket om hvordan vold avler vold, sa han.

Raja snakket også om bruk av vold og rusmisbruk som tabubelagte temaer i innvandrermiljøene. Han har selv opplevd å bli slått av faren, noe han har fortalt om til media tidligere.

– Mange innvandrerforeldre tenker at det er greit å slå barna for å oppnå lydighet og respekt, ofte fordi de selv ble oppdratt slik. Men vi vet fra forskning at denne typen adferd ofte går i arv, sa han og la til at det slett ikke er bare innvandrere som slår.

Raja avsluttet med å fortelle historien om en av de mest gjenstridige ungdommene han har møtt på sine dialogmøter. Han var sønn av en imam og hadde et intenst hat mot jøder.

– Flere var engstelige da jeg inviterte steinkasteren til ett av de siste dialogmøtene. Knut Olav Åmås, den gang debattredaktør i Aftenposten, ville se manus. Han gulet ut flere avsnitt og ga tillatelse til å holde resten. Men ungdommen ga blaffen i de gule tingene og holdt alt. Etterpå hadde jeg flere møter med ham for å forsøke å få ham til å endre mening, men jeg ga opp.

Førsteamanuensis Lars Gule overtok. Men også han ga opp, fortalte Raja.

– I 2015 studerte jeg bildene av ungdommene som dannet fredens ring rundt synagogen i Oslo. Da dro jeg kjensel på steinkasteren, sa Raja og la til: – Selv kunne jeg vært en ekstremist hvis det ikke hadde vært for enkelte av lærerne mine i grunnskolen og i videregående.

 

Fikk spørsmål om svømming og leirskole

Raja mener barnehagelærere og lærere bidrar til å gjøre noe med menneskers ryggmargsrefleks.

– Holdninger skal vi diskutere. Men noe vet vi. Demokrati er bedre enn diktatur eller islamisme. Og likestilling er bedre enn kvinneundertrykkelse. For dem som har innvandret til Norge, så kan den fysiske reisen ha vært noen timers flyreise. Men den mentale reisen er lang. Og første generasjon vil kanskje aldri klare å ta den mentale reisen fullt ut.

På spørsmål om muslimske jenter og svømming sa han at spørsmålet er vanskelig: – Noen vil kanskje mene at vi har spilt fallitt hvis gutter og jenter deles i svømmeopplæringen. Men det er tross alt bedre at jentene lærer å svømme, sa han.

Tvang og bøter tror han ikke vil fungere. Raja lærte selv å svømme i voksen alder.

Integrering kan måles gjennom fire faktorer, språk, utdanning, arbeid og lovlydighet. Hvis disse fire faktorene er på plass, så er mye på plass. Men holdninger må diskuteres og utfordres. For hva om jeg ikke deltar på noen fritidsaktiviteter, er jeg godt integrert da? Og hva hvis jeg bestemmer meg for å sverte et annet menneske fordi jeg mener han eller hun er en frafallen?

Han var dessuten klar på at han mener kontantstøtten holder minoritetsspråklige barn hjemme. På spørsmål om deltakelse på leirskole, mener han barna bør få støtte fra skolen til å formidle til sine foreldre hva leirskolen handler om.

– Barn skal ha medbestemmelsesrett og dere som jobber i skole og barnehage må oppfordre til dialog slik at dere får minoritetene på lag. Det er ikke naturgitt at man skal være undertrykt, sa han.

 

Powered by Labrador CMS