Kunnskap er makt!
Lederen av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité, Ine Marie Eriksen (H), har en interessant artikkel med overskriften Kunnskap er makt! i Utdanning (1/06).
I denne artikkelen avsløres forskjellen mellom en borgerlig-konservativ oppfatning av kunnskap og en sosialistisk politisk-filosofisk refleksjon over samfunnet og kunnskapens rolle i et historisk perspektiv.
Det borgerlige syn er preget av en statisk oppfatning av samfunnet og dermed også av kunnskapens rolle. Den konservative vil nok forandring eller utvikling, men det er for å bevare det etablerte.
For en sosialist er hegemonibegrepet helt sentralt i forståelsen av kunnskapens rolle. Kunnskapen er nøye knyttet til det som skaper og opprettholder et bestemt hegemoniforhold.
I vårt samfunn er det borgerlig-kapitalistiske system ”hegemonialt”. Et viktig instrument i opprettholdelsen av dette hegemoni er skolen og den kunnskap den formidler.
For en sosialist vil det hele bli snudd opp ned: pedagogikken (og kunnskapen) vil være et politisk/ideologisk instrument for å forandre samfunnet.
Dette betyr ikke at samfunnets problemer ”pedagogiseres” og dermed nøytraliseres. For en sosialistisk pedagog må de samfunnsmessige motsigelser alltid være utgangspunkt for en bedømmelse av hva som skjer i skolen (pedagogikken).
Disse er et produkt av den historiske utvikling og må studeres ut fra ønsket om å forstå hva som egentlig skjer, for derigjennom å bidra til at menneskene selv kan bli subjekter i sin egen frigjøring. Det var denne oppgaven Marx viet sitt liv til.
Men vil ikke dette ”politisere” skolen? Jo, selvfølgelig. Som sagt ovenfor er skolen et av de viktigste instrumenter i den herskende klasses ønske om å reprodusere seg selv og sitt eget hegemoni. Derfor er kampen om samfunnet også en kamp om skolen og dens innhold.
Politikk og pedagogikk er begge nøkler i den historiske utvikling. Politikken skaper de rammer pedagogikken må handle innenfor. Det er pedagogikkens oppgave å forme(danne) de mennesker som skal leve og handle innenfor de rammer politikken skaper.
Pedagogikkens oppgave er tvedelt: danning eller fostring (Som Gramsci ville formulere seg) og utdanning – dvs. kunnskapsformidling. Men begge er de instrumenter i den samfunnskampen skolen er en del av. Ja, kunnskap er makt. Men hva skal denne makten brukes til?