Misforstår Dørum?

Men jeg er forbauset over hans blanding av hummer og kanari i innlegget Dørum svarer Wasa, og hans måte å tillegge andre meninger de ikke har. Jeg må først påpeke at jeg ikke snakker om politikk, men pedagogikk. Jeg har aldri nevnt noen politiske parti i mine innlegg. Jeg har nevnt to politikere fordi de uttalte seg om pedagogikk. Pedagogikk er mitt fag. Jeg mener det er viktig at skolepolitikere bør kunne, eller i det minste forstå det, også.

Mitt innlegg gikk ut på å påpeke problemet rundt målrettet vurdering ved karakterer. Ut at det mener Dørum at jeg sier at læring ikke må baseres på "plikt og krav". Her blander han inn to begreper som jeg ikke har tatt opp. Jeg tror at han med krav mener det jeg vil kalle "mål". Det nevner jeg flere ganger. Men jeg legger vekt på begrepet "individuelle, tilpassede mål". Vi skal jo drive med tilpasset undervisning! Det betyr tilpasset undervisning for de faglig flinke elevene og for de faglig svake, og derved tilpassede mål. Dersom han med "plikt" nærmer seg det jeg forstår med at elevene skal "lære å ta ansvar", så er vi kanskje mer enige. Men "lære å ta ansvar" betyr ikke at læreren skal gi fra seg sitt hovedansvar for opplæringen. Det ville vært lurt av Dørum å bruke uttrykk som passer inn i humanistisk pedagogikk som den norske læreplanen bygger på og ikke slike som høre hjemme i en autoritær pedagogikk.

Jeg har ikke vært bekymret for "urettferdige sammenligninger av skoler", som Dørum tror, selv om jeg kanskje burde vært det og. Det som jeg mener er den største bekymringen er urettferdig sammenligning av elever med totalt forskjellige forutsetninger, elever som har vært undervist etter tilpasset opplæring. Det mener jeg ikke hører hjemme i en norsk, humanistisk skole.

Så kommer Dørum med en ren sammenblanding: "Men det er også min (Dørums) oppfatning at karakterer, krav og skriftlige og muntlige tilbakemeldinger faktisk er nødvendig for å få elever til å yte sitt beste og å oppleve mestring." Her blander han målrelatert vurdering (karakterer) og individuell vurdering (tilbakemeldinger) sammen med målsetting (krav) uten å spesifisere det siste og uten å se at elementene motarbeider hverandre. Når det gjelder vurdering, må vi selvsagt både vurdere sammen med elevene og vurdere dem. Vi bør som pedagoger selv vurderes. Men siden undervisningen skal være tilpasset, må også vurderingen være tilpasset. Det er det jeg hevder i mitt innlegg.
Selvsagt er jeg enig med Dørum at en lærer skal ha både en god fagbakgrunn og en god pedagogisk bakgrunn. Det er viktig at det gjelder skolepolitikerne også. Og Dørum trekker seg godt inn med sine to siste setninger. "Jeg står også fast på at god pedagogisk kompetanse er nødvendig for å kunne arbeide med faget og ulike elever med forskjellig bakgrunn og forutsetninger. Det gir autoritet og trygghet hos kunnskapsformidleren som er den som først og fremst skal øke kunnskapsnivået til norske elever og hjelpe dem til å mestre ulike utfordringer." (Uthevet av meg.) Her snakker han om tilpasset opplæring og om tilpasset målsetting. Det er akkurat det jeg og vil ha. Men da må vurderingen også være individuelt tilpasset. Vi må ikke ødelegge motivasjonen til de faglig svake elevene med en målrettet, formell karaktervurdering. Da svikter vi elevene!
Jeg vil avslutningsvis stille to spørsmål til Dørum. Finnes det noen pedagogisk forskning som sier at negativ vurdering gjennom tre år fremmer læring? Mener du det er menneskelig, humanistisk riktig at de faglig svakeste elevene skal gjennomleve tre år i norsk skole, hele tiden med negativ tilbakemelding, selv om man samtidig prøver å oppmuntre dem?