Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) 2006

Medlemmer av Sekjonsstyret Grunnskole og Fylkesstyret Oslo har foretatt en sammenlikning av Kunnskapsløftet (LK 06) og Læreplanen 97 (LP 97) med fokus på sammenhengen mellom økte krav og synkende læringsresultater og frafall i grunn- og videregående opplæ

  • Forfatterne er: Aina Skjefstad Andersen (leder Seksjon Grunnskole Oslo), Sissel Garaas (Fylkesstyremedlem Utdanningsforbundet Oslo), Anne Kristine Norum (seksjonsstyret Grunnskole) og Jannicke Bakke Fredriksen (seksjonsstyret Grunnskole).

Vi ønsker en diskusjon og drøfting av de utfordringene som påpekes. Er det hold i vår påstand om at kravene i LK 06 forserer elevens utvikling og således er en (av flere) årsak til synkende læringsresultater blant elevene?

 

 

Vi har foretatt en sammenlikning av Kunnskapsløftet (LK 06) og Læreplanen 97 (L97) og sett at forventningene til hva elever skal kunne, har økt dramatisk. Samtidig opplever mange lærere at det  kan se ut som elevene kan stadig mindre. Dette er en problemstilling vi mener Utdanningsforbundet bør utrede og engasjere seg i. I lys av det økte fokuset på svake læringsresultater, frafall i videregående skole og at dette frafallet begynner i grunnskolen, mener vi det bør settes fokus på hvordan endring i læreplanene har virket inn på elevenes læring: Tross alt er det den rådende læreplanen lærerne underviser etter. Vi mener at Utdanningsforbundet bør alliere seg med læreplanforskere eller andre som studerer menneskers læring, for å finne ut av hva som ligger bak paradokset at ambisiøse mål ser ut til å svekke læringen.

LK06 er en læreplan som beskriver kompetansemål elevene skal nå, ikke kunnskapsmål, og dette ønsker vi å problematisere. I Mønsterplanen 87 (M87) og Læreplanen 97 (L97) er målene annerledes formulert. I M87 er det kunnskapsmål som er hovedfokus, med noen forslag til metoder eleven bør ha vært i gjennom (f.eks arbeide med historiske kilder). I L97 blir verb brukt i forbindelse med kunnskapsmålene, f.eks bli kjent med og ha erfaring med. Målene er delt inn etter hvert årstrinn i L97, med konkrete forslag til hvilken kunnskap eleven bør ha for å oppnå målet (f.eks dramatiske tekster, Ibsen nevnt som forslag).

I LK06 har verbene endret seg, og blitt mer ”aktive”, da det som nevnt er kompetansemål som skal nås. Eksempler på dette er tolke, sammenligne, sammenholde, skrive kåseri, bruke ironi, formulere tolkninger, forstå, vurdere og reflektere. Disse verbene er mer kompliserte og krevende enn de vi fant i L97, hvor det er mer bruk av verb som f.eks  bli kjent med, arbeide med, oppleve, oppdage, utforske, prøve seg fram. I M87 står det ofte ”ha kunnskap om”.

Eksempler:

LK06

L97

RLE 10. trinn

Elevene skal "forklare særpreget ved "…" i forhold til andre religioner.

KRL 10. trinn

Elevene skal få øvelse i å se likheter og forskjeller mellom …….

Norsk 7. trinn

Elevene skal kunne presentere egne tolkninger av personer, handlinger og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk.

Norsk 7. trinn

Lese ungdomsromaner for å oppdage og oppleve, norske og oversatte. Lese, samtale om og framføre dikt og sanger av forfattere som for eksempel………

Norsk 10. trinn

Presentere viktige temaer, uttrykksmåter i sentrale samtidstekster, og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk, fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar.

Norsk 10. trinn

Arbeide med norsk språk- og litteraturhistorie fra 1850 til i dag, og ordne kunnskapen sin om sentrale norske forfattere i perioden. Fordype seg i noen forfattere……..

Norsk 10. trinn

Lese og skrive (…..): artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri.

Norsk 10. trinn

Skrive informative og argumenterende tekster: formell brev og andre sjangre de har brukt for. (….) arbeide med noen avissjangre.

Naturfag 7. trinn

Beskrive kjennetegn til et utvalg plante-, sopp- og dyrearter og forklare hvordan disse er ordnet systematisk (dette betyr vel Linne)

Natur- og miljøfag 6. trinn

Lære om levested og navn til noen sopper og lav og hvilken rolle de spiller i naturen.

Naturfag 7.trinn

Planlegge, bygge og teste mekaniske leker,

beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer.

Natur- og miljøfag 7. trinn

Eksperimentere med hobby-elektronikk og få kunnskap om teknologi for styring og kontroll.

Disse økte kravene som forutsetter økt modenhet blant elevene ser vi i de fleste, hvis ikke alle,

Vi har forståelse for at samfunnets krav til kompetanse er stor, og har endret seg de siste årene, men barn utvikler seg, biologisk og mentalt, på samme vis som de alltid har gjort. Dette mener vi har ført til flere uheldige konsekvenser.

 

Verbene som blir brukt i LK06 fører til en form for metodetvang, lærerne kan ikke selv bestemme hvordan det skal arbeides med de enkelte temaene. Dermed blir det vanskeligere for læreren å tilpasse undervisningen til den gruppa læreren underviser. Det blir mer fokus på ”hvordan” enn på ”hva”.

 

Det er heller ikke beskrevet hvilken kunnskap elevene må ha for å nå det enkelte kompetansemål. Hva skal elevene reflektere, sammenligne, drøfte på bakgrunn av? Hva ligger til grunn for sammenligningen de skal gjøre? Dette blir opp til den enkelte skole og/eller lærer å avgjøre, noe som kan føre til store forskjeller mellom skolene.

 

En mulig konsekvens er også at undervisningen blir lærebokstyrt. Lærebokforfatteren har tatt valgene for læreren om hva som er relevant. Vi vil minne om at det ikke finnes noen godkjenningsordning for lærebøker.

 

En mulig siste konsekvens kan være norske elevers dårlige resultater på internasjonale undersøkelser/prøver. Arbeid med avanserte kompetansemål ,uten at det er definert noe kunnskap har ikke ført til de grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i fagene som var intensjonen med innføringen av LK06.

 

Arbeidsmetoder som tolke, forstå, formulere skal brukes allerede på barnetrinnet, fra 4. trinn og oppover. Vi mener at dette blir å forsere barns naturlige utvikling, de skal oppnå kompetanse i noe  de ikke er modne for.  Vi lurer i den sammenheng på om dette er med på å skape et økt antall skoletapere. Vi har et inntrykk av at det har blitt flere elever med IOP, høyere frafall, mer skolevegring i skolen i det siste. Vi er redd for at flere elever blir ekskludert på et tidlig tidspunkt, fordi kompetansemålene er for avanserte i forhold til det utviklingsnivået barnet er på.

 

Fokuset på avansert kompetanse kan lett gå på bekostning av innlæring av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Man må ha kunnskap om samfunnet vi lever i og det norske språk før man kan skrive et kåseri eller sammenligne vår kultur eller religion med andres. Neglisjeringen av dette faktum har antagelig ført til dårligere undervisning, og derigjennom svakere elevresultater og muligens økt frafall. Men dette er antagelser fra oss. Om Utdanningsforbundet engasjerer eller allierer seg med læreplanforskere og /eller læringspsykologer, kan antagelsen bli bekreftet eller avkreftet.