For enkelt å snakke om konkurranse

Etter min mening har Anne-Grete Fostås i innlegget "På tide med konkurranse" 4. februar et ganske naivt syn på både kommuneøkonomi og lærerkvalitet. Personlig har jeg mye større tro på "kreative" løsninger som klasser med 40 elever og/eller utstrakt bruk av skoleassistenter til "lette" pedagogiske oppgaver osv.
 
Og hva i all verden er det som får henne til å tro at den enkle, markedsorienterte blåruss-tenkningen som styrer både statlig og kommunal skoledrift er i stand til å gjenkjenne en god lærer? Kan jeg få en varefaktabeskrivelse av den gode læreren forresten? NB - ikke den geskjeftige, men den gode?