Klimakrisen fordrer en stor innsats i arbeidslivet – vi skal gjøre vårt

Uke 39, fra 20. til 27. september, ble kalt Global Week of Climate Action, og FNs generalforsamling holdt et toppmøte om klima i New York. Klimauka begynte og sluttet med klimastreiker over hele verden. Millioner har allerede vært ute i gatene, enten i uke 39 eller tidligere.

Fagbevegelsen er blitt utfordret til å delta, og mange fagorganiserte har tatt utfordringen. Flere av oss har deltatt i markeringer. Vår egen internasjonale sammenslutning, International Trade Union Confederation (ITUC), støtter aktivt opp om elevenes demonstrasjoner. Likevel har ikke vi, som Unio-leder og ledere av fagforeningene i Unio, oppfordret medlemmene våre til å streike. Det betyr på ingen måte at vi tar lett på situasjonen. Vi ser det store alvoret, og vi står klare til å ta vår del av ansvaret. Vi ønsker å bruke våre krefter til å gjøre samfunnet mer bærekraftig gjennom arbeidet vårt, både som profesjonsutøvere og som tillitsvalgte.

Vil bruke arbeidsplassen

Unio har nærmere 370.000 medlemmer med høyere utdanning, fordelt på 13 forbund. Gjennom sin profesjonsutøvelse kan våre medlemmer bidra aktivt til den omstillingen vi må gjennom. For eksempel kan lærere gi elevene sine forståelse for klimarelatert statistikk og erfaringer med konkrete klimatiltak på skolen. Sykepleiere og andre i helsesektoren kan jobbe med helseberedskap knyttet til forurensning og ekstremvær, forskere kan gi oss ny kunnskap om klimaendringer og klimatiltak, og maskinister kan bidra til en økt bruk av utslippsfri teknologi. Lista er lang.

I tillegg til det vi kan gjøre gjennom profesjonsutøvelsen vår, kan vi bidra gjennom vårt apparat av tillitsvalgte. Hvis det skal bygges et nytt sykehjem, eller gjøres innkjøp i politiet, eller hvis transportløsninger for ansatte er oppe til diskusjon, kan våre tillitsvalgte bidra til at det velges bærekraftige løsninger.

Alle våre tillitsvalgte er naturligvis ikke eksperter på alle typer klimatiltak, men vi vet mer enn nok til å kunne stille spørsmål: Skal vi ta tog i stedet for fly på neste planlagte jobbreise? Skal vi gjøre det enklere å ha videomøter? Er det på tide å redusere inntaket av kjøtt? Kan vi legge solcellepanel på taket?

Partssamarbeid

Vi ønsker å samarbeide med arbeidsgiverne om klima- og miljøtiltak. Både på hver enkelt arbeidsplass og på nivåene over; kommunalt, regionalt og nasjonalt. Vi er nødt til å finne løsninger lokalt for å lykkes globalt. Norge har forpliktet seg til å nå bærekraftsmålene innen 2030 og er helt avhengig av en stor innsats i alle sektorer. Noen steder skjer det mye positivt allerede, men vi ser et stort potensial for å la hensynet til klima og miljø i større grad prege arbeidet vårt og arbeidsplassene våre.

Det lederne for KS, NHO, Virke, YS, Akademikerne, LO og Unio skrev i en felles kronikk i 2017 er blitt enda viktigere og tydeligere nå: «Veien til et bedre klima starter i arbeidslivet, og vi som jobber der har ansvar for å finne de gode løsningene sammen.»

Vi mener at hovedavtalene i alle de ulike tariffområdene må slå fast at klima- og miljøtiltak skal være en del av partssamarbeid og medbestemmelse og bidra til å nå bærekraftsmålene. Som det sto i kronikken fra 2017: «Ønsker vi grønn omstilling må den forankres på arbeidsplassen».

Rettferdig omstilling

I Norge har vi tradisjon for å sette samarbeid i sentrum, og for å bruke trepartssamarbeidet når det er behov for omstilling. Det gjør oss ekstra godt rustet for å finne løsninger som er gode og som oppleves rettferdige.

For den internasjonale fagbevegelsen har rettferdig omstilling vært et mål i mange år. Da Paris-avtalen ble vedtatt i 2015, ble en rettferdig omstilling i arbeidslivet et mål også der. De siste månedene har debatten for alvor blusset opp her i Norge: Omstillingen til et mer bærekraftig og klimavennlig samfunn må skje på en måte som tar sosiale hensyn. Hvis klimatiltak rammer skjevt, slik at noen bare vinner, mens andre bare taper, vil vi ikke lykkes.

Myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene må skape en tydelig forbindelse mellom forskningspolitikk, arbeidslivspolitikk og sosialpolitikk i klimaarbeidet. Vi må også jobbe for å sikre at viktige veivalg gjøres i demokratiske fellesskap.

De voksne må reagere

Alle de unge som har deltatt i klimastreikene, gjør sterkt inntrykk. Det er motiverende å se den store oppslutningen, samtidig som det er ubehagelig å erkjenne at voksengenerasjonens valg har gjort klimastreikene nødvendig.

Budskapet fra Greta Thunberg og alle de andre ungdommene som holder appeller eller løfter sine plakater er tydelig. De mener, med rette, at de voksne har sviktet. De streiker for å vekke oss til handling. Det er oss de unge peker på.

Innspillet sto på trykk i Dagbladet 27. september 2019.