Matematikk i koronatider:
«Man kan slå på stortromma og virkelig vise matematikkens ekstreme viktighet i folks liv»
Hun anbefaler mattelærerne å heve blikket og dra de store linjene. – Det kan vekke en del hoder som ellers ikke ville hengt med, sier Vibeke Gwendoline Fængsrud.
Publisert
Sist oppdatert
– Dette er en gullalder for å kontekstualisere matematikk, lære bort naturvitenskapelig tenkning og vise hvordan samfunnet er bygget på matematiske modeller, sier Vibeke Gwendoline Fængsrud. Hun er matematikklærer og daglig leder i House of Math som tilbyr privatundervisning.
Hun anbefaler mattelærerne å heve blikket og dra de store linjene.
– I disse dager kan man være en fantastisk motiverende realfagslærer, for man kan sette matematikken i kontekst og vise hvorfor faget er så spennende. Det handler om å løfte hodet opp fra den klassiske skolematematikken, se det store bildet og trekke skolematematikken inn i det. Hvordan kan elevene bruke det de har lært, sier Fængsrud.
Kan bruke nyhetsartikler
Hun viser til hvordan elever ofte spør «hva skal vi med matte?».
– Jo, du skal forstå verden rundt deg. Hvorfor politikerne nå tar de valgene de tar. Å skjønne den grunnleggende matten du lærer på ungdomsskolen og videregående, setter deg i en posisjon til å forstå samfunnsdebatten som nå pågår, sier Fængsrud.
Hun sier lærere kan la elevene lese avisartikler og diskutere hva slags matte de trenger for å skjønne hva det står i artikkelen.
– Man kan ta for seg en påstand og spørre hva må vi vite her? Hvilket kapittel i boka er det? Gjør det relevant og få elevene til å skjønne hvorfor dette er viktig å kunne, sier hun.
Hun ønsker seg mattelærere som skaper diskusjoner, slik en lærer vil gjøre i en samfunnsfagtime.
– Det kan vekke en del hoder som ellers ikke ville hengt med. I disse tider kan man slå på stortromma og virkelig vise matematikkens ekstreme viktighet i folks liv, sier Fængsrud.
Etiske diskusjoner
Det er også mulig å ta opp etiske diskusjoner, som hvordan man verdsetter et liv.
– Statistisk sentralbyrå har målt verdien av et liv i Norge til 34,5 millioner kroner. Men hvor kommer det tallet fra? Noen sier at man ikke kan sette en pris på et menneskeliv, men det har vi allerede gjort. De som er minst glad i matte kan få sving på interessen med slike store spørsmål, sier Fængsrud.
Hvordan man beregner risiko er også et brennaktuelt tema.
– Jeg er selv hjerteoperert, og dermed har jeg nå økt risiko for alvorlig sykdom. Men hva er risiko? Da er det også matematiske modeller elevene kan se på. Og hvordan tar mennesker beslutninger under usikkerhet? Det er så mye man kan ta tak i som realfagslærer nå, sier Fængsrud.
