– Mange monterer, bærer og oppbevarer skolefanen feil

Det er 17. mai, og moro skal vi ha det fra morgen til kveld. Men Anne Bakken Sandtveit ville fått mye mer glede av nasjonaldagen om skolene i det ganske land hadde visst hvordan de skal montere og bære fanen riktig.

– Når jeg spør hvorfor fanen ikke er montert riktig, og noen unnskylder det med at de har hatt det travelt, så svarer jeg at det tar like lang tid å montere en fane feil som å montere den riktig, sier Sandtveit.

Tekstilkunstneren og den tidligere formgivinglæreren utdannet ved Statens lærerskole i forming Oslo (SLFO) driver Pink Design, som ligger landlig til i Hvitstein utenfor Sandefjord. Lappeteknikk og design og søm av faner er det Sandtveit liker best å holde på med.

Fanen til Haukerød skole som skal være klar til 17. mai er nummer 32 i rekken av faner Anne Bakken Sandtveit har laget. Foto: Lisbet Jære

Har laget 32 faner

Fra systua forteller Sandtveit engasjert om prosessen med å lage faner. På bordet ligger en skisse til en fane for Haukerød skole i Sandefjord som skal avdukes like før 17. mai. Når den er ferdig, har hun i alt laget 32 faner.

Men Sandtveit er altså bekymret for «fanetilstanden» i Norge, og hun fikk hakeslepp da hun så et klipp fra 17. mai-toget på Skaugum i Akershus på NRK i fjor. En fane som hun hadde laget for en skole, ble båret med baksiden fram i toget.

Sammen med mannen Sigurd bestemte hun seg for å undersøke saken nærmere. I fjor fotograferte de alle skolefanene i 17. mai-toget i Sandefjord.

– Jeg ble vel ikke imponert Vi så for eksempel elever som holdt i selve fanen. Silken kommer til å bli ødelagt, og en fane skal jo henge fritt. Mange var montert feil, snorene hang som et slips foran i stedet for på siden, sier Sandtveit, og legger til:

– Jeg vil ikke oppfattes som ei sinna dame som retter pekefinger, men fanen er jo på et vis skolens smykke. Den må bæres med heder og ære.

Heldigvis var det noen lyspunkt i toget også. Noen dager før hadde Sandtveit holdt foredrag på Unneberg skole, i forbindelse med avdukingen sin nye fane som hun hadde laget. Og lærere og elever hadde fulgt med i timen, fanen ble båret på riktig sett. 

– Jeg har sett så mange eksempler på at det ikke gjøres riktig, at jeg for sikkerhets skyld har begynt å sende e-post til alle skolene jeg har laget fane til og forklarer hvordan den skal monteres, holdes og oppbevares.

Symbolsk betydning

Anne Bakken Sandtveit utarbeider ideen til fanen i samarbeid med en fanekomité på skolen. Før første møte ber hun komiteen tenke over hvilke symboler og elementer de ønsker å ha med.

– Haukerød var veldig opptatt av å ha med den gamle skolen, som er denne gule bygningen. Denne linjen som går tvers over fanen, er takfasaden til den nye skolen, som er hentet fra arkitekttegningene jeg fikk oversendt, sier Sandtveit og peker på skissen av fanen til Haukerød som ligger på bordet. 

Det er mye inspirasjon å hente fra nærmiljøet, og bakerst er lysløypa til Runar idrettslag.

Litt tallmagi hører også med. Sandtveit forteller at en del av symbolikken er at hun kun bruker oddetall, som syv trær, tre fugler.

Navnet på Haukerød skole og årstallet da skolen ble grunnlagt, er klippet ut i gult og sydd på blå bakgrunn, alt i silke. 

– Det er utrolig mye å tenke på når en skal lage faner. Et grundig forprosjekt er viktig for det endelige resultatet.

Trenger historiske bilder

I arbeidet med fanen til Haukerød skole tok hun også kontakt med historielaget for å få bakgrunns-kunnskap om lokalområdet. Helt nederst på skissen er det tegnet en helleristning av et skip.

– Jeg velger ikke den enkleste løsningen. Å få med noe fra historien gir mer tyngde. I området er det mange helleristninger, og det måtte med.

Sandtveit pleier å presentere flere alternative skisser for fanekomiteen. Før fanen er helt ferdig, inviteres rektor og fanekomiteen til systua for et siste overblikk. 

Fanene lages av silke, og bare stoffet koster 3000 kroner meteren.

– Å få laget en ny fane er en kostbar investering, men fanen skal glede elever, lærere, skoleledelsen, foreldre og publikum i mange tiår fremover.

Del av kulturarven

Fanen er en viktig del av norsk historie og kulturarv, men dessverre blir den ikke alltid verdsatt, mener forskerne Nina Volcmar og Per Egil Mjaavatn.

De har skrevet en bok om faner i Trøndelag og forteller til NRK Trøndelag at de har funnet hundre år gamle silkefaner krøllet sammen i et kott eller under en vask.

– Du må huske å skrive at skolene må oppbevare fanen i eget faneskap. Og om det regner på 17. mai og fanen blir våt, må den tørkes før den oppbevares.

Utenfor systua kvitrer fuglene, hvitveisen blomstrer og har bredt seg som et stort hvitt teppe i skogen. Sandtveit lar seg inspirere og syr det hun kaller franske knuter ved å surre sytråd rundt nålen som hun trer i stoffet. Vips har de franske knutene blitt til hvitveis.

– Å lage en fane er en flott jobb. Jeg liker alt, fra selve planleggingsprosessen og møtene med skolen, til det å tegne, designe og fortelle om symbolikken. Hver detalj er viktig, sier Anne Bakken Sandtveit.