Nettbasert språkundervisning gir elevene flere muligheter

• Gerard Doetjes er seksjonsleder ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen.
• Kjetil Idås er daglig leder ved Nettskolen i Vestfold.
• Eskil O. Vestre er nettlærer i japansk ved Folkeuniversitetet i Nordland.

Elever som velger studieforberedende studieprogram har obligatorisk opplæring i minst ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. I dag er elevenes språkvalg i stor grad styrt av skolenes tilbud, som vanligvis består av trekløveret fransk, spansk og tysk. Noen skoler har også opplæring i språk som arabisk, kinesisk eller russisk, men det er heller unntaket enn regelen.

Resultatet er at de tre europeiske språkene dominerer: Hele 97 – 98 prosent av elevene på Vg1 og Vg2 lærer fransk, spansk eller tysk, mens bare 2 – 3 prosent lærer et annet språk. Skolenes begrensete økonomiske handlingsrom setter grenser for språktilbudet på den enkelte skole. Unntaket er de store skolene i byene, som enten hver for seg eller gjennom samarbeid med hverandre er i stand til å tilby språk utover det vanlige.

Det er på tide å få flere fremmedspråk inn i skolen, både fordi mange elever er motivert til å lære nye språk og fordi vi som land har viktige økonomiske interesser i land som ligger lenger sør og lenger øst. Mulighetene for nettbasert undervisning har blitt såpass gode og fleksible at vi kan begynne å bygge opp et digitalt, framtidsrettet og motiverende fremmedspråktilbud. Det er bra for elevene, som får flere språk å velge blant, uavhengig av hvor de bor og hvilken skole de går på. Det er bra for elevenes framtidige arbeidsgivere, som kan glede seg til ansatte som har god språk- og kulturkompetanse. Og det er bra for skolene, som får en mulighet til å styrke fagmiljøer i de sjeldnere språkene, som i dag ofte består av én eller to lærere og derfor er veldig skjøre.

En nettlærer i portugisisk, som til tross for sin status som verdensspråk bare tilbys på to videregående skoler, kan enkelt «betjene» elever med interesse for Brasil, Portugal osv. på skoler i hele landet. Samtidig vil noen av elevene på skolen som har ansatt portugisisklæreren igjen kunne følge japanskopplæringen på en skole et helt annet sted i landet osv. Mulighetene er mange.

Teknologien tilrettelegger for nettbasert undervisning i sanntid ved bruk av webkamera, digitale klasse- og grupperom og enkel tavlebruk. Løsningene kan være tilgjengelige på ulike mobile plattformer og PC-er. Gjennom ansikt-til-ansikt-interaksjon er denne typen teknologi spesielt egnet for språkopplæringen, som krever muntlig språktrening. Ved å nyttiggjøre seg av digital egenvurdering, e-leksjoner og andre arbeidsmåter kan en benytte seg av omvendt undervisning og ha fokus på spørsmål, problemstillinger knyttet til eksempelvis grammatikk og uttale i de synkrone møtene på nettet.

Hvilke følger vil nettbasering av fremmedspråk få for de etablerte språkene fransk, spansk og tysk? Det er vanskelig å vite, men vi regner ikke med at et økt tilbud vil gjøre store innhugg på de europeiske språkene, som tross alt er veldig nære både språklig, kulturelt og geografisk. Dessuten byr nettbasering også på nye muligheter for disse språkene. En rekke fylker samkjører allerede i dag de ikke-obligatoriske fordypningskursene i fransk, spansk og tysk på Vg3. Det betyr at elevene på flere skoler danner en felles nettgruppe. Vi vil våge å påstå at disse kursene, som er viktige både for rekrutteringen til språklærerutdanningen og til eksportnæringen, hadde blitt nedlagt de fleste stedene hvis de ikke hadde vært nettbasert.

En annen mulighet, som kan tilføre den enkelte skole mye nye kunnskap, er nettbasert utveksling av lærere: En ekspert på Østerrike på en skole i Østfold kan enkelt lånes ut for en liten periode til en skole i Finnmark, som på sin tur kan bidra med et opplegg rundt moderne fransk ungdomslitteratur på en skole i Ryfylke osv. I et slikt system kan også gjesteforelesere, for eksempel fra høyere utdanning eller fra næringslivet, lettere bli integrert i språkundervisningen.

Nettbasert fremmedspråkundervisning stiller andre krav til både lærer og elev enn det «vanlig» klasseromsundervisning gjør. Det er viktig at all nettbasering blir forberedt godt, at lærerne får tid til å sette seg inn i metodikk som er egnet for nettundervisning og, ikke minst, at elevene får god oppfølging. Å tilrettelegge for dette i dag er en god investering i framtiden.