Lokale lønnsoppgjør og skolens kvalitet
Adjunkt Inger Marie Eide har utdanning som allmennlærer, og spesialutdanning i engelsk, tysk og svømming. Hun har arbeidet i grunnskolen i over tredve år. I dette innspillet spør hun blant annet om en lokal lønnsprosess bidrar til gjøre den norske skolen
Dersom de lokale personer som gis ansvar i denne prosessen, er profesjonelle, det vil si faglig reflekterte og innsiktsfulle, og utfører sine oppgaver med personlig integritet, da kan prosessen oppleves som rettferdig og meningsfull blant et flertall av skolens fotfolk.
Lokale lønnsoppgjør ville da anspore til en fortsatt konstruktiv innsats. Men der de lokalt ansvarlige ikke holder mål, vil prosessen tvert imot virke ødeleggende på skolens fotfolk, skolens arbeidsmiljø, og til sist: det faglige og menneskelige utbytte elevene vil få av den skolen de må gå i.
Grunnvilkår nummer to for at den lokale lønnsprosessen skal kunne gi en bedre skole, er prosessmessige rutiner som kan skape tillit.
Den menneskelige faktor
Krumtappen i den lokale lønnsprosessen er den enkelte skoles innstilling.
Instansen over innstillingskomiteen må forutsette at rektor og tillitsvalgte har nedlagt et forsvarlig arbeid i sine innstillinger. På det nivå der formell og endelig avgjørelse tas, må vi regne med at den enkelte skoles innstillinger normalt vil bli tatt til følge.
La oss derfor se på situasjonen til disse mest sentrale aktører i den lokale lønnsprosess.
Rektor må være en person med et faglig perspektiv som favner betydelig videre enn de rundskriv hun mottar. Hun må ha stor innsikt på skolens ulike ansvarsområder. Hun må være en person med godt innsyn i det profesjonelle nivå og den profesjonelle innsats til den enkelte lærer ved skolen, og møte den enkelte lærer uten personlige sympatier eller antipatier.
Slike rektorer finnes.
Men i virkelighetens verden må vi også regne med en del rektorer med så grunnleggende profesjonell og personlig svikt at de har liten forsvarsevne mot de ulike krysspress en rektorstilling medfører. En svak rektor vil ofte kjenne seg ubehagelig utfordret ved den blotte tilstedeværelse av lærere med rett profesjonalitet.
Hun vil ha behov for forsvarsmekanismer overfor slike lærere, og i den grad hun våger, vil hun søke å bygge opp et personlig støtteapparat av lærere som skylder henne sin posisjon. Slike avhengige lærere kan virke hemmende på "negative" innspill fra lærerkollegiet for øvrig. For den svake rektor kan derfor en lokal, rektorvennlig lønnsadel bli strået hun kan klamre seg til.
Tillitsvalgte må være en person med samme kvaliteter som den gode rektor, men som hele tiden har klart for seg hvem hun er satt til å tjene.
Slike tillitsvalgte finnes.
Men i virkelighetens verden må vi også regne med tillitsvalgte som fikk dette vervet bare fordi ingen andre i kollegiet ønsket det. Kanskje endatil en person som ser på vervet som et springbrett i sin egen karriere, og derfor unngår virkelig å utfordre de mennesker hun skal forhandle med.
Prosess og tillit
Ulike kommuner fulgte ulike prosedyrer ved fjorårets lokale lønnsoppgjør. Trass i de krav til offentlig innsyn som er kjempet fram i vår tids demokratiske styringsprinsipper for øvrig, var det noen kommuner som valgte en så lukket prosess som de greide å finne juridisk hjemmel for hva angikk den lokale lønnsprosess.
Det er mulig å framstille formålet ved en hemmelig prosess som et hensyn til lærernes eget beste. Men argumentet mangler all overbevisnings kraft. Erfaringer de har gjort i kommuner med en åpen prosess, synes å bestride denne type argument, hvilket vel egentlig sier seg selv. Åpenhet vil aldri gjøre lokale individuelle lønnsoppgjør problemfrie: der vil alltid kunne oppstå uenighet. Men åpenhet kan virke hemmende på den forgiftning av arbeidsmiljøet som følger av den lukkede prosess.
I åpne kommuner gjorde man kjent hvilke lærere som ble innvilget individuelle lønnsopprykk. Videre fikk søkerne greie på hva egen skoles innstilling gikk ut på hva angikk dem selv. Og de som ikke ble innstilt, ble orientert av rektor, som leder av skolens innstillingskommisjon, om på hvilket faglig grunnlag de kom til kort.
