Kunnskapsminister Guri Melby (V) ser behovet for å rydde opp i usikkerheten rundt når elevene skal få undervisningsopplegg mens de er hjemme på grunn av smittevernreglene.
Kunnskapsminister Guri Melby (V) ser behovet for å rydde opp i usikkerheten rundt når elevene skal få undervisningsopplegg mens de er hjemme på grunn av smittevernreglene.

Vurderer nasjonal veileder for når skolen må gi elevene hjemmeskole

Kunnskapsminister Guri Melby vil rydde opp i usikkerheten hos skoleeiere, foreldre og lærere.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken har debatten rast om hvilke plikter og rettigheter som gjelder når elevene må være hjemme med forkjølelsessymptomer.

– I kjølvannet av debatten som har gått denne uka er det blitt tydelig at både skoleiere, foreldre og lærere er usikre på hva elevene har rett på, og hva skolene plikter å gjøre når elevene må holdes hjemme på grunn av smittevernreglene, sier kunnskapsminister Guri Melby.

– Vi vurderer nå om vi skal lage en definisjon for hva som er langvarig fravær, som utløser en plikt om at skolene må tilrettelegge for opplæring for elevene, og om vi kan veilede bedre fra nasjonalt hold. I dag ligger det diverse råd på nettsidene til Utdanningsdirektoratet, nå går vi gjennom dem for å se om det er godt nok, sier Melby.

Hun sier det er viktig å avklare hvilke situasjoner skolene skal gi alternativ opplæring og hvordan den skal gjennomføres.

Les også: Melby: – Ansvaret skal ikke ligge på den enkelte lærer

Hisset på seg lærerne

Tre dager har gått siden kunnskapsministeren hisset opp Lærer-Norge etter et intervju med TV 2.

Saken handlet om en mor som etterlyste undervisningsopplegg fra skolen når barna måtte være hjemme med fra skolen med lette forkjølelsessymptomer.

– Det kan ikke være slik at læreren nedprioriterer de elevene som må gå hjem. Det er viktig at også de får et godt tilbud og dersom det betyr at man har mindre tid til de aktivitetene som foregår på skolen, så må det nesten bli slik, sa Melby da.

Nå ønsker hun å unnskylde og presisere overfor lærerne:

– Jeg burde vært tydeligere på at det er skoleeiers og skoleleders ansvar å sørge for at elever får den oppfølgingen de trenger. Mange oppfattet det som at jeg pekte på enkeltlærere. Det var en klønete uttalelse fra min side. Jeg forventer ikke at lærere skal drive dobbeltarbeid, og jeg har aldri sagt at de plikter å gi elevene digital undervisning når de er hjemme med lett forkjølelse, sier hun.

– Betyr det at barn som må være hjemme i noen dager fordi de hoster, ikke kan forvente å få noe undervisningsopplegg de dagene?

– Kortvarig skolefravær utløser ingen spesielle plikter eller rettigheter. Men vi har et regelverk som legger opp til skjønn, og det er krevende. Mens noen elever kan være borte fra skolen i to-tre dager uten at det gjør noe, kan selv litt fravær ha konsekvenser for andre. Vi tar nå en gjennomgang av retningslinjene, og min generelle oppfordring til skoleeiere og skoleledere er at de må sørge for at de har noe i bakhånd for elever som ikke er på skolen ettersom det kan bli mye fravær på noen elever denne høsten. Man kan risikere at hele klasser er borte om gangen, da skal skolene ha en plan for hva de gjør i de situasjonene.

– Tror du reaksjonene som kom denne uken skyldes uttalelsen din på tirsdag eller noe annet?

– Jeg tolker reaksjonen dit at den handler om en frustrasjon over at lærerne har tøyd strikken og ikke fått nok anerkjennelse for det. Det er forståelig. Jeg har forsøkt å bruke alle anledninger til å skryte av innsatsen den enkelte ansatte, skoleledelse og skoleeiere har gjort, og fortsatt gjør. Omverden tenker kanskje at nå er ting tilbake til normalen i skolen, men faktum er at lærerne bruker mye tid på overholdelse av smittevernkravene. Nettopp derfor ble min uttalelse så klønete. Jeg fikk ikke frem at jeg har sympati med dem.

Les også: Vil ikke ha vikarer i frykt for korona-smitte

Forvirring

Intervjuet denne uken er ikke første gang kunnskapsdepartementet uttaler seg om hva som forventes av undervisningsopplegg for elever som må være hjemme.

I en pressemelding i juli oppfordret statssekretær i Kunnskapsdepartementet Grunde Kreken Almeland skolene til å bruke det handlingsrommet de har, slik at elevene får en best mulig skolehverdag.

