30. august 1967: Elevene ved Norsk Forsøksgymnasium gjør klar til skolestart. De sørger selv for innredningen, snekrer bokhyller, tigger bøker fra forlagene, og skal sy gardiner før åpning og omvisning. Arkivfoto: John Myhre / Aftenposten
30. august 1967: Elevene ved Norsk Forsøksgymnasium gjør klar til skolestart. De sørger selv for innredningen, snekrer bokhyller, tigger bøker fra forlagene, og skal sy gardiner før åpning og omvisning. Arkivfoto: John Myhre / Aftenposten

50 år siden Forsøksgym startet

De aller første elevene startet på Forsøksgymnaset i Oslo 30. august 1967. Skolen ville ha blitt 50 år i dag, men ble nedlagt i 2004.

Men for dem som gikk der var det allikevel grunn til å feire, og jubileet ble markert sist helg av 400 tidligere elever og ansatte.

Standupkomiker Shabana Rehman var elev ved skolen fra 1995 til 1997. I et intervju i Dagbladet sier hun: «Jeg var i en spesiell livssituasjon på videregående skole, derfor passet Forsøksgymnaset perfekt for meg. Det er en skole hvor du blir individ.»

Tidligere elev Berit Reiss-Andersen ble intervjuet av Advokatbladet i 2013, etter at hun var blitt Arbeiderpartiets medlem i Nobelkomiteen.

– Som de aller fleste andre som gikk på Forsøksgymnaset den gang, ble det dårlige karakterer i de skriftlige fagene som privatist. Men vi var til gjengjeld meget gode i de muntlige fagene. Vi lærte så mye annet. Jeg var og er fremdeles sjeleglad for at det ikke fantes noe gymnas på Nesodden da jeg vokste opp. Vi måtte til Oslo med båten fra vi var 16, og jeg hadde det helt strålende på Forsøksgym på Hammersborg. Vi hadde gode, engasjerte lærere. Ekte lærere som hadde oppriktig glede av å formidle det de var opptatt av. Vi samarbeidet i grupper, noe som var helt nytt på et gymnas. Vi lærte å ta ordet i forsamlinger, også det helt nytt.

 
Alternativ skole

Forsøksgymnaset i Oslo (FGO) var en videregående skole i Oslo i årene 1967 til 2004. Forsøksgymnaset ble etablert som et alternativ til den ordinære videregående opplæringen. Åpent skoledemokrati, større grad av fritt fremmøte og en fagkrets med store valgmuligheter var kjennetegn på skolen. «Allmøtet» var skolens besluttende organ. Skolen hadde ikke eksamensrett, og elevene tok eksamen som privatister.