I én kommune jeg kontaktet, fortalte skolesjefen meg at søkerne kunne få samtaler med egen rektor, både før og etter lønnsoppgjøret. Ved slike samtaler kunne en søker få råd i forkant om hva vedkommendes søknad burde vise til og/eller dokumentere. Eller en søker kunne i etterkant få drøfte med sin rektor hvordan det ville være klokt å satse videre framover for at læreren skulle kunne styrke sin posisjon til ved et senere lokalt lønnsoppgjør. Slik rådgivning var en naturlig del av de medarbeidersamtaler rektorer likevel er pålagt å avholde.
Åpenhet i prosessen tvinger de ansvarlige til å måtte stå for sine avgjørelser.
Alle vet at det våger og makter de bare i de tilfeller der de har faglig realkompetanse til å vurdere søknadene, og der de følger premisser og prioriteringer som tåler dagens lys.
En åpen prosess, og signalene fra en åpen prosess, kan derfor oppnå tre ting alle gode krefter i skoleverket må ønske, nemlig:
1. mer profesjonelle avgjørelser,
2. mer tillit til skolens ledere,
3. insentiv for lærere til videre profesjonell utvikling.
Ved å lukke denne prosessen, derimot, slipper de ansvarlige å måtte stå for sine avgjørelser.
Eventuell svikt i faglig realkompetanse hos de ansvarlige på innstillende nivå, vil være trygt skjermet mot innsyn. Det samme gjelder deres anvendelse av premisser, og likeså deres prioriteringer,
Alle vet at lukket maktutøvelse gir spillerom for engstelige personer med svak profesjonalitet, men med sterke personlige agendaer. Derfor vil deltakere i en lukket maktprosess lett framstå nettopp slik for verden utenfor. Iblant med urette. Iblant med rette.
Hvem evaluerer?
I den lukkede prosess kommer skoleverkets vedvarende dilemma kanskje tydeligst til syne:
Hvem evaluerer dem som evaluerer skolens virksomhet ?!
Iblant vil en lærer ha tatt seg det bry å bygge opp dokumentasjon av kanskje betydelig omfang om sin innsats over mange år innenfor de gitte søknadskriterier. I slike tilfeller sier det seg selv at det har en svært negativ effekt når det ikke kommer noen respons på at dette i det hele tatt har vært registrert. Enn si at noen i det hele tatt har gitt denne dokumentasjonen noen seriøs vurdering.
Når rektor - arbeidsgivers lokale representant - i et slikt tilfelle bare gir en knappest mulig muntlig beskjed om at vedkommende ikke har nådd opp, og samtidig insisterer på ikke å si mer om den sak "fordi dette er alt en søker har krav på å vite" - slik jeg har kjennskap til vitterlig har skjedd - da er dette opplagt meget uheldig.
Personalpolitisk håndverk som dette gir et sterkt negativt signal overfor en lærer om at vedkommendes tjeneste - eller kanskje vedkommendes person - ikke er verdsatt av arbeidsgiver. Eller av arbeidsgivers lokale representant: rektor.
Samtidig etterlates læreren i villrede om hvilken type faglig innsats - eventuelt: hvilken type personlig atferd (!) - skolens rektor egentlig ønsker å fremme.
Men selve formålet med lokale lønnsoppgjør var jo tvert imot det å skape klare kvalitetsmål for skolens lærere, for så å anspore dem i kvalitetsbyggende retning.
Skoleverkets koldbrann
Konklusjonen må bli at med mindre en kommune har personer av uangripelig profesjonalitet og integritet til å forvalte den lokale lønnsprosessen, vil denne skape mistillit hos skolens fotfolk overfor deres ledere. Først og fremst på nivå av den enkelte skole.
En skoleverkets koldbrann.
Denne prosessen vil påskyndes i samme grad som skolens fotfolk fratas mulighet til innsyn i hvilket nivå av profesjonalitet og integritet prosessen omkring det lokale lønnsoppgjør opererer på.
I de tilfeller der profesjonalitet og integritet måtte være mangelfull hos en skoles tillitsvalgte, vil skolens eneste "vinning" bli at rektor, uansett egen profesjonalitet, gis virkemidler til å få flere av egen skoles lærere til å gå i takt - hennes takt. Men om dette samtidig oppmuntrer skolens selvstendig reflekterende lærere i deres yrkesmessige engasjement, er imidlertid tvilsomt.
Og om dette i det lange løp virkelig vil lette rektors egne arbeidsforhold ved skolen, er også tvilsomt.
Pisa-rapporten konkluderte med at skolens kvalitet sto og falt med lærernes profesjonelle kvalitet. Spørsmålet vårt må derfor være: Hvilken lønnsprosess fremmer den gode lærer?