I pressemeldingen heter det at "for elever som har milde eller ingen symptomer på sykdom, men som likevel må holde seg hjemme, kan skolene for eksempel vurdere en ordning hvor elevene utfører organisert studiearbeid hjemmefra etter avtale med faglærer eller rektor".

"Slike løsninger vil gjøre at elever med milde symptomer kan holde seg hjemme, men likevel gjøre skolearbeid", uttalte Almeland, men tilføyde at det er viktig at slike løsninger ikke skal være langvarige.

– Nå sier du derimot at kortvarig fravær ikke utløser noen rettigheter om opplæring?

– Vi må skille mellom hva skolene har kapasitet til å tilby av hjemmeundervisning når elever er borte en dag eller to, og hva de har krav på seg til å gjøre når fraværet er hyppig eller over lengre tid. Det er her vi ser det er behov for en oppklaring, sier Melby.

– Jeg kan bare understreke at jeg ikke mener at lærerne skal jobbe mer enn det som er normalt i den situasjonen vi er i, men at skolene må ha en plan for undervisningsopplegg dersom elever får mye eller langvarig fravær. Dette kan imidlertid være lavterskelløsninger som ikke vil kreve det vi kaller dobbeltarbeid. Hvordan skolen velger å organisere det, om de bruker ressurser på ferdiglagde opplegg eller om de lager et opplegg selv, det må de selv finne ut av.

– Ingen grunn til kutt

– Apropos ressurser. Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, kalte uttalelsen din på tirsdag for "uakseptabel" og pekte på at mange skoler og kommuner fremdeles ikke er kompensert for de ekstrautgiftene de har hatt i forbindelse med korona. Du har tidligere svart at man jobber med å få oversikten. Hvorfor tar det så lang tid?

– Tar det lang tid?

– Svaret har i alle fall vært det samme siden før sommeren?

– Hvis vi skulle basert oss på tallene fra mai, så hadde de vist at mange kommuner hadde brukt mindre penger på skole denne våren, ettersom de var stengt i flere uker. Derfor må vi se på utviklingen over tid, og det er komplekst. Noen kommuner, spesielt de med lokale smitteutbrudd, har hatt ekstrautgifter til skyss, vikarer, ekstra lokaler eller i eldreomsorgen. Mens andre steder har man på langt nær hatt like høye utgifter. Arbeidsgruppa som kommunaldepartementet har satt ned skal komme med sitt grunnlag i midten av oktober, sier Melby og fortsetter:

– Vi har hele tiden vært opptatt av å trygge kommunene. De skal bli kompensert og det er ingen grunn til at de skal kutte i for eksempel skole nå. Påstanden om at de ikke har fått noen midler eller noen betryggelse er rett og slett ikke sann.

Les også: Me kan ikkje laga gull av gråstein!

Oppmøteplikt

Forrige uke etterlyste Senterpartiets Marit Knutsdatter Strand en oppklaring for hvilket handlingsrom skolene har for å gi særskilte opplegg for enkeltelever.

Strand var kontaktet av foreldre i en bydel i Oslo, som var bekymret for å la barna la bussen på grunn av høye smittetall. Skolen ønsket å komme dem i møte med alternativt undervisningsopplegg, men fikk beskjed av Utdanningsdirektoratet om at det ved gult smittenivå på skolene, er det oppmøteplikt. I et skriftlig spørsmål til Melby ville Strand vite om "statsråden vil ta initiativ til å endre reglene slik at skolen lokalt kan finne praktiske og fleksible løsninger som både ivaretar elevenes sikkerhet og opplæringsplikten?"

– Du har sendt ditt svar til Strand nå, og der leser jeg at skolene derimot ikke har rom til å lage alternative undervisningsopplegg for elever dersom foreldrene selv ønsker å holde hjemme. Er det korrekt?

– De som har reelle grunner til ikke å møte på skolen, der eleven selv eller noen i nær familie er i risikogruppa, skal få egne undervisningsopplegg som de kan følge hjemmefra. Det plikter skolen å lage. Men vi har et faglig grunnlag for å si at det ellers er trygt for barn å gå på skolen og ta bussen dit. Jeg er mer bekymret for en situasjon der foresatte skal få bestemme at elevene er hjemme uten en god medisinsk begrunnelse, sier Melby.

Hun viser til hva som skjedde i Finland da de åpnet skolene igjen med frivillig oppmøte.

– Det var en svært liten prosentandel som faktisk møtte opp. Hadde vi gjort det samme da vi åpnet skolene i april, frykter jeg hva slags tall vi hadde fått, og jeg er mest redd for at de barna som har aller størst behov for å være på skolen ville vært de som ble holdt hjemme. Da må vi heller jobbe for å trygge foreldrene, og sørge for at barna kan få en så normal og god skolehverdag som mulig.